Norsk småbedrift vil vokse på CO2-fri kullkraft

Om en måned vil norske Sargas åpne sitt første demonstrasjonsanlegg for CO2-rensing midt i Stockholm sentrum. Sargas har i det stille posisjonert seg som et selskap med en lovende teknologi på et av verdens mest ettertraktede vekstmarkeder: Det norske selskapet besitter teknologi som gjøre det mulig å få ren energi ut av fossilt brennstoff.

Prosessen selskapet har utviklet kan anvendes på kullkraftverk og rense 95 prosent av CO2-utslippene. Renseprosessen er kostnadseffektiv og kan skje på kommersielle betingelser, uten at statlige myndigheter må inn med tunge subsidier.

Sargas hevder at de med sin teknologi kan levere samme vare som konkurrentene, men til bare omlag halve prisen. Kraft fra gasskraftverket på Kårstø er beregnet til å koste 56 øre/kwh medregnet kostnader til CO2-rensing (med dagens gasspriser). Sargas mener å kunne levere strøm fra et kullkraftverk med full CO2-rensing for 36 øre/kwh (figur).

Sargas har verdens mest kostnadseffektive teknologi for rensing av kullkraftverk, viser en sammenlignende studie utført av professor Gregory J. McRae ved MIT (se tekstboks). «Hvis Sargas teknologi fungerer til den prisen de oppgir, er det utrolig spennende. Når de setter i gang demonstrasjonsanlegget ved kullkraftverket på Vartan i Stockholm om kort tid, vil vi få svaret,» sier BI-professor Jørgen Randers, som ledet det norske Lavutslippsutvalget. Utvalget la i fjor frem en helhetlig plan for hvordan Norge kan redusere klimagassutslippene med to tredeler innen 2050 (se Ukebrevet nr.15, 2006).

Markedspotensialet for CO2-fangst er enormt, spesielt innen kullkraft. Over 40 prosent av verdens elektrisitetsforsyning kommer fra kull, og med en økning i verdens kraftbehov vil kull fortsatt utgjøre en viktig energikilde fremover. Om en måned åpner Sargas sitt første demonstrasjonsanlegg for CO2-rensing ved kullkraftverket Vartan, som ligger midt i Stockholm sentrum. «Fungerer teknologien og løser man utfordringene for deponering av CO2, kan verdens første kullkraftverk med CO2-fangst se dagens lys lenge før ren kraft fra Kårstø løftes opp fra tegnbrettet,» sier administrerende direktør Henrik Fleischer i Sargas i et intervju med Mandag Morgen. Sammen med en rekke industrielle partnere vil Sargas søke konsesjon om å få bygge Norges første kullkraftverk med fullskalarenseanlegg på Vestlandet. Søknaden sluttføres i disse dager, og skal etter planen sendes myndighetene innen sommerferien. Lykkes de med et slikt prosjekt, innebærer det et radikalt brudd med tradisjonell elektrisitetsproduksjon i Norge, som hovedsakelig genereres fra vannkraft.

Over hele verden jobbes det intenst med løsninger for å rense utslippene fra kullkraftverkene. Nylig var den finske finansministeren Eero Heinaluoma på besøk hos det norske selskapet. Finnene ser på muligheten for at Sargas teknologi kan rense kullkraftverkene i EU. EUs toppmøte, som ble avsluttet i forrige uke, vedtok at det skal bygges 15 fullskala demonstrasjonsanlegg med CO2-rensing innen 2015. CO2-fangst vil bli et krav til alle kullfyrte kraftverk som bygges i EU etter 2020. Nord-Amerika, Kina og Russland forventes også å bli meget store markeder for Sargas-teknologien.

Norske Sargas kan bli en viktig spiller i kampen om fremtidens energi:

• Kostnadseffektivt: Sargas har i dag en beskyttet teknologi for CO2-fangst, som kan benyttes på kullkraftverk til en svært kostnadseffektiv pris. Utfordringene ligger i hvor de store mengdene CO2 skal lagres, og hvem som tar regningen for deponering.

• Norsk kullenergi: Ren kullkraft seiler opp som et alternativ til gasskraftverk eller videre utbygging av vannkraft også i Norge. Sargas vil, sammen med partnere, om kort tid søke om konsesjon til å bygge kullkraftverk på Husnes.

• Ren kullkraft: Det skitne kullet kan bli stuerent og en viktig brikke i kampen om å oppfylle Kyoto-forpliktelsene. Kullkraft-avhengige EU kaster nå nysgjerrige blikk på det vesle norske selskapet. Samtidig har Sargas ambisjoner om å slukke kullgruvebranner i Kina.

