Norsk flyktningpolitikk på kollisjonskurs med seg selv

– Vi bestyrker Flyktningkonvensjonen fra 1951 som grunnlaget for det internasjonale regimet for beskyttelse av flyktninger, heter det i New York-erklæringen som vedtas av 193 land mandag ettermiddag.

Innvandrings- og integreringsminister Listhaug og statsminister Erna Solberg (H) vil slutte seg til erklæringen på møtet.

Men før jul vedtok Stortinget med overveldende flertall å be regjeringen ta initiativ til å gjennomgå de internasjonale konvensjonene for å se om de kan tilpasses dagens situasjon bedre. Listhaug vil ikke legge bort den bestillingen.

– Norge respekterer selvsagt våre gjeldende forpliktelser, og konvensjonene legger viktige rammer for statens ansvar. Vi vil i første omgang se på hvilket handlingsrom vi har innenfor dagens internasjonale forpliktelser, og vil deretter vurdere videre arbeid med internasjonale initiativ, sier hun til NTB.

Flyktninghjelpen etterlyser en avklaring fra regjeringen.

– Mener de fortsatt at vi må sette konvensjonen i spill, i motstrid til de 192 landene som har signert dokumentet? spør Arvinn Gadgil fra Flyktninghjelpen.

– Vi vet alle hva som skjer hvis Norge tar initiativ til å åpne opp flyktningkonvensjonen: Den kommer ikke til å bli bedre for de svakeste, sier han.

Mer lovlig migrasjon?

Dette er ikke det eneste punktet hvor FN-erklæringen tilsynelatende er på kollisjonskurs med norsk politikk. I et tillegg, som Norge også slutter seg til, legges det opp til en prosess for å skape flere lovlige og trygge migrasjonsruter. De skal gi bedre muligheter for folk som ikke er flyktninger, men som ønsker et bedre liv for seg og sin familie, til å flytte over landegrensene. Erklæringen sier at migranter bidrar positivt til utvikling i hjemlandet, blant annet gjennom å sende penger hjem, så vel som i landet de flytter til.

Listhaug svarer ikke på et spørsmål om Norge skal åpne for nye, lovlige migrasjonsruter.

– Det er klart at det må vurderes nye måter å håndtere migrasjonsutfordringene på. At økonomiske migranter legger ut på reise mot Europa, skaper en stor belastning på Europa, Norge og asylinstituttets tillit, sier Listhaug.

Retur viktigst

For Norge er det spesielt viktig at erklæringen sier at alle land har en plikt til å ta imot sine egne borgere.

– Dette er en milepæl i returarbeidet, hvor det er viktig for meg at vi sørger for at de som får avslag (på asylsøknaden, red.anm.) skal sendes ut, sier Listhaug.

En av verdens fremste eksperter på asyl- og flyktningrett, professor James C. Hathaway ved University of Michigan i USA, er ikke enig.

– Det har alltid vært gjeldende rett at land har plikt til å ta imot egne borgere. Å kun repetere at alle land har denne plikten, uten at det følger med noen mekanisme for å sikre at det skjer, endrer ingenting, sier han til NTB.

Alt i alt mener han at mandagens storstilte flyktningmøte ikke bidrar med noe nytt eller konkret for å løse flyktningkrisen.

– Det er ingenting verken i erklæringen eller den «Omfattende rammeverk for flyktningrespons» som er i nærheten av å være omfattende eller konkret, konstaterer han.

Han mener erklæringen i stedet innebærer fortsatt ad hoc-løsninger uten noen mekanisme for internasjonalt samarbeid om en pålitelig løsning når flyktningkriser oppstår.