Norsk tunnel som varemerke

Ingen vet hvor stort verdensmarkedet for fjellsprengning, tunneler og underjordisk bergrom er, men det er i hvert fall på flere milliarder dollar i året. Det norske markedet blir lite, selv om vi har 5000 kilometer med tunnel, en tredjedel av alle undergrunnskraftstasjoner i hele verden, og verdens lengste biltunnel.FATTIGE TUNNELBYGGERESelv om vi er små, er vi faglig rå. Nick Barton er en opprinnelig britisk tunnelkonsulent som oppfant den internasjonale standarden for måling av fjellmasse. I dag eier han et norsk tunnelrådgiverfirma. Han sier nordmennene, til tross for høye lønninger, er kjent for å bygge tunneler raskt og godt. Og er derfor ofte billige og best.Mange av dem brente seg på enkelte vanskelige prosjekter, ofte på steder som var geologisk eller hydrologisk fysisk for vanskelige og helt annerledes enn det norske granittfjellet, som for eksempel Alpene og Himalaya. På slutten av 90-tallet trakk kontraktørene seg derfor «hjem» igjen til det trygge Norden.Tom Melbye, direktør i MBT International Underground Construction Group er skuffet over dette store «tilbaketoget».- Å bygge raskt og kostnadseffektivt utenlands som vi gjør det hjemme, det drømmer man om bare utenfor styrerommene og i lunsjpausene, aldri i bedriftene, sukker Melbye.REAALISERTE DRØMMENSelv realiserte han drømmen. Melbye dro til Sveits som et enmannsshow i 1990, og 15 år senere er han sjef for et firma som omsetter for 150 millioner euro, og som i dag er den desidert ledende leverandøren av fjellsikringsteknologi og -produkter i verden, bygd opp rundt norske ingeniører og fagfolk, samt erfaringer fra norsk entreprenørdrift.- Nordmenn er verdensmestere i tunnelbygging, men bare i Norge, sier han.- Vi er på noen tunnelområder flinkest i verden. Vi har ryddigere kontrakter, god teknologi og de mest praktiske og effektive tunnelarbeidere i verden.BURDE VÆRT STØRRELikevel, den norske entreprenørstanden glimrer med sitt fravær på den internasjonale arena. Sporadiske enkeltprosjekter blir for unntak å regne. Sverige, Tyskland, England, Frankrike, Finland, Italia og Østerrike er ute og tar jobber.- Nordmennene sitter på gjerdet. Vi kunne gjort det mye større, men bransjen er for feig. Den tør ikke tenke strategisk. Man kan ikke gå ut i den store verden og tjene penger fra dag en.Melbye tror det er ledelse det står på, og ikke naturgitte forutsetninger. Svenskene hadde de samme forutsetningene, men en annen holdning til internasjonalisering. Og norske Dyno Nobel er jo verdensleder på sprengningsteknikk.DYNAMITT FORBILLEDLIGDer dynamitt er forbildet, er en teknikk som heter våtsprøyting skrekkbildet. På 70-tallet oppfant nordmennene metoden, men i dag har andre bare overtatt den. Ingen satset på den i Norge. Så oppfant vi det som heter forinjeksjon. Nå har svenskene, engelskmennene og italierne tatt etter det også. Og igjen uten gevinst for norsk tunnelbransje.KORT TIL ALPENEDe store prosjektene i verden nå er i Alpene. Der kan man ikke unnskylde seg med at det er langt hjem til Norge. Det er kortere reisetid fra Sveits til Oslo enn til de fleste prosjekter i Nord-Norge. Kulturen og mentaliteten er i dette tilfellet også ganske lik.- Vi har det for godt i Norge. Nordmennene opplever at de har et så godt hjemmemarked at de tror de ikke trenger å gå ut. Men en gang tar de gode tidene slutt, og dessuten kommer konkurransen også hjem til Norge nå, advarer Melbye.UTLENDINGENE KOMMERDen tyske byggebransjegiganten Bilfinger & Berger er et eksempel på den nye tiden i byggebransjen. Først vant de Svinesundsbroen, nå har de fått en tunnel i Trondheim. I april kan de vinne den siste store veitunnelen på Sørlandet.- Inderne kan også bli et problem for vestlige selskaper med tiden, sier geologi-professor Einar Borch ved NTNU. Han har vært formann i den internasjonale tunnelbransjeorganisasjonen ITA i mange år.Han viser til kineserne og koreanerne, som nordmennene lærte opp på 90-tallet. Nå ordner de selv opp, og de konkurrerer om anbud i Afrika.VIL SAMLE BRANSJENTore Lassen Bye, direktør for forretningsutvikling i Innovasjon Norge, tror dette bare er starten:- De norske vil få konkurranse hjemme, og da er det bra om vi kan gi de andre det ute, mener han. Innovasjon Norge mener løsningen blir å samle tunnelnæringen i ett stort samarbeid og felles støt mot utlandet.- Jeg ser for meg et slags «Eksportrådet for tunnel», sier han. Pakker med rådgivere, norske entreprenører og norske leverandører i ett. Kort sagt: tunnel som norsk varemerke, mener han.Innovasjon Norge har de siste årene forsøkt å få til en slik satsning, og de inviterer i april både tunnelbransjen og kongen til seminar i Sveits.NEI TIL UTLANDETEn som neppe kommer til Sveits, er sjef for Entreprenørforeningen, Øystein Seigren. Han ser ikke på noen måte det internasjonale tunnelmarkedet som noen langsiktig redning.- Våre medlemmer har brent seg på noens eventyrlyst, sier han ærlig. - Det er ikke nok å bore og drille, du må takle det politiske, juridiske og kulturelle også.- Bør man ikke satse på ekspansjonen til vanskeligere markeder i oppgangstider?- Hvorfor skal man tape penger i oppgangstidene? Da er det jo bare å bygge der pengene er. I nedgangen får man bygge ned og vente på neste oppgangstid.- Bør ikke konkurransen som nå kommer til Norge møtes med norsk ekspansjon?- De utenlandske kommer hit av samme grunn som at vi ikke vil ut, mener Seigren, - de vil til Norge fordi Norge er det beste stedet å bygge tunnel. n