Ny æra for fyrstelig skatteparadis

Prinsessen og hele kongerikets hjerte vant han, fyrst Rainier III. I år var første gang i Grand Prix de Monacos moderne historie at fyrst Rainier ikke kastet glans over åpningen av den larmende og festpregede motorsportbegivenheten, der hele verdens kjendisgalleri er til stede. I år ble Grand Prix de Monaco i stedet åpnet med ett minutts stillhet til ære for den folkekjære regenten.

LEKEPLASS

En ny æra for Monaco begynte i det stille minuttet før Formel 1-løpet. Rainier III overtok tronen i 1949. Han er mannen som i sin regjeringstid ga folket velstand og gjorde Monaco til hva det er i dag: Et skatteparadis for millionærer med raske biler og en lekeplass på rivieraen for de rike og berømte.

Fyrstehuset Grimaldi har i dag nesten faste spalter i verdens sladrepresse, men det var ikke før eventyrprinsen Rainier giftet seg med den verdensberømte og styrtrike Hollywood-prinsessen og filmskuespillerinnen Grace Kelly i 1956 at dette lille fyrstedømmet på to kvadratkilometer - mindre enn Central Park i New York - ble hentet frem fra glemselens skygge, først av amerikanerne, så av resten av Europa.

Så snart hele verdens øyne rettet seg mot «eventyrparet», så Rainier og Grace sitt snitt til å hente amerikanske hotellkjeder til byen, bygge tennisbaner, residenser, villaer, barer og yacht-havner. Sammen sørget de to for at Monaco igjen ble milliardærenes og millionærenes feriehjem, slik det var i fordums tid, da Europa var regjert av monarker og ikke presidenter.

TREDOBLER BEFOLKNINGEN

Med verdens raskeste racerbiler og 60.000 tilskuere velter verdensbegivenheten Monaco Grand Prix over den lille bystaten hver mai. Innbyggertallet tredobles de fire dagene showet varer. Bysentrum stenges av, tusen tonn materialer i form av tribuner, pit-stops, beskyttelsesgjerder og storskjermer rigges til to måneder i forveien, og alle leiligheter med utsikt er pålagt å melde fra til løpets arrangører hvis de vil leie ut balkonger. Bridgestone-bannere, Fosters-flagg og Marlboro-plakater dekker bylandskapet. Alle steder som muligens kan ha en gratis utsikt til løpet blokkeres av skjermgjerder. Selv byparken på Monteville-høyden tar 40 euro for en sitteplass på bakken under løpet.

Besøkende stimer til fra hele verden og gatene fylles opp av motorentusiaster, turister, kamerateam og fotomodeller. Politifolk i marinehvite uniformsjakker og limousinsvarte solbriller står på hvert gatehjørne, og teknikerteam i røde kjeledresser med sponsormerker over rygg og bryst halvløper i rask takt på vei til eller fra et verksted med en jekk eller et deksel. Albuer knuffes, høflige «pardon» utveksles mellom franskmennene, mens velkledde, brautende skotter, sørafrikanere og skandinaver skravler høylytt på uteserveringen til de minimalistiske og overprisede restaurantene hvor franskmennene ikke går. I hvert fall ikke under Formel 1.

Lyden av ekstremt hurtig giring trenger gjennom trommehinnene. Det lukter svidd gummi i den lett dampende og støvete storbyluften som blandes med bris fra Middelhavet. Bilmotorer hyler forbi i 300 km/t og lyder som jetfly som bryter lydmuren på vei gjennom gatene, gang på gang, på jakt etter hverandre. Det finnes ikke et sted i Monaco der lyden ikke trenger inn. Alle går med ørepropper.

De rikeste Monaco-borgerne har for anledningen flyttet ut til villaene i Frankrike og Italia for å slippe vekk, og alle med balkong tjener veldig bra på å leie den ut i to dager.

