Norge – verdens største skogvokter

Ved å investere store summer i brasiliansk regnskog kan Norge bli verdens største skogvokter. Vår finansielle posisjon gjør det både logisk og mulig å investere svært mange penger i verdens eldste skoger. Kostnadene vil være overkommelige. Det er faktisk oppnåelig for Norge å redde en betydelig del av verdens regnskoger, viser Mandag Morgens beregninger.

Dersom avskogingen av verdens regnskoger fortsetter i samme hastighet, vil den siste regnskogen forsvinne i løpet av et par generasjoner. Trusselen om total fjerning av verdens regnskoger er paradoksal, all den tid vi vet at verdiene som finnes i regnskogene er enorme. Det grunnleggende problemet er at mange av verdiene som regnskogene skaper, fordeles på alle jordens innbyggere, ikke bare dem som eier skogen. Skogeierne vil imidlertid få all inntekt av hugst. Skogeiernes lønnsomhetskalkulasjon vil dermed være en annen enn samfunnets. Det praktiske problemet blir betydelig større når store deler av fordelene ved at regnskogen bevares, ikke engang tilfaller innbyggerne i det landet regnskogen ligger i.

Når hele verden har nytte av regnskogens «tjenester», må alle betale prisen også, ellers blir «produksjonen» av tjenestene for lav. Hittil har moralske formaninger vært det vanligste virkemiddelet Vestens regjeringer bidrar med for å redusere avskoging. Myndighetene i land med regnskog oppfordres til å frede skogen. Oppfordringene kommer fra aktivistorganisasjoner og myndigheter i land uten regnskog, fortrinnsvis i velutviklede land som Norge.

I tillegg til moralske formaninger er det etablert et sertifiseringssystem, som skal gjøre det mulig for vestlige forbrukere å velge økologiske produkter. Det viktigste internasjonale sertifiseringssystemet er Forest Stewardship Council (FSC), som har fastslått 56 kriterier for velstyrte skoger. Blant disse kriteriene er vedlikehold av skogen, påvirkning på miljøet og respekt for urfolks rettigheter. Selv om det er ti år siden FSC ble etablert, er det fremdeles under 3 prosent av verdens skoger som er FSC-sertifisert. Over 90 prosent av den sertifiserte skogen ligger i industriland, skrev forsker Lars Gulbrandsen ved Fridtjof Nansens Institutt i tidsskriftet Environment i sommer. Logikken i sertifiseringssystemet ligger i at ved å kjøpe møbler som er øko-stemplet, slipper forbrukerne den dårlige samvittigheten de måtte pådra seg ved å kjøpe treprodukter.

Moralske oppfordringer og systemer for salg av god samvittighet er alltid velmente, men i det lange løp vil de komme til kort. Tunge materielle interesser vinner alltid over gode hensikter. Hvis Norge virkelig vil bevare regnskogen, må vi derfor la handling følge ord og kjøpe regnskog.

Et slikt tiltak må imidlertid underlegges de vanlige avveiningene mellom nytte og kostnad, i tråd med den effektive tradisjonen i norsk politisk virkelighet. På kostnadssiden står prisen på skog. Det er svært vanskelig å estimere prisen på regnskog, men et holdepunkt gir en aktivistgruppe av akademikere ved universitetet i Pennsylvania, som for tiden kjøper 56 kvadratkilometer regnskog i Costa Rica. Denne gruppen skal betale i overkant av 500.000 kroner per kvadratkilometer, noe som er høyt.

Pengegevinsten ved å investere i regnskog vil direkte komme fra lavere utslipp av CO2. Brenning av regnskog i Amazonas stod i fjor for 3 prosent av verdens samlede CO2-utslipp, tilsvarende 8.500 tonn per kvadratkilometer regnskog. Verdien av en utslippskvote for CO2 er nå om lag 170 kroner. CO2-verdien av en kvadratkilometer regnskog er da nesten halvannen million kroner. Dersom brasilianske myndigheter klarer å sannsynliggjøre at et areal regnskog ville blitt nedbrent uten at norske myndigheter hadde kjøpt området for bevaring, kan Norge på visse vilkår få godskrevet CO2-kreditter.

