Ny på børsen: Et liv i skyggenes dal

Drømmen om børsnotering og medfølgende oppmerksomhet hos investorer er for mange bedre som fantasi enn som virkelighet. Mange selskaper får ikke den utviklingen i aksjekursen de hadde regnet med ved en notering på Oslo Børs. Og omsetningen av aksjene deres er laber. De lever i børsens skygge med lite oppmerksomhet og elendig likviditet. (Se tabell)

Av de 22 noteringene på Oslo Børs de siste to årene har mange selskaper blitt glemt av investorene og tilsvarende straffet av aksjemarkedet. 13 selskaper har opplevd fall i aksjekursen, mens ni selskaper har økt i verdi siden børsnoteringen.

Pressetalsmann Tor Arne Olsen ved Oslo Børs mener de må ta mye av skylden selv fordi de gjør forholdsvis få ting selv for å få opp likviditeten i aksjen.

Men drømmen om verdistigning og investorkapital slukner ikke. Børsoppgangen holder den levende. Hovedindeksen på Oslo Børs har steget med rundt 120 prosent siden bunnen i februar i fjor. Og antall børsnoteringer har skutt i været. Hittil i år har 18 selskaper blitt notert på Oslo Børs mot fire noteringer i 2003. I 2001 og 2002 var det henholdsvis 13 og seks børsnoteringer. I 2000, da Oslo Børs nådde sin forrige toppnotering, var det 23 børsnoteringer.

BØRSENS RÅD

Tor Arne Olsen mener at selskapene i større grad bør markedsføre sin egen aksje. Oslo Børs gjennomfører jevnlig en gjennomgang av selskapene som er notert på børsen og kommer med anbefalinger til selskaper, blant annet de som har svært lav aksjekurs.

Olsen opplyser at Oslo Børs er i kontakt med mange selskaper med tanke på notering, men han vil ikke komme med noen spådommer om antall børsnoteringer neste år. Selv om det har vært 18 nynoteringer hittil i år, hadde Oslo Børs sett for seg at antallet ble enda høyere, ifølge Olsen.

AVHENGIG AV BØRSKLIMA

Corporate finance-sjef i Enskilda Securities, Petter Bakken, mener Oslo Børs utvilsomt har blitt tilført en rekke spennende nykommere, og egenkapitaltransaksjoner i forbindelse med børsnoteringer har bidratt til å skape grunnlag for vekst og ekspansjon for norske selskaper. Han minner om at noen av noteringene har vært suksessfulle, selv om andre har hatt negativ utvikling. Blant annet var Opera Software 20 ganger overtegnet.

- Selskapene har gjennomgående fått en god aksjonærstruktur, og spesielt har interessen fra internasjonale investeringsfond vært meget stor, sier han.

Han skulle gjerne sett at likviditeten for de mindre selskapene ble økt.

- Svak likviditet betyr ikke nødvendigvis dårlig interesse fra kjøpere, men også at eksisterende aksjonærer er langsiktige og ikke ønsker å selge til dagens verdier. Dette vil gå litt opp og ned over tid. Den beste måten å øke interessen for selskapet på, er å skape tillit over tid ved å levere på forventningene, samt at det er en viss news flow (nyhetsflom, red.anm) i form av nye kontrakter, oppkjøp eller lignende, sier Bakken.

Enskilda anbefaler mange selskaper å vente med notering eller finne ut om de er blant dem som rett og slett ikke passer til å være et offentlig selskap.

Hvorfor skyter ofte antall børsnoteringer i været når markedet allerede har steget mye?

- Det er en klar korrelasjon mellom antall nye noteringer og sentimentet i aksjemarkedet. Det anbefales sjelden å gå på børs i et svakt egenkapitalmarked, da investorers interesse for nye investeringer normalt vil være lav, sier Bakken.

- Når det gjelder 2005, ser vi i hele Norden at en rekke selskaper har startet forberedelsene til en børsnotering. På nordisk basis vil det overraske meg om vi ikke får en økning i antall noteringer i 2005 i forhold til 2004, sier han.

LISTESTRUKTUR

Fra 4. oktober ble selskapene på Oslo Børs inndelt etter likviditet. Likviditetsinndelingen tar utgangspunkt i historisk likviditet. Segmentet OBX består av de aksjer som inngår i OBX-indeksen, normalt de 25 mest likvide aksjene. OB Match er øvrige aksjer med minimum 10 handler per dag i gjennomsnitt, mens OB Standard er aksjer med færre enn 10 handler i snitt. Det finnes også en egen liste for nylig noterte aksjer og grunnfondsbevis. Segmentene rebalanseres hvert halvår.