T-skjorte-selgere med boder som bugner av capser med alt fra Renault til Porsche, små Ferrari-jakker og leketøysbiler i glassmontere myldrer i gatene mellom bilrace-tribunene og shopping-alléene med D&G og Rolex i butikkhyllene. Røde Ferrari-flagg vaier i vinden side om side med de sjakkrutede startflaggene, og markerer at her er det folkefest. Med brands.

320 DAGER SOL OG NULL SKATT

Monaco har 320 dager med sol, 600 politimenn, kameraer i alle gater, varmt klima hele vinteren, søppeltømming tre ganger om dagen og ikke et øre i inntektsskatt, arveskatt eller formueskatt. Det er en av verdens reneste og tryggeste byer. Her har det ikke vært et bankran i manns minne.

Et slikt trygt og solrikt rikmannsparadis midt i EU fungerer som en magnet på millionærer fra hele verden, fra våpenhandlere til oljesjeiker til rallykjørere og bankeiere. Hvert år søker 200 nye millionærer eller milliardærer om Monaco-pass, og det er langt flere enn det er plass til. Eiendomsprisene har skutt i været. Gjennomsnittlig utleiepris ligger på rundt 20-50 000 kroner i måneden, men mange leier i virkeligheten bare postkassen.

HUSLEIE HALV MILLION

- Et godt eksempel er min venninne som leier en leilighet for 45.000 kroner måneden, forteller amerikanskfødte Dieter Friedrich. - Hun bor i Sør-Afrika og kommer innom to ganger i året. Hennes mor er 90 og bor i Monaco. Hvis datteren også gjør det samme, arver hun kjempeformuen uten et øre i skatt.

Selv bor den aldrende herr Friedrich i en villa i en liten rikmannslandsby rett over Monaco med oversikt over store deler av rivieraen. Han er en av Monacos grå eminenser og har vært i kulissene i byens liv i over seksti år. Han flyttet til Monaco på 40-tallet for flyselskapet Trans World Airlines, som fløy millionærene fra USA til rivieraen. Friedrich trekker i tråder ingen ser, og er blant annet stifteren av Monacos presseklubb og Monaco Ambassadørklubb. Han var sågar med å sørge for at Rainier traff Grace.

Til Økonomisk Rapport beskriver han Monaco som en trygg havn for «folk som vil slippe veskenapping og registrering ved landets konsulater» og dermed også respektive likningsmyndigheter.

PASTOR-MILLIARDER

Rikest av alle i Monaco er antakelig familien Pastor, blant Europas mindre kjente mangemilliardærer. De tre barnebarna til eiendomgründeren Jean Baptiste Pastor eier 500.000 kvadratmeter monegaskisk eiendom, inkludert 2000 leiligheter med en månedlig inntekt på over 25 000 kroner per leilighet. Uten en krone i skatt.

Ryktet i Monaco skal ha det til at Jean Baptiste, som var sønn av en italiensk steinhugger, fikk sin enerett til å bygge på Monacos beste tomter takket være penger han lånte den unge kronprins Rainier, da den unge kronprinsen var i pengetrøbbel på 40-tallet. Rainiers bestefar, fyrst Ludvig II, misbilliget hans playboy-liv og ville derfor ikke betale for ham. I dag eier Pastor-familien 20 prosent av Monaco, og går kongehuset en høy gang i formue.

Pastor-familien lever ut sin rikdom og luksus i all stillhet, isolert fra media og til og med offentlig liv i Monaco.

- Penger er ikke alt. Jeg dumper inn i herr Pastor fra tid til annen, forteller Friedrich. - Han ser ikke ulykkelig ut, men har nok ikke et like bra liv som folk som deg og meg.

KONSUL-REGELEN

Selv er Friedrich aktiv i Monacos sosiale liv. Amerikaneren, som ennå ikke har tatt imot det fyrstelige tilbud om monegaskisk statsborgerskap, er for eksempel konsul for den lille karibiske staten Jamaica. Et oppdrag han forøvrig fikk etter å ha dannet et flyselskap for den legendariske etiopiske keiser Haile Selassie. Konsul-titler er nemlig en del av sosietetsspillet i Monaco. Monaco har 76 konsulære forbindelser. Norges konsul, Claire Notari, er av en gammel monegaskisk ætt - og overtok vervet etter sin far.

