Norsk næringsliv frykter ikke Putin – driver «business as usual» i Russland

Politiske drap og president Vladimir Putins bruk av energi som politisk våpen, preger dagens mediebilde av Russland. Til tross for at drapene på den anerkjente Putin-kritiske journalisten Anna Politkovskaya og den frittalende eks-agenten Aleksander Litvinenko tolkes inn i et kald-krig-senario, mener norske næringslivsaktører at forholdet til Russland preges av «business as usual». Aktører Mandag Morgen har snakket med, mener det er viktig ikke å kaste seg på «kald-krig-bølgen» som både norske og internasjonale medier nå bruker som selve fundamentet for sin forståelse av Russland. Selv den løpende rapporteringen fra vårt mektige naboland ofte kan minne om historiene i de tidligste James Bond-filmene, føler ikke norsk næringsliv seg truet av «kalde gufs» eller autoritære forhold i «Putinistan».

Nå er det hevet over en hver tvil at Russland er inne i en kritisk fase i sin utvikling som nasjon. Amnesty International peker på at menneskerettighetene stadig får dårligere kår, både i Russland og ikke minst i Tsjetsjenia. Menneskerettighetssituasjonen i Russland har forverret seg de siste årene, mener Amnesty. Under president Putins styresett har presset og kontrollen mot menneskerettighetsorganisasjoner og kritiske journalister økt og tall på rasistisk motiverte drap steget dramatisk.

Norske næringslivsaktør mener imidlertid utviklingen i Russland på langt nær bare er negativ. Samtidig som etterforskningen av giftdrapet på Litvinenko har fått politiske kommentatorer til å dele alle sine «husker-du-historier» fra Sovjetunionen, og anerkjente forskere diskuterer det russiske lederskapets moral og forhold til menneskeretter, arbeider Norsk-Russisk Handelskammer med å tilby russerne partnerskap innen viktige områder som fiskeri, olje, gass og vannkraft.

«Russerne er blitt betydelig rikere og gjeldfrie, og landet ønsker å fri seg fra bildet av å være en svak «prügelknabe», sier Johan Petter Barlindhaug, styreforman i konsulentselskapet Barlindhaug AS, til Mandag Morgen. Han har i lang tid arbeidet med norsk-russisk næringsutvikling, og mener at Norge har et ansvar for å være med på å gjøre Russland til en ansvarlig stormakt. Han ser samtidig at dagens sterke nasjonalistiske strømninger i Russland øker risikoen for norsk næringsliv, men han og andre sentrale næringslivsaktører avdramatiserer situasjonen i Russland.

Henrik Falck, daglig leder i Barwil Unitor Ships Service i St. Petersburg, mener at Putins nasjonalistiske manøvrering er politisk motivert for å unngå at han skal havne i en situasjon der ledende ultranasjonale krefter anklager det politiske lederskapet for ikke å gjenreise Russland som en stormakt. Folk flest i Russland mener at landet er modent for å spille en reell stormaktsrolle. Det vil i klartekst si at russerne vil være herrer i eget hus, og den hjemlige opinionen applauderer derfor Putins energipolitiske grep. «Russerne er lei av å bli underkjent. Handelspolitisk er det viktig at vi i Norge innser det, og ikke bare arbeider for norske investeringer i Russland, men også åpner for russiske investeringer i Norge,» sier Falck. Han har siden 1992 drevet med shipping med St. Petersburg som base. Først gjennom Norwegian ShipBrokers, et av Russlands første moderne skipsmeglerier, der han var med på å åpne russiske kanaler og elver for internasjonal trafikk. De siste årene har han hatt ansvaret for Barwils operasjoner i Russland, Polen og Baltikum. Barwil er et selskap i Wilh. Wilhelmsen-gruppen.

Mandag Morgens rundspørring blant folk i norsk næringsliv som handler med Russland, tegner et helt annet bilde enn den som fremkommer i medienes krim-versjon av Russland:

• Vannkraft gir nye energimuligheter: Selv om Statoil og Hydro fikk «njet» til partnerskap på Shtokmannfeltet i Barentshavet, åpner nye muligheter seg for andre aktører i energimarkedet. Norsk vannkraftindustri er spesialinvitert til å ta del i et russisk vannkrafteventyr.

• Russerne inn i norsk varme: Investeringene må gå begge veier. Stolthet er en dimensjon i russisk forretningsliv som ikke må undervurderes. Norge må stole på russerne og ha tålmodighet med kulturforskjellene.

