Ny milliard skal friste forskere til å starte bedrifter

Regjeringen vil sette av en milliard kroner til etablering av nye fond for såkalt såkorn-finansiering på statsbudsjettet, etter det Mandag Morgen kjenner til. Forslaget vil utvilsomt bli svært godt mottatt i forsknings- og universitetsmiljøene, som har sett tilgangen på kapital til kommersialisering av forskningsresultater på det nærmeste tørke inn.

«Situasjonen er dramatisk. Med et par mindre unntak finnes det i dag praktisk talt ingen såkornmidler tilgjengelig for nye prosjekter i universitetsbyene i Norge,» sier Martin Villabø, administrerende direktør ved Leiv Eriksson-senteret i Trondheim og leder for forskningsparkenes forening i Norge. Såkornfasen er preget av høyrisiko-investeringer, og kommer før venture-fasen i en bedrifts typiske livssyklus (se figur).

Mandag Morgen har snakket med en rekke personer tilknyttet de forskningsbaserte innovasjonsmiljøene. Deres budskap er klart: Det er behov for en mer pragmatisk holdning fra regjeringen til offentlig engasjement i såkornfasen. Dersom forslaget fra regjeringen og næringsminister Børge Brende overlever stortingsbehandlingen av statsbudsjettet, ser det ut til at bønnene vil bli hørt.

Det er flere forhold som gjør at såkornfinansiering seiler opp som et av de sentrale temaene på den næringspolitiske dagsordenen:

• Dårlig utbytte: De statlige bevilgningene til forskning og utvikling har vokst til 14 milliarder kroner, og universitetene og høyskolene står for den største og raskest voksende del av denne innsatsen. Men utbyttet i form av patenter og nye kunnskapsbaserte bedrifter, er heller magert, sammenliknet med våre naboland.

• Aktuell kapitaltørke: Det statlig-private Start-fondet for såkorninvesteringer er nå lukket og under avvikling, etter at staten og de private investorene ikke klarte å bli enige om betingelsene for å videreføre samarbeidet. Samtidig viser det seg at de regionale såkornfondene som fortsatt har litt kapital tilgjengelig, er bundet til å følge opp eksisterende investeringer – og derfor ikke kan gå inn i nye prosjekter. Kapitaltørken er særlig påtrengende i Oslo-regionen, der det også i liten grad finnes lokal «patriotisk» kapital.

• Ryan-milliard er foreløpig papirpenger: Som takk for hjelpen da SV i fjor støttet regjeringen i en sak om IT Fornebu, ble det vedtatt å sette av en milliard til såkornkapital. Mye tyder på at milliarden ikke vil bli brukt, fordi det er få private investorer som vil satse sammen med staten så lenge fondet er øremerket distriktene – hvor man mangler etablerte forskningsmiljøer. Etter det Mandag Morgen vet, har Innovasjon Norge ennå ikke klart å finne private partnere til de regionale fondene, som var en del av betingelsene i bevilgningen.

• Gode erfaringer: I en evaluering av de statlig-private såkornfondene som ble etablert tidligere på 1990-tallet, fremgår det at én krone i statlig såkornkapital normalt utløser ca fem kroner i privat kapital. Omkring 950 millioner i privat kapital ble utløst som en direkte følge av at staten stilte med kapital på 198 millioner. Resultatene kunne blitt enda bedre, påpeker rapporten, om staten hadde stilt strengere krav til forvalterne.

• Ny rolle for universitetene: For universitetene er det en ny situasjon at de gjennom en ny lov nå har fått tildelt rettighetene til kommersiell utnyttelse av forskningens resultater. Svaret på den nye loven er opprettelsen av fem nye TTO-er eller innovasjonssentre (se tekstboks).

Kommersialisering uten giv

Bakgrunnen for de nye signalene fra Nærings- og handelsdepartementet er at et av flaggskipene i regjeringens innovasjonspolitikk har fått et kraftig skudd for baugen, nærmest før det er sjøsatt. Den nye given for kommersialisering av forskingsresultater i Norge er rammet av kapitaltørke, og universitetenes Technology Transfer Offices står i fare for å ende som papirtigre uten tilgang til ressurser.