INGEN KRITISERER FYRSTEN

En annen del av sosietetsspillet er at kongefamilien er hevet over kritikk. For fyrstefamilien er Monaco. Den eier slottet som troner på åsen over byen, den eier store deler av det berømte kasinoet i Monte Carlo, den mottar fem prosent skatt av alle monegaskiske firmaer, og fyrsten selv kan utdele både statsborgerskap og utnevne regjering.

FRANSK OVERHERREDØMME

Formelt sett deler fyrsten makten med regjeringen og 24 parlamentsmedlemmer, men i praksis er Frankrike med sin mynt- og tollunion, tette bånd og forsvarsamarbeid minst like viktig i styringen. Inntil nylig var det Frankrikes president som utnevnte regjeringssjefen og innenriksministeren. En avtale mellom Monaco og Frankrike fastslår at dersom Grimaldi-fyrsten ikke etterlater seg mannlige etterkommere, så tilfaller Monaco Frankrike. Fyrstefamilien er derfor ikke bare et symbol, men selve landets uavhengighet. Det ser ikke ut til å være fare for at Grimaldiene ikke skal skaffe seg arvinger. Den nye fyrsten har allerede skaffet seg tre farskapssaker de første ukene av sin regjeringstid.

700 ÅR som BYSTAT

Grimaldiene har hardnakket holdt på makten siden den første Grimaldi-regent, en sjøkriger, noen ville si sjørøver, fra Genova, snek seg inn i fyrstepalasset forkledd som munk og drepte de daværende borgherrene i 1297. Grimaldiene har regjert uavbrutt i syv århundrer, med unntak av den franske revolusjon og Napoleonstiden. Monaco var en provinsiell avkrok det meste av denne tiden, en vanskelig tilgjengelig plass på veien fra Paris til aristokratiets vinterparadiser i Nord-Italia.

En engelsk lord som på grunn av et pestutbrudd ikke kom hele veien til Italia måtte tilbringe en vinter i Cannes. Han tipset dronning Victoria I av England, og snart etter hadde verdens viktigste monark vinterflyttet Buckingham Palace til Frankrike og dermed stiftet rivieraen som et feriested for Europas eliter og daværende kongehus.

Kasinoet i Monte Carlo ble stiftet i 1861, og med liberale lover om rulett-gambling gjorde det Monaco til en magnet på Europas rike mennesker, som ville briljere i ferien med hvilke summer de hadde råd til å spille bort.

LEVER BRA PÅ GAMBLING

Kasinoet har beholdt sin posisjon, og eies i dag av staten. Kun monegaskere, som forøvrig ikke utgjør mer enn rundt 5000 av byens 30.000 innbyggere, har lov å arbeide ved kasinoet, men har et absolutt forbud mot å gamble selv. Monegaskeren Cristophe er croupier ved Monte Carlo-kasinoet og presenterer seg helst med fornavn og uten visittkort. Han har delt ut kort, spunnet ruletten og overvåket terningspill ved kasinobordene i over 25 år.

- Gambling er bare en måte for dumme folk å kvitte seg med mye penger på, sier han kontant. Han har sett mye penger skifte hender, som da Saudi-Arabias nåværende konge som kronprins spilte vekk 40 millioner 1985-franc på én natt.

- Jeg husker også Adnan Khashoggi, en kjent arabisk våpenhandler og en svært korrekt herre. Han kom en periode ofte og kunne flere ganger spille vekk 1 million dollar på en time, forteller Cristophe. Etter et par år i fengsel i USA kom våpenhandleren tilbake, men litt spakere i blikket og spilte bare med små innsatser.

BILL CLINTON OG BUSH SENIOR

Kjendiser er det ikke få av i kasinohallene. Cristoph mimrer: - Michael Jordan ga bra tips. Sharon Stone hadde et vakkert smil. Og George Bush senior var mye høyere enn jeg trodde! Bill Clinton og jeg slo noen vitser. Han kom inn en kveld da det nesten ikke var noen spillere, og sa «her var det jo like livat som i Det hvite hus»! ler croupieren.

