Norske bedrifters skjulte konkurransefortrinn: Raskt byråkrati, næringsvennlig rettsvesen

Norden er helt i tet når det gjelder de viktigste juridiske og administrative rammebetingelser bedriftene er avhengige av. Tross myten om tungrodde byråkratiske systemer: En effektiv forvaltning, få juridiske barrierer og en fleksibel arbeidskraft gjør de nordiske landene godt rustet i den globale konkurransen. Det er lite ressurskrevende å starte bedrift, eiendomslovgivningen er effektiv og kreditorene godt beskyttet.

Det viser en analyse Mandag Morgen har gjort med utgangspunkt i tilgjengelig materiale fra ulike internasjonale organisasjoner – blant annet Verdensbanken, World Economic Forum og IMD – samt egen faktainnsamling. Mandag Morgen dokumenterte i nummer 26, 2004, at Norge har et stort globalt konkurransefortrinn i tilgangen på relativt lavtlønnet høyutdannet arbeidskraft. Tallene Mandag Morgen nå kan presentere, avslører en annen «hemmelighet»: Et næringsvennlig juridisk-administrativt rammeverk.

Effektive offentlige institusjoner gjør det lettere å omsette menneskers kreativitet og initiativ i nye bedrifter. Når bedriftens krefter ikke går til spille i byråkratiet, kan virksomheten konsentrere sin oppmerksomhet om egen drift. Til tross for høyt lønnsnivå og global konkurranse, ligger de nordiske landene høyt på EUs offisielle statistikkbyrå Eurostats sammenlikning av nyetableringer. Gode rammebetingelser betyr dessuten at landene blir mer attraktive for internasjonale investorer og bedrifter som vurderer å legge virksomhet her. For eksempel var danske rammebetingelser avgjørende da amerikanske Biogen etablerte seg i Danmark i stedet for Irland.

«Det norske arbeidsmarkedet er fleksibelt sammenliknet med mange andre land,» sier advokat Jan Tormod Dege, som har doktorgrad i arbeidsrett og er partner i advokatfirmaet Brækhus Dege. «I Norge er det cirka 1.200 rettssaker hvert år i forbindelse med oppsigelser og avskjedigelser. Det fleste saker, kanskje ni av ti, løses ved forlik eller ved at det ikke blir noen sak – fordi den oppsagte rett og slett ikke har noen sak.»

Basert på tilgjengelig statistikk, har Mandag Morgen sammenliknet de administrative og juridiske rammebetingelsene i de nordiske landene med fem store handelspartnere: Tyskland, Frankrike, Storbritannia, USA og Japan. Norden kommer svært heldig ut:

• Bedriftsetableringer: Norden har halvparten så mange prosedyrer for å starte ny bedrift; det tar bare to tredeler av tiden til en tredel av kostnaden.

• Eiendomstransaksjoner: Det tar en firedel av tiden å registrere eiendomskjøp, og Norden har halvparten så mange prosedyrer.

• Kredittbeskyttelse: Det er bare halvparten så dyrt å inndrive gjeld. Norden har 10 prosentpoeng høyere recovery rate ved konkurs, det vil si hvor mye av skyldige beløp som kreditorene får tilbake.

• Fleksibelt arbeidsmarked: Arbeidsmarkedet er bedriftsvennlig og fleksibelt, for eksempel er oppsigelser rimeligere enn hos konkurrentene.

Scorer høyt

En fersk undersøkelse fra Verdensbanken, «Doing Business in 2005», sammenlikner bedrifters offentlige rammebetingelser i 145 land. Konklusjonen er at de nordiske landene mer enn de viktigste konkurrentlandene fremmer nyetableringer, beskytter kreditorer og har en mer bedriftsvennlig arbeidslivslovgivning.

Tallene bekreftes av den sveitsiske handelshøyskolen IMD og World Economic Forum (se figur). Begge institusjoner utarbeider hvert år en oversikt over landenes konkurransedyktighet. IMD deler landenes konkurranseevne opp i fire faktorer: Økonomiske resultater, myndighetenes effektivitet, bedriftenes effektivitet og infrastruktur. USA, som er verdens mest konkurransedyktige økonomi, er klart bedre enn de nordiske landene langs tre av fire akser. Unntaket er myndighetenes effektivitet. Her er Danmark, Finland og Island bedre enn USA, mens Norge og Sverige er marginalt dårligere.

«Styrken til de nordiske byråkratiene er størrelsen,» sier administrerende direktør Niels Aall i GE Capital Bank i Norden og Baltikum. Han har lang internasjonal fartstid i General Electric-konsernet. «De er små, og derfor enkle og hurtigarbeidende. Det er enkelt å få myndighetenes godkjennelse så lenge det ikke dreier seg om politisk betente områder, som for eksempel oppkjøpet av Kreditkassen.»

I Norge jobber regjeringen Bondevik med å befeste posisjonen gjennom tiltaksplanen «Et enklere Norge». Et av målene er at næringslivet skal oppleve forvaltningen som ryddig og ubyråkratisk, og norsk offentlig tjenesteyting som et konkurransefortrinn internasjonalt. «Gjennom Kontaktforum har vi en dialog med næringslivet om hvordan innrapporteringsbyrden kan lettes, eksempelvis gjennom Altinn.no,» sier avdelingsdirektør Barbro Næss i Nærings- og handelsdepartementet.

