Norske bedrifter er uforberedt på EPO-medlemskap

Norske bedrifter ligger langt bak de internasjonalt beste i å beskytte intellektuell kapital. Det kan være kritisk når Norge etter årelang venting blir medlem i EPO i løpet av de to neste årene. Myndighetene har heller ikke gjort jobben sin. Rammebetingelsene på området er dårligere i Norge enn i de andre nordiske landene, viser rapport fra IPR-selskapet Leogriff. Antall søknader fra norske virksomheter om europeisk patent ligger langt bak Danmark, Sverige og Finland. Vi ligger på 12. plass i antall patentsøknader internasjonalt per innbygger, også her langt bak de andre nordiske landene (se figur 1). Norske bedrifter risikerer store søksmål og tapte inntekter dersom de ikke skjerper beskyttelsen av sine intellektuelle rettigheter (IPR).

Dette er den klare meldingen fra toneangivende aktører innen patentmiljøet som i forrige uke var samlet til konferanse arrangert av Europatent-forumet om Norges fremtid på IPR-området. Til applaus og tilnærmet jubel mottok deltakerne kunngjøringen fra statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet Karin Yrvin om at regjeringen har besluttet å søke medlemskap i EPO. Medlemskapet har lenge vært etterlengtet blant de fleste i patentbransjen. Selv med norsk medlemskap i EPO står utfordringene i kø. Representantene for patentmiljøet fremhever at Norge gjennomgående er for svake på området og etterlyser en overordnet IPR-strategi med tilhørende handlingsplan. De mener at den bør inngå i regjeringens innovasjonspolitikk.

«Det er ikke rart vi har et så tilfeldig holdning til beskyttelse. Nordmenn har blitt foret opp på Espen Askeladd. Og hva gjorde han? Han bare rotet hvileløst rundt i asken, gikk målløst omkring og fant tilfeldigvis noen gjenstander han kunne benytte. Norske myndigheter forholder seg til IPR på samme måten som Espen Askeladd. Og da vinner vi ikke noe verdensmesterskap, ikke en gang et kretsmesterskap,» sa Peer Toftner, som er ansvarlig for teknologiutvikling i konsulentselskapet Østfold Innovasjon.

Patentbransjen lister opp flere mulige fallgruver for selskaper som ikke har gjort hjemmeleksen:

• Tilfeldig beskyttelse: Det er gjennomgående liten kompetanse og svak interesse for IPR både i bedriftene og blant sentrale aktører innen finans og bank. I tillegg risikerer bedriftene å få dårlige råd fra det offentlige virkemiddelapparatet. Summen blir tilfeldig beskyttelse.

• Redusert konkurransekraft: Norske bedrifter risikerer at andre stjeler oppfinnelsene deres. Selskaper som har gjort IPR-jobben grundig kan hindre dem i å kommersialisere egne oppfinnelser. De risikerer erstatningssøksmål hvis andre har patentert deres produkt.

Patentbransjen slår alarm

Norge måtte vente lenge på medlemskap i EPO. Hele 33 år brukte Norge på å slutte seg til den for lengst ferdigforhandlede avtalen, lenge etter at land som Latvia og Tyrkia er blitt medlemmer. «Medlemskap gjør det enklere og billigere for bedriftene å sikre seg patent i Europa. En søknad til EPO er nok, og bedriftene kan bruke en og samme patentfullmektig for patentsøknad både til Europa og Norge. Et medlemskap vil også gjøre Norge til et mer attraktivt land for utenlandske investorer, fordi patenteringen blir like enkel og billig som i resten av Europa,» sa Karin Yrvin. Hun understreket at internasjonalt samarbeid er nødvendig og at Norge kan påvirke politikkutformingen på området siden hvert land har en stemme innenfor organisasjonen som teller 31 medlemmer.

Mange fordeler til tross, EPO-medlemskap kan gjøre det vanskelig for små og mellomstore bedrifter som er lite opptatt av IPR. «FoU-baserte små og mellomstore bedriftene vil møte de største utfordringene og er i større grad sårbare for konkurranse da de færreste har en IPR-strategi eller ser verdien av å bruke ressurser på området,» sa direktør for Patentstyret, Jørgen Smith.

Så langt har flere utenlandske selskaper valgt ikke å søke patentbeskyttelse i Norge siden dette krever ekstra ressurser og Norge er et lite marked. Med norsk EPO-medlemskap vil utenlandske bedrifter som søker patent i Europa automatisk få beskyttelse i Norge. Norske bedrifter rettet mot hjemmemarkedet får dermed flere patenter med utenlandske innehavere å forholde seg til, noe som vil bety tøffere konkurransevilkår. Norske bedrifter som ikke beskytter sine innovasjoner, kan etter 1. august 2008 risikere å være avskåret fra å kommersialisere egne oppfinnelser som de har brukt store ressurser på å utvikle.

Et annet stort problem er at det generelt er for lite kompetanse blant flere sentrale yrkesgrupper. «Innen finansnæringen og banksektoren er det påfallende få som har kunnskap om beskyttelse av immaterielle rettigheter. IPR må inn som et eget fagområde innenfor flere studieretninger som økonomi, markedsføring og design. I dag er det bare juridisk fakultet og Universitetet for miljø- og biovitenskap som tilbyr formell utdanning på området,» sa Sindre-Jacob Bostad i Plougmann & Vingtoft Norway, som driver med IPR-rådgivning (se også Ukebrevet nr. 10, 2006). Flere fremhevet også at virkemiddelapparatet gir tilfeldige og til tider direkte dårlige råd til bedrifter som vil ut og prøve seg i den store verden. «Jeg kjenner eksempler på bedrifter og entreprenører som har fått råd fra offentlig ansatte veiledere om å diskutere sine innovasjoner med andre selskaper uten at IPR er sikret. Det er jo det samme som å begå forretningsmessig selvmord,» sa Toftner.

