Norges kraftdilemma

I Norge raser debatten om bygging av gasskraftverk. Motstanden mot gasskraftverk uten CO2-rensing og de rød-grønnes løfter om gasskraftverk med CO2-håndtering har skjøvet konkrete planer ut i tid. Mens diskusjonen går her hjemme, er Statkraft i full gang med å bygge to gasskraftverk i Tyskland, som skal være ferdig neste år.Norge er avhengig av import av kraft, og tysk kraft blir viktig for oss.- En viktig årsak til at vi bygger egne kraftverk i Tyskland, er at vi er opptatt av å få ny kraftproduksjon inn i det europeiske og nordiske markedet. Vi ser at kabelforbindelsene stadig blir bedre mellom kontinentet og Norden, og det øker flyten av kraft, sier konserndirektør Ragnvald Nærø i Statkraft. Han tilføyer at Norge og Norden er helt avhengig av utveksling av kraft med omverdenen.- Når vi har sagt nei til mer utbygging av vannkraft og nei til gasskraft, så innhenter virkeligheten oss, sier Nærø.REDDES AV EUROPAKraftsituasjonen i Norge svinger med nedbøren. Siden år 2000 har Norge vært nettoimportør av kraft. Vi har måttet importere mer kraft enn vi har eksportert. Selv i et år med normalt forbruk og produksjon har Norge behov for mer kraft enn vi klarer å produsere selv. Ifølge Statnett er underskuddet 7 TWh (terawattimer) i årene med normal nedbør.Den norske importen kommer fra de andre nordiske landene, som på sin side får kraft både fra Tyskland, Polen og Russland.Mellom Sverige og Tyskland og mellom Danmark og Tyskland går det ledninger for overføringer av kraft til det felles nordiske kraftmarkedet, som Norge er en del av. Fra Russland er det også kraftforbindelser over til Finland. En kraftledning mellom Danmark og Nederland er under bygging og skal være klar til bruk i 2008.Tall fra den nordiske kraftbørsen Nord Pool viser at fra 2001 og fram til i dag har Norden vært nettoimportør av kraft fra Tyskland, Polen og Russland, bortsett fra i 2005. Så langt i år, har de nordiske landene importert mer enn de har eksportert. Med den varslede kraftkrisen til vinteren ligger det an til et skikkelig importår for Norge i år også.- Norge og Norden er absolutt avhengig av import av kraft fra Tyskland, Russland og Polen. Denne avhengigheten øker. Det viser tallene for nettoimport og eksport til og fra Norden de siste årene. Disse landene er svært viktige for å sikre de nordiske landene, spesielt Norge, Sverige og Finland, nok kraft, sier informasjonsdirektør Lars Galtung i Nord Pool. Nord Pool åpnet et kontor i Berlin tidligere i år for å komme nærmere det viktige tyske markedet. Den nordiske kraftbørsen har også nylig åpnet kontor i Amsterdam. UTE AV SYNESammen med det tyske energiselskapet Mark-E bygger Statkraft et verk i Herdecke nær Dortmund. Det andre grasskraftverket under bygging ligger i Knapsack utenfor Köln. I Herdecke eier Statkraft 50 prosent, mens det er eneeier av verket i Knapsack.- Skal vi utvikle vår forretningsvirksomhet på kontinentet, kan vi enten handle mer kraft eller bygge egen kraftproduksjon. Vi gjør begge deler. Med egen kraftproduksjon reduserer vi risiko og øker inntjeningsmulighetene. Det er den forretningsmessige ideen bak dette, sier Ragnvald Nærø i Statkraft.Ingen av kraftverkene har krav til rensing av CO2.- Den politiske debatten er forskjellig i Norge og Tyskland. I Norge er gasskraft vanskelig. I Tyskland blir vi applaudert, ikke bare av politikere, men av miljøbevegelsen også, sier Nærø. Gasskraften blir sett på som en miljøvennlig erstatning for forurensende tyske kullkraftverk. Nærø mener gassmotstanderne i Norge ikke ser at Norge er en del av et nordisk og europeisk kraftmarked.Ifølge Nærø bruker Statkraft den mest miljøvennlige teknologien som finnes per dags dato. Nestleder i Bellona, Marius Holm, er ikke imponert, og mener dette er et stykke fra Statkrafts visjon om å være ledende i Europa innen miljøvennlig energi, og slik selskapet opererer i virkeligheten.Statkraft bør kanskje tenke etter om dette samsvarer med verdiene de påberoper seg, sier Holm.Norges behov for kraft øker framover. Dagens produksjonskapasitet i Norge er på samme nivå som i 1997.To gasskraftverk har fått klarsignal av myndighetene til å bygges uten CO2-rensing, på Kårstø i Rogaland og på Skogn i Nord-Trøndelag. Naturkraft, som eies av Statkraft og Norsk Hydro, er i gang med byggingen på Kårstø. På Skogn er et varmekraftverk skjøvet ut i tid. Gasskraftverk på Tjeldbergodden fikk konsesjon i januar i år, men ingen utslippstillatelse. Varmekraftverket på Mongstad ble vedtatt uten rensing fra dag en etter hard dragkamp i regjeringen og ikke minst innad i SV. Ifølge prognoser fra Statnett vil energiforbruket i Norge øke med cirka 20 TWh fram mot 2020. Til sammenlikning vil gasskraftverket på Kårstø kunne produsere 3,2 TWh strøm hvert år. Mens forbruket øker, krangler politikerne lokalt og sentralt om gasskraftverk og vindmølleparker. Det er ifølge Statnett umulig å forutsi hvor stor produksjonsøkningen av kraft blir i Norge framover.Dersom forbruket av elektrisitet i Norge øker slik prognosene tyder på, vil vi bli nettoimportør av forurensende gasskraft, kraft fra kullkraftverk eller kjernekraft de neste årene. Men ifølge Statnetts prognoser vil underskuddet på kraft i 2020, selv i et normalår, bli så stort at det er på grensen av hva som er mulig å importere.Må ha mer kraft