Vil gjøre kull stuerent

Teknologien til Sargas er utviklet i samarbeid med Kungliga tekniska högskolen i Stockholm. Det vesle selskapets vidløftige visjon er å omgjøre fossilt brensel til ren energi nå. Og selskapet kan være på god vei til å oppfylle visjonen. De har patentert hele prosessen for fangst av CO2 og NOx (nitrogenoksid)-rensing. Det avgjørende vil bli til hvilken pris Sargas kan levere varene. «Vi kan produsere elektrisitet fra kullkraftverk til 36 øre/kwh, og det inkluderer selve CO2-fangsten,» sier Fleischer. Kostnaden for selve CO2-fangsten utgjør 25 prosent av totalprisen, altså 9 øre/kwh.

Kostnadsbesparelsen ligger i at forbrenningen skjer under trykk, ifølge Fleischer. Dermed oppnår man mindre totalvolum på anlegget. Det gir besparelser både i investerings- og driftsfasen. Trykket gir større konsentrasjon av CO2, noen som gjør det enklere å hente ut og fange klimagassene. Sargas hevder at de på denne måte kan fange CO2 46 ganger mer effektiv enn Aker Kværner kan med sin Just Catch-teknologi. Just Catch er navnet på den renseteknologien Aker Kværner arbeider med å utvikle, og som selskapet ønsker å selge inn på Kårstø (se Ukebrevet nr.5, 2006).

Markedspotensialet for CO2-rensing av kullkraftverk er stort. Kull finnes i store mengder, og er mye billigere å utvinne enn gass. Med dagens høye gasspriser på rundt 2 kroner per standard kubikkmeter, trengs det tunge subsidier før noen i det hele tatt tør tenke på å bygge gasskraftverk med CO2-håndtering. Sentrale politikere verden over erkjenner at kull fortsatt vil utgjøre en viktig bestanddel i verdens energimiks, og det bygges og planlegges kullkraftverk over en lav sko. Klimautfordringene fører imidlertid med seg sterke politiske krav om raskt å få på plass CO2-fangst fra kullkraftverk. Et ennå uløst problem, er utfordringene knyttet til lagring av de enorme mengdene CO2 man sitter igjen med etter renseprosessen.

Foreløpig kan teknologien til Sargas kun benyttes på nye, moderne kullkraftverk som produserer elektrisitet under såkalt trykksatt forbrenning. «Vi jobber på spreng for å finne en løsning for hvordan vi kan ettermontere vårt renseanlegg på eksisterende kullkraftverk, og patenterer i disse dager prosesser som bidrar til en løsning på den utfordringen,» sier Henrik Fleischer.

Sargas vil om bare en måneds tid få muligheten til å vise at teknologien er så god som den lover i et demonstrasjonsanlegg som kobles til Vartan kullkraftverk i Stockholm. Kullkraftverket, som eies av Fortum og Stockholm kommune, har vært i drift siden 1990-tallet. Årlig spyr kullkraftverket ut 1,2 millioner tonn CO2, noe som tilsvarer den mengden Kårstø-anlegget produserer ved full drift. Det finske energiselskapet Fortum bekoster testanlegget sammen med Sargas. Målet er at testanlegget om kun ett år skal utvikles til et fullskala renseanlegg. I så fall vil verden få se sitt første kullkraftverk med fullskala CO2-rensing. Sargas-sjefen er selvsagt overlykkelig over at svenskene valgte norsk: «Vartans eiere foretok en grundig gjennomgang av markedet for å finne potensielle leverandører til CO2-rensing ved verket. Teknologien til Sargas ble funnet mest kostnadseffektiv og interessant,» reklamerer Fleischer, og får langt på vei svensk støtte i sin entusiasme: «Det virker som om Sargas har en meget lovende teknologi,» sier FoU-direktør i Fortum Värme, Eva Kathrin Lindman til Mandag Morgen.

Sargas har også ambisjoner om å bygge kullkraftverk i Norge. Sammen med Sør-Norge Aluminium (norsk Hydro og Alcan), Tinfos gruppen og den norske delen av franske Eramet, vil selskapet om kort tid søke myndighetene om konsesjon til å bygge et stort kullkraftverk på Husnes (400 MW). De fire partnerne har alle 25 prosent eierandel i prosjektet. Et anlegg i den størrelsesorden vil produsere 2,6 millioner tonn CO2 i året, og totalkostnaden anslås til 4,5 milliarder.

Sargas opererer i et lite, men svært eksklusivt selskap. En av hovedkonkurrentene til Sargas er det enorme prestisjeprosjektet til amerikanske FutureGen Alliance, som har både president Bush og bøttevis av US-dollar i ryggen. Amerikanerne har planer om å bygge et kullkraftverk med CO2-fangst innen 2012.

Hovedutfordringen både for Sargas og det amerikanske prestisjeprosjektet, er hvor man skal gjøre av de enorme mengdene med CO2. Norsk sokkel fremstår som det mest aktuelle lagringsalternativet. En rekke forskere fremhever at den såkalte Utsira-formasjonen utenfor Husnes er det perfekte lagringssted. I tilegg til ren lagring kan fanget CO2 benyttes som trykkstøtte for å øke oljeutvinningen. Sargas har allerede vært i dialog med et stort oljeselskap om å bygge kraftanlegg ute på sokkelen, hvor CO2 skal brukes for å øke utvinningsgraden i modne oljefelt.