Effektive byråkratier

Tallene viser at det i Norden i gjennomsnitt tar to uker å starte ny virksomhet. I de fem referanselandene tar det tre uker å starte en ny bedrift. At få byråkratiske barrierer bidrar til vekst og nyetableringer, kommer også til syne gjennom antall nyetableringer i de nordiske landene. Ifølge Eurostat ble det i 2001 etablert 30-50 virksomheter per 10.000 innbyggere i de nordiske landene; Norge og Danmark ligger høyest, med henholdsvis 49,4 og 45,3. Til sammenligning startes det i Storbritannia vanligvis hvert år 25-30 bedrifter per 10.000 innbyggere.

Interessant i så måte er de store endringene Frankrike i det siste har gjort i sine administrative systemer. Registrering av nye bedrifter kan nå gjøres over internett, og minstekravet til kapital for enkeltmannsforetak og ansvarlige selskaper ble kuttet ut. Antall dager registreringen tar, ble kuttet fra 49 til åtte dager. Samtidig steg antall nyetablerte bedrifter med 18 prosent fra 2002.

Et godt samspill med offentlige myndigheter og et fleksibelt arbeidsmarked trekkes frem av 13 næringslivsledere som er blitt dybdeintervjuet av Mandag Morgen i Danmark. «De offentlige myndighetene var meget samarbeidsvillige og beredte veien for Biogen med tall og undersøkelser som kunne skape et best mulig beslutningsgrunnlag for konsernet,» sier Birgitte Thygesen, direktør i Biogen, som valgte Danmark som europeisk base i 1997.

«Det ble utarbeidet notater om hva det faktisk ville koste å bygge en fabrikk, å ansette, å avskjedige, hvor lang tid kommunen ville bruke på byggeplanene, hva det ville innebære å få nødvendige miljøtillatelser, eventuelle dispensasjoner, og så videre. Saksbehandlingen i offentlige instanser har vært god, fleksibel og meget samarbeidsvillig,» sier hun.

Den norske teknologibedriften Tandbergs erfaringer med rask behandling av patentsøknader i Norge er en ytterligere bekreftelse på effektiv forvaltning. For Tandberg er dette et konkurransefortrinn (se Mandag Morgen nr. 26, 2004).

Gode rettsbetingelser

Rettssystemet jobber også for bedriftene i Norden. Dette gjelder spesielt kostnadene ved å gå rettens vei ved kontraktstvister. Til tross for økt oppmerksomhet rundt advokathonorarer i Norge, er det forholdsvis rimelig å benytte norske og nordiske advokater. Ifølge Verdensbankens statistikk koster det 6 prosent av beløpet å inndrive gjeld gjennom det norske rettsvesenet. I de fem referanselandene er kostnaden i gjennomsnitt 11 prosent. Og når en bedrift går konkurs, får kreditor tilbake 10 prosentpoeng mer av det skyldige beløpet.

Lovgivningen som beskytter arbeidstakerne er i liten grad til hinder for bedriftene, ifølge tallene fra Verdensbanken. I Norden er det lettere å ansette og rimeligere å si opp medarbeidere enn på kontinentet. Mens en tysk arbeidstaker har rett til å stå i stillingen i 80 uker etter oppsigelse, er 12 uker normen i Norge. De nordiske landene gjør det også bra sammenliknet med mer markedsliberale Storbritannia og USA.

Likevel er det viktige forskjeller innad i Norden. «Det danske arbeidsmarkedet er mest fleksibelt når det gjelder oppsigelse og valg mellom hvem som skal sies opp ved nedbemanninger,» sier Dege. «I Sverige følger man et bestemt mønster med alder og ansiennitet, mens i Norge har vi en kombinasjon av flere faktorer, hvorav ansiennitet kun er en av disse. Danskene har stort sett intet system, men i hovedsak et fritt valg, i alle fall med ansiennitet under 20 år.»

Arbeidsmarkedet, som er ganske likt i de nordiske landene, fremheves som næringsvennlig også i Mandag Morgens danske undersøkelse: «Den danske arbeidsmarkedslovgivningen innebærer at man som virksomhet tør å ansette selv i situasjoner hvor man ikke er helt sikker på om ansettelsen holder eller om bedriften viser seg bærekraftig,» sier administrerende direktør Eric Rylberg i rengjøringsbedriften ISS.

Hans oppfatning bekreftes av Peter Hinrup, administrerende direrktør i Flextronics: «Vi kan ansette og avskjedige i forhold til etterspørselen, som er av vital betydning for vår bedrift. Her står vi langt bedre enn hvis vi hadde vært i Tyskland eller Frankrike, hvor det er svært vanskelig å avskjedige en medarbeider.»

For landenes myndigheter er en utfordring å øke insentivene for arbeidsledige å finne nytt arbeid. Med unntak av Island kommer de nordiske landene dårlig ut blant de 60 landene og regionene i IMDs sammenlikning.