• Se bak stereotypiene: Norsk næringsliv slakter mediebildet av Russland og kaller dekningen totalt ubalansert. Den angstfylte tittelen «Russerne kommer!» har vært en gjenganger i omtalen av russisk forretningsinteresse for Norge.

• Putin – middleklassens mann: Putin har skapt en middelklasse med kjøpekraft. Det gir vestlige selskaper et enormt marked. Russlands middelklasse er et viktig testmarked i forhold til de øvrige BRIK-landene (Brasil, Russland, India og Kina).

Klart for norsk vannkrafteventyr

Gazproms beskjed om at de vil stå for Shtokman-utbyggingen alene uten vestlige partnere, kom overraskende på mange. Men det betyr ikke kroken på døren for storstilt satsing i det russiske energimarkedet. Den pågående liberaliseringen av det russiske kraftmarkedet åpner store muligheter for vannkraftnasjonen Norge i Europas raskest voksende energimarked. «Det er store muligheter for norsk vannkraftindustri i Russland. Norske selskaper var de første som ble invitert inn. Det norsk-russiske rådgivningsselskapet Rosnor Energo fikk for to år siden i oppdrag av det statlige russiske energiselskapet RAO UES å invitere norske vannkraftmiljø og metallprodusenter inn i varmen. Konkret er Statkraft og Hydro i forhandlinger med det russiske energiselskapet Hydro OGK,» sier administrerende direktør Ragnar Ottosen i Rosnor Energo til Mandag Morgen. I tillegg har nordnorske kraftselskap planer om småkraftverk i Murmansk-området.

Det russiske energiselskapet Hydro OGK har ansvaret for all fornybar energi i Russland. Selskapet har til og med et norsk styremedlem, Per-Christian Endsjø.

Russland er, etter Kina og Brasil, det landet i verden som har størst uutnyttede ressurser innen vannkraft. «Vannkraft står for 20 prosent av elektrisitetsproduksjonen i Russland. Potensialet er betydelig,» sier Andrei Petrushinin, talsmann for Hydro OGK til Mandag Morgen..

For investorer er Russlands elektrisitetsmarked i ferd med å bli et yndet marked, og alt fra hedgefunds til europeiske selskaper kaster seg nå på toget. Rosnor Energo registrerer også interesse fra norske selskaper utenfor vannkraftindustrien, som utelukkende er interessert i å skyte inn kapital.

Russlands president Vladimir Putin ønsker at vannkraft og kjernekraft skal spille en større rolle i Russlands energiforsyning. Ottosen avviser at norske selskaper kan risikere et nytt tilbakeslag, som på Shtokman, i forhold til russisk kraftindustri. «Vannkraft regnes som en trygg investering. Her er norske interesser invitert inn fra begynnelsen av. I Shtokman måtte man konkurrere med andre om andeler. En får eiendomsretten til vannkraftressursen. Den russiske staten skal kontrollere 50 prosent pluss en aksje i alle kraftverk, med unntak av småkraftverk under 50 megawatt,» legger han til.

Det er allerede kjent at Statkraft har inngått en intensjonsavtale med Hydro OGK om å samarbeide om å utvikle landets vannkraftressurser. Hydro OGK planlegger å bygge det de kaller et mellomstort, vannkraftkompleks helt øst i Russland, Yuzhno-Yakutsk, med en totalkapasitet på 8,5 gigawatt og en kostnadsramme på 12 til 14 milliarder amerikanske dollar. Hydro har også planer om å delta i prosjektet ved å etablere et aluminiumsverk i tilknytning til vannkraftverket. Alcoa ønsker også å bygge smelteverk i tilknytning til stasjonen. Alcoa og Orkla planlegger som kjent en storfusjon, og det norske konglomeratet vil være majoritetseier i det planlagte selskapet. Investorer som bidrar til byggingen av Yuzhno-Yakutsk vil også få langtidskontrakter med forhåndsavtalte strømpriser, skriver den velrenommerte engelskspråklige St. Petersburg Times.

Viktig strategisk partner for Norge

Norsk næringsliv synes samstemt i synet på at Norge i større grad må åpne for russiske investeringer. «Norsk-Russisk Handelskammer vil snart holde seminarer for russiske bedrifter om hvordan det er å drive forretning i Norge og hvordan det er å bo og jobbe her,» sier Thomas Michelet i Norsk-Russisk Handelskammer. Michelet har sitt daglige virke i advokatkontoret Selmer og har jobbet med Russland i en årrekke.

