Norske datterselskaper får EU-støtte

Helt nye muligheter har åpnet seg for norske selskaper som har etablert seg i de nye EU-landene etter utvidelsen 1. mai. Det gjør at debatten om utflagging av norske bedrifter kan bli stilt i et helt annet lys. Mens alle norske selskaper kan delta i konkurransen om milliardutbyggingen av de nye EU-landene, viser det seg at norske selskaper med datterselskaper i et av de nye EU-landene får helt spesielle muligheter.

Ordningen innebærer at det norske datterselskapet kan søke om midler fra EUs strukturfond, såfremt det er registrert med adresse og virksomhet i et nytt EU-land. Fondet er på eventyrlige 22 milliarder euro i perioden 2004 til 2006, fordelt på de nye landene i forhold til folketall og BNP.

Pengene skal i hovedsak brukes på to måter. Enten til offentlige anskaffelser, som utbygging av veinettet, kloakk- eller avfallssystemet, eller til direkte investeringer i en bedrifts utvikling. Hvilke områder som vil bli prioritert avgjøres av myndighetene i det enkelte land. Det kan være alt fra regional utvikling til miljøvern eller fiskeriutvikling, og prioriteringen blir svært viktig for de norske selskapene i forhold til hvilke muligheter de får.

NYE MULIGHETER

Daglig leder av handelsteknisk avdeling i Euro Info Center, Per Niederbach, sier at dette åpner helt nye muligheter for norske uteetablerte selskaper.

- Vi har allerede fått en rekke henvendelser fra norske selskaper som vil vite hva det dreier seg om. Det gjelder særlig de norske datterselskapene i Polen, et land som vil få nesten halvparten av potten på grunn av det høye innbyggertallet. Det er bra at selskapene lar høre fra seg, for nå er det viktig at bedriftene setter seg inn i hvilke muligheter som finnes, sier han.

Niederbach sier at fondene på den ene siden kan gi store muligheter til vekst, på den annen side må ikke noen tro at det bare er å etablere et datterselskap i Polen eller Estland og så er det gjort. Blant annet sender de enkelte regjeringene ut opplysninger om hva de vil prioritere, og hva det kan søkes på, på det lokale språket. Det blir mye å sette seg inn i. I tillegg er det mange om beinet.

Niederbach ber interesserte selskaper ta kontakt med EIC i Norge, så vil de få all den hjelpen de trenger.

- Dette kan bli et viktig moment i debatten om utflagging av norsk industri. Dersom det viser seg mulig å få EU-støtte i Baltikum eller Polen, er det kanskje enda en grunn til å flagge ut? spør han.

BALTISK INTERESSE

Også i Baltikum er interessen stor når det gjelder EU-fondene. - Det gir de norske selskapene her en helt annen posisjon. Det er så nytt at de selskapene som er etablert her knapt er klar over mulighetene, sier eksportutsending for Innovasjon Norge i Baltikum, Jon Hanssen. Han mener de har en stor opplysningsjobb foran seg i forhold til de norske selskapene. De må også belage seg på å oversette myndighetenes prioriteringer og utviklingsplaner når de kommer fra det enkelte lokale språket.

Synnøve Finden er et av rundt 600 norske selskaper med datterselskap i Baltikum. Osteprodusenten er etablert i Estland med egen osteproduksjon. Det får allerede EU-støtte til næringsmiddelindustrien. - Vi jobber med å undersøke alle de ordningene som finnes. Denne nye utviklingsstøtten høres ut som en interessant ordning som vi vil se nærmere på, sier administrerende direktør i Synnøve Finden, Dag Swanstrøm.