Norske Skog trenger lavpriskraft – 1.000 nye arbeidsplasser kan bli nedlagt

For å bedre lønnsomheten kan Norske Skog bli tvunget til å halvere antall fabrikker i Europa. Bare en ny og industrivennlig energipolitikk kan hindre at fabrikkene på Follum ved Hønefoss og Skogn i Sør-Trøndelag blir faset ut som del av konsolideringen. Uten milliardinvesteringer er minst 1.000 nye industriarbeidsplasser truet av nedleggelse.

Det var en alvorstynget konsernsjef Jan Oksum som i forrige uke la frem kvartalsresultatet for Norske Skog. Etter alt bråket rundt Union er det trolig en stor belastning å fortelle ansatte og lokalsamfunn at det heller ikke i 2006 vil være rom for å modernisere fabrikkene på Follum og Skogn, slik det lenge har vært planlagt. Slik markedet utvikler seg for Norske Skogs produkter i Europa, er det snarere stengning av flere anlegg som vil stå på dagsordenen i 2006: «Vi gjør de riktige tingene, men vi er ikke fornøyd med resultatene. Vi vil derfor fortløpende vurdere og iverksette nye tiltak for å bedre lønnsomheten,» sa Oksum.

Lyspunktet for Norske Skog er at selskapet i høst blir eneeier i den største avispapirprodusenten i det kinesiske markedet, Pan Asia Paper Company, der det forventes vekst og god lønnsomhet i mange år fremover. I Europa derimot vil konsolideringen etter alt å dømme fortsette til man står igjen med fire-fem supereffektive fabrikker. «En teoretisk optimal struktur for å produsere dagens volumer i Europa ville være fire-fem fabrikker,» sier økonomidirektør Christian Rynning-Tønnesen i Norske Skog til Mandag Morgen. I dag er tallet ni, om vi tar med Union.

Spørsmålet som spesielt lokalsamfunnene på Hønefoss, Skogn og i Halden er opptatt av, er om de tre gjenværende norske fabrikkene vil være blant dem det skal satses på i fremtiden. Det er lite sannsynlig, konkluderer Mandag Morgen etter å ha analysert konkurransesituasjonen for konsernet og snakket med en rekke eksperter. Mandag Morgens analyse viser at konsernsjef Oksum sitter fast i en strategisk tvangstrøye:

• Kan ikke øke prisene: Lønnsomheten er for lav, men det er ikke rom for å øke prisene (se figur 1). Produktiviteten kan bare økes gjennom milliardinvesteringer som gir enda mer overskuddskapasitet, og som reduserer selskapets finansielle handlefrihet.

• Energismell: Energikostnadene stiger med nær en halv milliard kroner i 2005, og selskapet har få muligheter til å redusere forbruket eller benytte andre energikilder.

• Kinkig petrovaluta: Norske Skog rammes dobbelt av den sterke euroen og den enda sterkere norske kronen (se figur 2). «Den styrkede kronen har i årets tre første kvartaler svekket resultatet med 200 millioner kroner,» sier aksjeanalytiker Thomas Lie i DnB Nor Markets. Utsiktene til fortsatt høye oljepriser og stigende renter i Norge vil medføre en vedvarende svekkelse av konkurranseevnen til de norske fabrikkene.

• Lite produktinnovasjon: Utviklingskostnadene er kuttet, og det er få nye produkter under utvikling. Selskapet har solgt seg ut av kraftproduksjon, skogsdrift, emballasje og bokpapir, og har ingen andre ben å stå på enn å bli verdens fremste lavkostprodusent av avis- og magasinpapir.

Høyere kraftpriser endrer betingelsene

Norske Skog jobber nå hardt for å få forståelse for et nytt regime for industrikraft i Norge. Fabrikkene på Follum og Skogn kan bare overleve ved å investere milliardbeløp i nye papirmaskiner de nærmeste årene, men slike investeringer vil ikke Norske Skog kunne gjøre uten langsiktige kraftkontrakter til garanterte lave priser.

«Skal vi bygge industri og sørge for verdiskaping for landet totalt sett, så er det ofte vanskelig og galt å sette lønnsomhetskrav til hvert enkelt ledd i verdikjeden. Dette gjelder spesielt infrastruktur, som må ses på som en felleskostnad for å muliggjøre verdiskapingen i industrien og på andre områder. Dette gjelder også merverdiskaping i forbindelse med ilandføring av gass for innenlandsbruk i forhold til ren eksport av råvaren,» sier konserndirektør Ketil Lyng i Norske Skog, med henvisning til forhandlingene om salg og transport av gass til det planlagte gasskraftverket i Skogn, som brøt sammen i forrige uke.

Lyng er også styreleder i prosessindustriens bransjeorganisasjon PIL, som er den fremste lobbyisten for et nytt regime for kraft til den kraftintensive industrien, som den rødgrønne regjeringen har lovet å innføre. Spørsmålet er likevel om myndighetene kan tvinge selgerne av gass og strøm til å inngå avtaler med industrien, i en situasjon der det er mangel på energi og selgerne kan oppnå høyere priser i andre markeder.