Fra mange hold pekes det på at vestlige selskap som vil inn på strategisk viktige sektorer for Russland, blant annet olje- og gassektoren, nå har betydelig mindre manøvreringsrom, enn mindre selskaper som opererer i sektorer der staten gjør seg mindre gjeldende. «Det er sterkere og sterkere nasjonalistisk strømninger i dagens Russland. Russerne vil ut i verden og påvirke den globale utviklingen. Det bør Norge bidra til at de lykkes med,» sier Barlindhaug, som samtidig medgir at russernes selvhevdende oppførsel øker risikoen for norske selskaper. Men den eneste måten å redusere usikkerheten knyttet til norske investeringer i Russland, er å behandle russisk næringsliv som vil inn i det norske markedet, på lik linje med våre andre handelspartnere, for eksempel tyske og britiske. Henrik Falck støtter dette resonnementet og understreker at russerne er mektig lei av at nyansene i samfunnsutviklingen i Russland går Vesten hus forbi. «Russerne er stolte, de har penger og vil ikke bli sett på som noen B-nasjon,» mener Falck.

Den nærsynte pressen

Medias fremstilling av Russland får hard medfart av norske forretningsfolk. «Pressedekningen av Russland nå er horribel. Det er et entydig fokus på det negative og det gis overhodet ikke et balansert bilde av landet,» sier Ottosen.

Sett fra Norge har ikke bildet av Russland forandret seg nevneverdig det siste tiåret. Stereotypiene lever fortsatt, og kommer frem i dagens situasjon med forgiftede eks-spioner og uløste kriminalmysterier. Bildet av Sovjetunionen står fortsatt klart og tydelig for nordmenn flest, og de siste ukenes hendelser gjør at dette bildet kommer klart frem enda en gang. Bildet av det nye Russland er fortsatt diffust. «Få i Norge har for eksempel fått med seg at deler av den russiske handelsflåten er den mest moderne i verden og at havneutbyggingen i St.Petersburg de siste årene har vært svært vellykket,» sier Falck som peker på at utviklingen innen shipping har vært god over lang tid. Det har blant annet resultert i at Jotun – verdenskjent for sin skipsmaling, er på vei inn i Russland. «Dette er representativt for utviklingen i dag. Det er seriøse selskaper med langsiktige planer som gir seg i kast med Russland. Cowboytiden er for lengst forbi,» mener Falck.

Privat forbruk og statlig ansvar

I løpet av de siste åtte årene har Russland fått en middelkasse med stor kjøpekraft. Dette har vestlige produsenter av alt fra biler til kosmetikk lagt merke til. Veksten i den nasjonale økonomien har vært på 6,6 prosent årlig, siden landet nærmest sto på konkursens rand i 1998. Det er i første rekke olje- og gassinntektene som har reddet Russland. Den gjennomsnittlige månedslønnen for russiske arbeidstakere er i Putins presidentperiode (siden 2000) blitt firedoblet. Det forklarer litt av hvorfor Putin hylles i både poptekster og litteratur. En månedslønn på 2500 kroner er fortsatt lav i forhold til i Vesten, men siden utgiftene til hus og varme er relativt beskjedne i det meste av landet, har husholdningene betydelig mer penger til forbruk enn før.

Russland, som for få år siden ble betraktet utelukkende som en råvareleverandør, regnes nå sammen med India og Kina som de raskest voksende markedene for forbruksvarer. «Russland vokser raskere enn noe annet land for Microsoft nå, og Russland blir i stor grad brukt som ‘lead market’ fordi økonomisk utvikling og markedsmodenhet er kommet lengre enn i de andre «BRIK»-markedene,» forteller ansvarlig for Microsoft i Russland Birger Steen til Mandag Morgen. Gradvis finner merkevareprodusentene veien ut av Moskva og St. Petersburg, og det gjennomgående trekk er at russerne, har et potensial til å bli «big spenders».

Når Orka Foods, som har kjøpt to sjokoladeselskaper i Russland (se Mandag Morgen nr. 28 – 2006), har klokkertro på at investeringene skal bli god butikk, er dette avhengig av at middelklassen fortsetter å vokse, først i Russlands relativt få millionbyer, men så ut over hele landet. Orkla Foods har ingen lang historikk i Russland, men selskapet er ikke skremt av den siste tidens hendelser.

«Vi følger selvsagt utviklingen med argusøyne,» sier Håkon Mageli, direktør i Orkla Foods. Han trekker frem at Russlands kommende WTO-medlemskap sender et viktig signal om at Russlands kurs er sammenfallende med resten av verden. Også Henrik Falck understreker dette momentet. Han viser også til at Russland har ratifisert Kyoto-avtalen. Det er det andre supermakter som ikke har.