TTO-ene har fått fem millioner i startkapital fra Stortinget, penger som raskt vil gå med til oppbygging og drift. Skal TTO-ene overleve blir de avhengige av lisensinntekter, royalties eller utbytte fra nye selskaper de har hjulpet frem. Slike inntekter er igjen avhengige av at det er et tilstrekkelig stort antall prosjekter som blir kommersialisert, enten gjennom salg eller lisensiering av teknologien til eksisterende bedrifter, eller ved at man lykkes med nyetablering av bedrifter. Men bare noen ytterst få ideer leder til store kommersielle resultater, derfor kreves det risikovillig og langsiktig kapital til den før-kommersielle modningen av prosjektideene.

«Det er en internasjonal gjengs oppfatning at det finnes en markedssvikt i såkornfasen,» sier Erik Hagen, ansvarlig for såkorn i Norsk Venture Kapitalforening og administrerende direktør i Viking Venture. Erling Maartmann-Moe i Birkeland Innovasjon, Universitetet i Oslos TTO, er enig: «Fordi risikoen er stor, prosjektene er små og det ofte er lang vei frem til kommersiell suksess, kvier venturemiljøene seg for å investere i umodne prosjekter,» sier han til Mandag Morgen. «Slike prosjekter krever stor arbeidsinnsats fra investor, og en liten investering kan ikke forsvare stor innsats over tid. Det trengs derfor spesielle mekanismer for risikoavlastning for å få venturekapital inn tidlig,» sier Maartmann-Moe.

Flaskehals

Resultatene av forsøkene på å kommersialisere resultater fra norsk forskning er ikke overvettes imponerende. I perioden 1995-2002 ble det kun skapt i overkant av 1.000 arbeidsplasser som følge av kommersialiserte forskningsresultater gjennom FORNY-programmet. Forskningsrådets omfattende satsing på forskning innen bioteknologi – om lag 500 millioner i 2003 – har heller ikke gitt nevneverdige kommersielle resultater(se Mandag Morgen i nr. 6, 2004).

«Den virkelige flaskehalsen vi sliter med i Norge er overgangen fra ide til at konseptet er blitt tilstrekkelig interessant for private bedrifter eller investorer. Det er oppløftende hvis det i statsbudsjettet kommer forpliktende signaler om at myndighetene vil bidra til å tette såkornhullet,» sier rektor Arild Underdal ved Universitetet i Oslo til Mandag Morgen.

Virkelighetsbeskrivelsen bekreftes av venturekapitalistene. «Landet har tunge FOU-miljøer i internasjonal toppklasse, og deres evne og vilje til kommersialisering er i sterk vekst. Det finnes også venturemiljøer med betydelig kompetanse og investeringskraft,» sier Erik Hagen. «Problemet er i fasen mellom ide og venturekapital. Tilgangen på såkornkapital har tørket ut; de fondene vi hadde er fullinvestert og det er få «business angels» i Norge.

I disse dager arbeides det med å bygge opp kompetanse på patentering, salg og rettighetsforvaltning, finansiering og eierskap. Birkeland Innovasjon arbeider nå med å bygge kunnskaper, holdninger og insentiver til entreprenørskap. Forskere og studenter trenger basiskunnskaper om hvordan forskning kan utvikles til produkter og tjenester. Birkeland Innovasjon arbeider også med holdningsendring for å gi nyskaping status og autoritet innad i forskningssystemet. Gründerskolen ved universitetet er det viktigste virkemiddelet for å fremme kunnskaper og holdninger. Endelig kreves insentiver, fordi kommersialisering representerer både risiko og en alternativ levevei for forskere.