«Vi har nå fått en regjering som har sagt at den vil støtte utvikling av industri basert på utnyttelse av energiressurser i Norge. Da regner vi med at selskaper som Statoil og Statkraft vil bidra med å levere gass og strøm til betingelser som industrien kan leve med,» sier Kåre Leira, konserntillitsvalgt i Norske Skog til Mandag Morgen.

Siden 2001 har energikostnadene til Norske Skog økt med over 850 millioner kroner. Bare i inneværende år vil energiregningen stige med nær en halv milliard kroner. Hovedproblemet er ikke dyrere energi, men at produsentene ikke klarer å kompensere for dette ved å øke prisene på papir. Prisene økes noe, men det er altfor lite til å dekke opp de økte energikostnadene.

Resultatet er at både Norske Skog og konkurrentene får svært dårlig lønnsomhet, og må kutte i produksjonen for å forsøke å presse produktprisene noe oppover. Men problemet er at det alltid synes å være noen som velger å bygge en ny fabrikk selv om det er overkapasitet, og dermed er det den som velger å kutte produksjonen som taper. «I markedet for ubestrøket magasinpapir for eksempel har vi nå den bekymringsfulle situasjon at våre konkurrenter vil åpne nye fabrikker i Europa, som vil tilføre ny kapasitet tilsvarende nesten 20 prosent av den samlede etterspørselen. Dette til tross for at det er overkapasitet i markedet. Det blir en tøff priskonkurranse som kan lede til at andre fabrikker må stenge, men heldigvis er Saugbrugs godt rustet til å møte denne konkurransen,» sier Rynning-Tønnesen.

Energikostnadene rammer alle i bransjen, men Mandag Morgens kartlegging viser at Norske Skog er mer utsatt enn de fremste konkurrentene i Europa, som alle har base i Norden. I 2004 utgjorde kostnadene til energi hele 22,6 prosent av de variable kostnadene, og 16,5 prosent av totalkostnadene. Dette er vesentlig høyere enn hos konkurrentene UPM Kymmene og Stora Enso, der energikostnadene utgjorde henholdsvis 9 og 7 prosent av totalkostnadene (se figur 3). Gapet skyldes flere forhold, og har blant annet sammenheng med at UPM og Stora er mer selvforsynt med energi enn Norske Skog.

Denne nye energisituasjonen har på kort tid endret konkurransebetingelsene for treforedlingsindustrien i Europa. Det er ikke lenger tilgang på trevirke som begrenser utviklingsmulighetene, men tilgangen på energi til priser som industrien kan leve med. I Finland er Stora Enso medeier i kjernekraftverk som sikrer konsernet kraft til produksjonspris, ikke markedspris. Finnene har også vedtatt å bygge et nytt kjernekraftverk, der 30 prosent av kraften er reservert UPM Kymmene. Også i Frankrike, der Norske Skog er etablert gjennom fabrikken i Golbey, begrunnes den nye kjernekraftsatsingen med industriens behov for kraft.

Ingen modernisering uten gasskraft

Norske Skog har gjort det klart at det ikke blir noen modernisering av fabrikken på Skogn før man er i gang med å bygge det planlagte gasskraftverket samme sted. Men for to uker siden måtte Industrikraft Midt-Norge, selskapet som er opprettet for å drive gasskraftverket, kaste inn håndkleet og erkjenne at det ikke hadde kommet i mål med forhandlingene om kjøp av gass fra Haltenbanken. Industrikraft har nå søkt departementet om tre års utsettelse på konsesjonen. Hva som nå skjer er usikkert, men daglig leder Johan Chr. Hovland har på ingen måte gitt opp håpet om å komme frem til en avtale om kjøp av gass med Statoil eller andre rettighetshavere. Utfordringen er at selgerne av gass mener å se gode avsetningsmuligheter for gassen i andre markeder. Derfor har de få insentiver til å bidra til å utvikle et nytt marked for naturgassen i Trøndelag.

«Det er klart at jo lengre tid det går før gasskraftverket kommer på plass, jo eldre blir anleggene, og dess vanskeligere blir det for Skogn å forsvare sin plass som en av nøkkelfabrikkene i Norske Skog,» sier Norske Skog-direktør Ketil Lyng.

Som Skogn, så Follum. Også her har det lenge vært planlagt en investering på tre til fire milliarder kroner for å øke kapasiteten og produktiviteten, men også denne investeringen er lagt på is – til stor frustrasjon for de ansatte. Prosjektet vil uansett ikke bli realisert før de rødgrønne har lyktes med å innføre ordningen med såkalte industrikontrakter på særlige betingelser, som de har lovet i Soria Moria-erklæringen.

«I nesten alle EU-landene jobbes det nå med denne typen industrikraftregimer, for å beskytte eksportindustrien mot de store økningene i energiprisen. Hvis ikke Norge raskt får på plass tilsvarende ordninger, vil konkurransefordelen vi fortsatt har på energisiden bli snudd til et konkurransehandikap,» sier Ketil Lyng.