Forsikring mot patentkonflikt

Tilfeldig forhold til intellektuell aktiva kan koste norsk næringsliv dyrt. Selskapene glemmer å undersøke om lignende produkter er patentert på selskapets viktigste nasjonale markeder. Dermed mangler de vesentlig kunnskap om de har «frihet til å operere». Ekspertene på Europatent-konferansen anbefalte norske selskaper til å innta en mer offensiv IPR-strategi og grundig dokumentere sitt IPR-arbeid.

Skjermingen av en innovasjon kan gjøres ved at selskapet registrerer flere patenter rundt selve kjernepatentet, såkalt minelegging, eller som Tandberg kaller det: «Å sette opp gjerder.» Hensikten er å hindre at andre selskaper nærmer seg kjerneinnovasjonen, og å sikre seg mot et eventuelt søksmål fra andre selskaper. «Patenter omtales gjerne som en sikker inngangsbillett til rettssalen,» sa strategidirektør for innovasjon i Telenor Hans Christian Haugli Med lang erfaring fra blant annet USA fortalte han om en gründerbedrift han jobbet i. Bedriften ble saksøkt av General Electric. «Søksmålet var på over 300 millioner amerikanske dollar, men for et selskap uten de store inntektene spilte det ingen rolle om søksmålet var på hundre dollar eller i millionklassen.» Selskapet vant over GE takket være en offensiv patentstrategi. «Vi kunne dokumentere våre patentsøk og dermed vise at vi ikke med overlegg brøt noen andres patenter. Erstatningssummen er tre ganger så høy i USA hvis du ikke kan bevise at du har brutt andres patenter ved et uhell,» sa Haugli, som ikke er i tvil om at flere norske selskaper vil befinne seg i tilsvarende situasjon etter hvert som oppmerksomheten rundt IPR øker globalt.

Danmark har derimot tydelig sett hvor dyrt det kan koste næringslivet å ta for lettvint på intellektuelle rettigheter. Danske myndigheter har derfor initiert et samarbeid med Frankrike og England for å etablere en forsikringsording. «Vi fremmet forslag om en felles forsikringsordning for tvistemål under det danske formannskapet i EU for noen år siden. Men arbeidet strandet. Det haster å få på plass en ordning. Vi regner med å lansere en konkret forsikringsløsning innen utgangen av 2006,» sa direktør Jesper Kongstad i Patent- og Varemærkestyrelsen, og inviterte Norge til å delta i samarbeidet.

Norden kan bli en førende IPR-region

Beskyttelse av intellektuelle rettigheter er i vinden internasjonalt. «Det har skjedd en etterspørselseksplosjon i beskyttelse av intellektuell aktiva i den globale kunnskapsøkonomien,» sa visepresidenten i den internasjonale patentorganisasjonen WIPO, Francis Gurry. WIPO mottok 134.704 søknader i 2005, spesielt var økningen sterk fra land i Nordøst-Asia (se figur 2). Antallet patentsøknader har skutt i været og flere land klarer ikke å ta unna bunkene. I USA venter 600.000 søknader på behandling og deler av jobben har blitt satt ut til land som Russland og Kina. Danmark er allerede i gang med å markedsføre seg internasjonalt som en spydspissnasjon innen IPR og behandler blant annet søknader for Island. Det er global etterspørsel etter kompetansen.

Utfordringen for det norske Patentstyret er å sikre sin posisjon etter EPO. Medlemskap betyr at norske selskaper direkte kan søke patenter hos EPO og utenlandske selskaper behøver heller ikke lenger å forholde seg til et særnorsk miljø for å få patenter i Norge. I dag kommer 80 prosent av Patentstyrets inntekter fra utenlandske selskaper. Patentstyret mangler i dag kunnskap til å bistå bedrifter når de søker beskyttelse på det europeiske markedet.

Ved å skjele til Danmark kan Patentstyret gå fra å være en saksbehandlingsinstans til strategisk rådgiver for norske bedrifter. Det krever at norske patentfullmektiger må EPO-sertifiseres og bestå en eksamen som kan sidestilles med en MBA-grad. En sentral tanke i EPO er at de nasjonale patentkontorene i Europa skal fungere som forkontor til EPO, slik at organisasjonen kan konsentrere seg om kjernekompetansen. På Europatentkonferansen kom det frem at det norske og danske patentstyrene planlegger å etablere en felles organisasjon for å selge saksbehandlerkompetanse til de store internasjonale patentorganisasjonene med lange ventelister.

På bakgrunn av hva som kom frem på seminaret har Mandag Morgen identifisert tre viktige elementer i en nasjonal IPR-strategi

• På topp i den nordiske ligaen: Myndighetene bør ha et høyt ambisjonsnivå for norsk IPR-politikk. Målet må være å skape en bevissthetskultur og sikre forutsigbarhet rundt forvaltning av immaterielle rettigheter.

• Nasjonalt senter for IPR-kompetanse: Det skorter på IPR-kompetansen i virkemiddelapparatet. Det er behov for et nasjonalt senter som kan gi informasjon og veiledning på norsk.

• Lær av danskene: Danmark har 15 års fartstid i EPO og har fått mye ut av medlemskapet. Det danske patentstyret er i ferd med å opparbeide seg internasjonal IPR-kompetanse, som gjør at de bistår andre land der etterspørselen overgår tilbudet. Landet er primus motor for at bedrifter kan forsikre seg mot eventuelle rettssaker rundt brudd på immaterielle rettigheter.