Internasjonalt mønster

Rett før sommerferien fikk den svenske næringsministeren Leif Pagrotsky overlevert en utredning med en rekke forslag til forbedringer i systemet for «markedskompletterende riskkapital i tidiga skeden». Selv om det svenske systemet for såkornfinansiering har ressurser som langt overgår det norske, nøler den regjeringsoppnevnte utrederen ikke med beskrive kapitaltørken som en «akutt brist» i det svenske innovasjonssystemet. Næringsminister Pagrotsky varslet en rask oppfølging av forslagene, som blant annet inkluderer frisk kapital fra staten og en ny skattefradragsordning etter modell fra Storbritannia og USA.

De nye signalene fra Sverige faller inn i et internasjonalt mønster, der myndighetene i de rike landene tar i bruk offentlige midler og innfører spesielle skattefradragsordninger for enkeltpersoner, såkalte «business angels», som investerer i såkornfasen av forskningsbaserte virksomheter. I USA har begge presidentkandidatene foreslått å utvide disse ordningene i neste presidentperiode.

Ikke bare fond

Ekspertene fremhever imidlertid at statlige såkornmidler alene ikke er nok til å tette såkornhullet i det norske innovasjonssystemet. Det er et sett av virkemidler som må være på plass for å dekke behovene i de ulike deler av kjeden fra forskning til forretning. Basert på internasjonale erfaringer er det særlig to områder som fremheves:

• Etablererstipender: Det må være ordninger med etablererstipend for forskere til utprøving og bearbeiding av forretningskonsepter, patentering osv. «Dette er en relativt rimelig ordning som kan forebygge at man foretar mer kostbare feilinvesteringer senere i utviklingsløpet,» sier Maartmann-Moe.

• Private investorer: Internasjonalt spiller business angels, eller privatpersoner med entreprenørskapskompetanse, en avgjørende rolle i bedriftenes såkornfase, men disse er nesten fraværende i Norge. En grunn er at vi ikke har egne skatteinsentiver for slike investeringer. I en forskningsrapport fra Norges landbrukshøgskole blir det anslått at en skatteordning på linje med den som finnes i Storbritannia vil utløse såkorninvesteringer fra business angels på minst 300 millioner kroner.

«Det er klin umulig å få engelske eller amerikanske business angels til å interessere seg for såkorninvesteringer i Norge, med de skattereglene vi har i dag,» sier Steinar Hoel Korsmo. Han leder Seed Forum Norway, en virksomhet som bistår nystartede bedrifter med partnersøk.

Tekstboks 1:

Rodde til Danmark etter såkorn

Da den nystartede bedriften Orthometer, som utvikler utstyr og teknikker for hofteoperasjoner, søkte partnere med kapital i forbindelse med bedriftsetablering, ble gründerne møtt med mye velvilje, men ingen penger. Først da grunnleggeren Bjørn Franc Iversen reetablerte bedriften i Danmark, fikk han raskt to millioner i såkornkapital fra den danske staten og en privatperson, en såkalt «business angel». «I Norge finnes gode ordninger for startstøtte, men mangelen på såkornkapital får ofte sørgelige konsekvenser,» sier gründeren til Mandag Morgen.

Orthometer er bare en av flere forskningsbaserte forretningsideer som i det siste har møtt veggen i Norge. Noen av disse klarer slik som Orthometer å finne partnere og kapital i utlandet, men mange kommer aldri lenger enn tegnebrettet.

Tekstboks 2:

Universitetenes innovasjonssentre

Dette er universitetsmiljøenes nye Technology Transfer Offices, som ble opprettet etter at universitetene har fått rettighetene til kommersiell utnyttelse av forskningens resultater:

• NTNU: NTNU Technology Transfer (http://www.tto.ntnu.no/)

• Universitetet i Oslo: Birkeland Innovasjon (http://birkeland.uio.no/)

• Universitetet i Bergen: TTO – Kontoret for teknologi-overføring (http://www.uib.no/tto)

• Universitetet i Tromsø: Technology Transfer Office (http://uit.no/forsknavd/tto/)

• Norges landbrukshøgskole: Næringslivskontoret ved NLH (http://www.nlh.no/?avd=47)