- Det vanskeligste for oss croupierer er terningene. - Du må være rask, kalkulerende og holde øye med hender og hva alle spillerne gjør, forteller croupieren. Hans hender beveger seg ivrig og kontinuerlig.

Som ved kasinoet, er det bare monegaskere som har ansvarsfulle jobber i hotellene. SMB, hotell- og kasinoeieren i Monaco, med sine 3000 ansatte besørger fem prosent av statsbudsjettet. Helt opp til 50-tallet betalte kasinoet det meste av statskassen i Monaco. I dag er det momsen. Moms står for halvparten av statens inntekter på rundt 600 millioner euro, turisme for en kvartpart. Staten Monaco har imidlertid begynt å investere av sin formue i den amerikanske spillebyen Las Vegas og den kinesiske i Macao.

70 KR PER ØL

Med ølpriser på 70 kroner på gatekafeer og en generell dresskode overalt, er Monaco en naturlig havn for Middelhavets cruiseskip. Også fra Norge kommer så vel turister som nye innbyggere. Mange av dem er motorsport- og alpinstjerner. Rallymesteren Petter Solberg er blant de norske som har slått seg ned i Monaco.

Samtidig er det en tendens til at færre og færre investorer, skipsredere og andre med bakgrunn i finans velger Monaco. Som skatteparadis er landet under press. Den tette tilknytningen til Frankrike har blant annet hindret at franskmenn får skattefritak og sørget for et konstant press fra EU for å «tette hullet».

REFORM

Monacos middelalderske styreform trenger reform. I 1993 ble staten endelig akseptert av FN. Takket være endringer i rettsvesenet har de fått gjesteplass i Europarådet, selv om monarki og særlig silkehansker på hvitevasking ennå hindrer medlemskap.

Monaco forsøker mer og mer å unngå hvitvaskingstempelet, særlig skandaler som den for noen år siden da det ukrainske investeringsselskapet Fedcominvest ville kjøpe Monacos fotballklubb. Fedcoms rulleblad var langt som et vondt år, og nye lover har gjort at bankene i Monaco i dag stiller flere og flere spørsmål om hvor penger kommer fra.

RUSSISKE GANGSTERE

På grunn av sin berømthet og mulighet for store hemmelige konti uten spørsmål, har Monaco blitt en yndling for russere som har tjent mange penger raskt, ofte svart og kontant. Cristophe kjenner dem igjen i kasinoet på de mange gullringene, diamantene og arrene i ansiktet. - De oppfører seg ikke som resten. De holder seg til hverandre, stoler ikke på noen og blir lett hissige, sier Cristophe.

Selv om ingen vil innrømme det, har russerne forandret noe av byens atmosfære. Interpol er på konstant jakt etter forbrytere.

For utlendinger er dessuten Monaco dyrt, det er trangt om plassen, det er bråkete, konsekvent fransktalende og de innfødte monegaskerne har privilegier som tilflyttende ikke får del i. Dubai er blant mulige alternative millionærparadiser. Der snakker man bra engelsk, har god plass, billigere tjenester og ingen russere til å forstyrre idyllen.

IKKE TITANIC

Til tross for alle slangene i skatteparadis opplever ikke alle Monaco som et synkende skip. Danske Henriette Bartling er fortsatt en Monaco-entusiast etter å ha bodd her i tre tiår. Hun forlot Danmark til fordel for sin amerikanske ektemann Bill, som selv la pilotkarrieren på hylla for å leve på rivieraen. I en liten bakgård i bydelen Condamine trykker de turistskjorter til hele Frankrike, med bynavn, kattemotiver og plastdiamanter. Skjortene selger så godt under Monaco Grand Prix og sommersesongen at de knapt klarer å møte etterspørselen. Og selv om husleien i Monaco stadig øker, stopper aldri T-skjortetrykkingen i den lille bakgården, hevder Henriette bestemt. - Jeg sier som Jack sa til Rose i Titanic: «Never give up - never let go!»