Fra EU til Kina

Sargas hadde nylig besøk av den finske finansministeren Eero Heinaluoma. Finnene hadde hørt om teknologien til Sargas gjennom Fortum, og ønsket å få vite mer. Heinaluoma var interessert i å vite om teknologien kan benyttes for å realisere EUs miljøambisjoner. EUs ønsker at samtlige kullkraftverk som bygges etter 2020 skal ha CO2-håndtering, og har vedtatt å bygge 15 demonstrasjonsanlegg innen 2015. En mulighet kan være å implementere fullskalarenseanlegg etter modell fra Sargas-anlegget i Sverige. I Tyskland planlegges det flere nye kullkraftverk i Ruhr-området, der forrige generasjons kullkraftverk nå avvikles i stor skala.

Men også i en slik ambisiøs satsing blir en av hovedutfordringene hvor man lagrer CO2 som fanges fra kullkraftverkene. Tanken er å få på plass rørsystemer ut til norsk sokkel hvor CO2 kan fraktes ut for ren deponering eller benyttes som drivstøtte for å hente ut mer olje.

CO2-rensing av kullkraftverk er et sentralt element i kampen mot klimagassutslipp. Forbrenning av kull står for et betydelig høyere CO2-utslipp enn gassforbrenning. På verdensbasis genereres 40 prosent av elektrisiteten fra kull. Men verdens kullreserver vil vare betydelig lengre enn olje- og gassressursene med dagens konsum.

Også i USA satses det stort på kullkraft med CO2-håndtering. Både investorer og miljøvernere er på offensiven. Dette ble tydelig demonstrert da miljøvernere hentet støtte fra private equity-selskapene Texas Pacific Group og KKR som rett og slett kjøpte opp selskapet TXU Corporation, et av verdens største energiselskap. TXU hadde planer om å bygge 11 nye forurensende kullkraftverk i USA. De planene har de nye eierne avblåst. I fremtiden skal energigiganten fremstå med et nytt og grønt image.

I Kina, som har verdens største kullreserver etter USA og Russland, står kull for hele 80 prosent av el-kraften. Og behovet for energi er stadig økende. Kineserne planlegger bygging av ytterligere 500 kullkraftverk, men miljøstandarden på kinesiske kullkraftverk er betydelig lavere enn i OECD-landene. For å vinne kampen mot global oppvarming blir slaget om kinesiske kullkraftverk en viktig brikke. Det blir viktig for det internasjonale samfunnet å medvirke til at klimagassutslipp fra kinesernes kullforbruk reduseres drastisk. Også her mener Sargas de har gode muligheter til å bidra: «I Kina står det kontinuerlig 200 kullgruver i brann, som til sammen slipper ut rundt 1 milliard tonn CO2 i året. Vår kompakte anleggsløsning gjør det mulig å bygge et transportabelt kraftverk som så blir en CO2-generator til bruk for slukking av disse brannene. Dersom dette gjennomføres, blir det verdens største miljøtiltak,» sier Fleischer ubeskjedent.

Tekstboks

Toppkarakter fra MIT-professor

Sargas teknologi er mer kostnadseffektiv enn andre kjente metoder for CO2-rensing, hevder professor ved MIT Gregory J. McRaes. Gjennom sitt private selskap, Reaction Systems Engineering, har McTaes utført en sammenligningsstudie av elektrisitetskostnader (cents/kwh) for ulike kraftteknologier. Sargas kraftskostnader med CO2 fangst er rimeligere enn den hittil mest anerkjente renseteknologien for kull (Integrated Gasification Combined Cycle, IGCC). Sargas’ elektrisitetskostnader med fangst ligger på 6 cent per kilowatttime (tilsvarer 36 øre med dagens dollarkurs ), mens IGCC-metoden koster 6,4 cent per kilowatttime (39 øre).

Referanse: RSE Report

– «Evaluation of Sargas power production and CO2 capture sytem»

Tekstboks

Dette er Sargas

Sargas ble etablert i 2002. Det er gründerne Tor Christensen og Knut Børseth som står bak teknologien. Henrik Fleischer er administrerende direktør i selskapet og en av hovedinvestorene, mens Leif Dons er prosjektdirektør. I tillegg har de med seg en assistent - og det utgjør hele organisasjonen ved hovedkontoret på Solli Plass i Oslo. Selskapet har blant annet fått 8 millioner kroner i offentlig støtte for utvikling av sin teknologi, og samarbeider med en rekke andre teknologiaktører for utarbeidelse og implementering av sine prosjekter. Les mer på http://www.sargas.no/