Norge slipper for tiden ut 5 millioner tonn CO2 mer enn vi har forpliktet oss til å gjøre i Kyoto-protokollen. Kjøp av CO2-kvoter for å dekke dette utslippet vil koste anslagsvis 700 millioner kroner. Hvis den samme summen ble brukt på å kjøpe regnskog i Brasil, ville man kunne reddet 1.300 kvadratkilometer hvis området kostet det samme som i Costa Rica.

Hvis norske myndigheter tør å bestemme seg for å bruke 700 millioner i året, ville det være bedre å spytte inn hele summen først som sist. Ved en rentesats på 4 prosent, tilsvarer 700 millioner kroner i året en engangssum på 17 milliarder kroner. For en slik sum kunne Norge, med priser som i Costa Rica, kjøpe 33.000 kvadratkilometer regnskog, tilsvarende halvannet års avskoging i Brasil. 17 milliarder kroner tilsvarer om lag Norges årlige u-hjelp, eller litt over halvparten av hva norske boligeiere årlig subsidieres med ved fraværet av formuesskatt og gevinstbeskatning på boliger.

I tillegg til reduserte utslipp, vil et norsk kjøp av større mengder regnskog kunne være fødselshjelp til en norsk legemiddelindustri. Det anslås at 30 prosent av medisinene som selges i Vesten helt eller delvis bygger på organismer som er funnet i regnskogen. Det er også anslått at 1 prosent av regnskogens arter er analysert grundig. Selv om disse tallene kan overdrive det faktiske potensialet, er det hevet over tvil at det kommer til å bli gjort viktige medisinske oppdagelser i Brasils jungel også i fremtiden. Et strategisk samarbeid mellom Norge og Brasil for å redde regnskogen, vil være en god basis for å ta del i fremtidens medisinske oppdagelser.

Myndighetene eier tre firedeler av regnskogen i Brasil, og private aktører resten. De private aktørene er underlagt sterke restriksjoner for hvor mye de kan hugge, men brudd på disse blir det ofte sett mellom fingrene med, og avskogingen ble fordoblet fra 13.000 kvadratkilometer i 1997 til 26.000 i fjor. I år ser det imidlertid ut til at avskogingen halveres, til det laveste nivået siden 1991, viser nye tall fra Brasils romforskningsinstitutt. Regnskogfondet forklarer dette blant annet med at myndighetene har innført strengere tiltak mot brudd på reguleringene. «Dette viser at myndighetene i Brasil har muligheten, om de virkelig vil, til å stå imot ulovlig avskoging utført av store landeiere og kriminelle bander,» sier Jan Thomas Odegard i Regnskogfondet.

For at brasilianske myndigheter skal vinne sin kamp for regnskogen, vil holdbare og varige løfter om finansiell støtte være uunnværlig. Selv om det kan være lite hensiktsmessig å blande inn moralske argumenter i økonomiske spørsmål, kan det også anføres at Norge av moralske grunner bør påta oss en ekstra byrde ved å ta vare på regnskogen. En av grunnene til at regnskogen bør bevares er jo verdens oljeetterspørsel, som bringer Norge 17 milliarder kroner i eksportinntekter – hver fjortende dag. Etter den nylig avsluttede valgkampen var det flere kommentatorer som savnet de store visjonene. Å redde Brasils regnskog for de neste generasjonene må karakteriseres som visjonært. Dessuten er det effektivt.

Av Øystein Sjølie

Journalist i Mandag Morgen

Tekstboks:

Mandag Morgens debattserie

I en serie artikler vil Mandag Morgen i høst med jevne mellomrom sette av denne plassen i Ukebrevet til konkrete forslag til politiske reformer. Målet er å ta opp og skape konstruktiv debatt om løsninger på problemer som berører norske ledere og beslutningstakere såvel som det politiske Norge. Disse artiklene har stått på trykk så langt:

• Gratis barnehage til alle, nr. 27, 2005.
• Håndverkere på korttidsopphold, nr. 25, 2005.
• Morgendagens suksessoppskrift, nr. 23, 2005.

Artiklene er signert og dels skrevet av eksterne bidragsytere, dels av Mandag Morgens egne medarbeidere.

Bak serien ligger en forestilling om at den norske modellen best kan utvikles gjennom reformer som ikke har et så sterkt ideologisk feste, men som heller fokuserer på å øke samfunnets samlede produktivitet og velferd.