Alt på ett kort

Til tross for sine røtter i et høykostland langt fra de store markedene har Norske Skog valgt å satse på bare ett kort: Lavkostproduksjon av avis- og magasinpapir. Strategien som ble fastlagt i begynnelsen av dette tiåret, førte til at konsernet solgte seg ut av all annen virksomhet og valgte å nedlegge Union som var spesialisert på bokpapir.

Utvikling av egen teknologi har med andre ord ikke vært en del av Norske Skogs strategi. I Det europeiske patentkontorets internasjonale database står selskapet oppført med fem patenter, mens de store nordiske konkurrentene UPM Kymmene og Stora Enso har registrert henholdsvis 298 og 291 patenter. Utviklingskostnadene utgjør ifølge konsernet nær 200 millioner kroner, hovedsakelig med fokus på prosess- og kvalitetsutvikling. «Innenfor treforedlingsindustrien er de fleste teknologi- og produktinnovasjoner veldig transparente, slik at det er vanskelig å skaffe seg et varig konkurransefortrinn gjennom egen forskning og utvikling. Selv om Norske Skog driver forskning og utvikling i egen regi, er det helt nødvendig også å følge godt med på hva de andre aktørene gjør,» sier Lyng.

«De ansatte har hele tiden vært kritisk til å satse alt på ett kort,» sier Jan Grini, hovedtillitsvalgt ved Union og tidligere styremedlem i konsernet. «For to år siden var det en ny gjennomgang av strategien, og da ble det tatt inn at man skulle se på nye produkter. Isteden velger man å nedlegge Union, som er den eneste fabrikken som leverer spesialiserte produkter for boktrykkerne i Europa,» sier Grini.

Også Thomas Lie i DnB Nor Markets mener selskapet burde vurdere å skaffe en bredere produktportefølje, for å redusere sårbarheten som følger av syklusene i avis- og magasinpapir. Markedene for mer bearbeidede papirprodukter synes å utvikle seg bedre i Europa og Nord-Amerika enn markedene for standard trykkpapir. «Man kunne for eksempel sett nærmere på mer avanserte områder innen emballasje og hygieniske papirprodukter, der marginene og/eller veksten er høyere,» sier Lie til Mandag Morgen.

Styreformann Helge Evju i Skogeiersamvirket, som i dag har 19 prosent av eierinteressene i konsernet, avfeier kritikken: «Det er alltid lett å være etterpåklok, men det er ingen ting som tyder på at et mindre fokusert selskap ville gitt bedre resultater,» sier Evju.

Konserntillitsvalgt Kåre Leira sier at de ansatte aldri har akseptert begrepet «low-cost producer», men at de ellers ikke er så uenige i strategien. «Jeg vil ikke utelukke at spørsmålet om å utvikle nye produktområder er noe som kan komme opp igjen, men uansett strategi vil vi være avhengige av nye kraftkontrakter med konkurransedyktige priser for å kunne utvikle arbeidsplassene videre,» sier han.

Konserndirektør Lyng mener fortsatt at strategivalget var riktig for Norske Skog. Selskapet har fokus på et enhetlig konsept som kan anvendes i alle markeder, og det gir stordriftsfordeler.

Fremtiden: «Asia Skog»

For ti år siden var Norske Skog hovedsakelig et norsk selskap med fotfeste i Europa. I dag er selskapet globalt, med hovedtyngden av produksjonen i Europa. Etter emisjonen som ble gjennomført for å finansiere oppkjøpet av Pan Asia Paper Company, eier utenlandske fond over 50 prosent av selskapet. De norske skogeiernes eierandel er redusert til 19 prosent. At utlendingene er i flertall, vil også føre til at utlendinger blir valgt inn i styret.

Selv uten å foreta nye investeringer og oppkjøp vil andelen av omsetningen i Asia stige fra 10 til 23 prosent i perioden frem til 2010. Ser man ti år frem i tid, er trolig Norske Skog blitt et globalt konsern med størstedelen av sin omsetning og inntjening i Asia. Innen avispapir er lønnsomheten i Asia nesten den dobbelte av i Europa.. Og markedspotensialet er selvsagt mye, mye større. Også når det gjelder avislesere er det slik at «folk flest bor i Kina».

Dette er selvsagt et perspektiv som uroer skogeierne stort. Allerede i dag er rundt halvparten av tømmeret i norske skoger overmodent for hogst, og står i fare for å råtne på rot dersom det ikke blir felt. «Vi mener tre store fabrikker er helt avgjørende for skogindustrien i Norge,» sier Helge Evju, som er leder i Viken Skogeierforening.

«Men vi kan ikke forholde oss passivt til det som skjer i Norske Skog. Skogeierne jobber aktivt med alternative avsetningsmuligheter for tømmeret, og vi ser interessante muligheter innen områder som biodrivstoff. Her har Sverige gått foran og vedtatt et mål om at all biltransport skal være 100 prosent basert på alternativt brensel innen 2020. Et annet spennende område er bygningselementer, der vi ser at en ny type «tømmerblokker» kan bli en attraktiv erstatning for sement,» sier Evju.

Slik kan man med andre ord komme til å oppleve at skogeierne, som hele tiden har stått bak Norske Skog, posisjonerer seg for å gi den norske skogen flere inntektsmuligheter.