- Likviditetsinndelingen og innføringen av et informasjonsmerke er ledd i Oslo Børs’ arbeid med å legge forholdene til rette for økt oppmerksomhet fra investorene. Vi har som mål at fokuset på informasjonshåndtering og likviditet skal øke konkurranseevnen til det norske markedet, uttalte børsdirektør Sven Arild Andersen i forbindelse med den nye listestrukturen.

Informasjonsmerket viser at et selskap oppfyller visse krav til omfang og distribusjon av informasjon.

HVER SIN VEI

Bredbåndsselskapene Nextgentel og Catch Communications konkurrerer om de samme kundene, men har opplevd ulik mottagelse etter noteringen på Oslo Børs. Mens Nextgentel, som gikk på børs i fjor, har steget med over 40 prosent, har Catch Communications redusert sin markedsverdi med rundt 20 prosent. Alt har imidlertid ikke gått på skinner for Nextgentel. I forbindelse med børsnoteringen i desember i fjor gjennomførte bredbåndsselskapet en kapitalutvidelse på i underkant av 120 millioner kroner. Interessen var laber og Nextgentel måtte gjennomføre emisjonen til den laveste prisen selskapet hadde forestilt seg. Bredbåndsmarkedet i Norge er i stadig vekst, og dette har Nextgentel for alvor begynt å nyte godt av. Selskapet befester dermed sin posisjon som den nest største bredbåndsaktøren i det norske markedet, og ser for seg videre vekst i tiden fremover. Markedsdirektør Morten Ågnes i Nextgentel sier selskapet ønsket å gå på børs for å ha tilgang til et kapitalmarked også, sørge for et større og mer synlig marked for eksisterende aksjonærer og prisfastsettelse av aksjen.

- Å være et børsnotert selskap har både positive og ikke fullt så positive sider, men vi har vel stort sett erfart de positive så langt, sier han.

For å øke oppmerksomheten til selskapet tenker Nextgentel både på å levere resultater og få en del toneangivende analytikermiljøer til å følge selskapet.

IR-ansvarlig Jan Petter Stiff i Catch Communications fremholder at selskapet fokuserer på lønnsom drift og å bygge stein på stein.

- Vi må ha tillit til at markedet finner frem til en riktig prising av aksjen. Tillit er imidlertid avhengig av toveis kommunikasjon, som er en tidkrevende øvelse. Vår ambisjon er å bygge tillit gjennom styrking av IR-funksjonen for å få frem et tydeligere budskap, sier han.

Stiff mener tidspunktet for børsnotering var riktig sett i forhold til ambisjonen om å innta en aktiv rolle i konsolideringen av bredbåndsbransjen.

- Gjennom kjøpet av BlueCom og ID Comnet har vi gjennom handling vist at vi lever opp til ambisjonen vår. For øvrig har Telenors bud på Tiscali og TDC og Tele2s budkamp om Song Network vist at våre forventninger om konsolidering i bransjen var riktige, sier han og understreker at notering på Oslo Børs er et kvalitetsstempel for selskapet.

Hva vil dere gjøre for å tiltrekke mer oppmerksomhet?

- Det som ligger i bunnen for ethvert selskap, er lønnsom drift. Parallelt med dette må vi bygge tillit. Tillit bygges gjennom kunnskap og kunnskap bygges gjennom kommunikasjon. Dette er en prosess som er påbegynt i høst, sier han.

GJØDSELOPPTUR

Gjødselprodusenten Yara har opplevd et betydelig kursløft etter utskillelsen fra Norsk Hydro og børsnoteringen 25. mars i år. Selskapet har levert knallresultater de siste kvartalene og kan vise til en kursstigning på rundt 35 prosent. Yara presenterte nylig et resultat etter skatt på 745 millioner kroner for tredje kvartal i år mot 420 millioner samme periode i fjor. Dette er Yaras beste resultat i tredje kvartal noensinne, og selskapet opplever en meget sterk vekst i Brasil. Yara har vært et av lyspunktene på Oslo Børs i år, og kursen har lagt på seg nær 35 prosent. Konsernsjef Thorleif Enger i Yara sa til ØR tidligere i år at selskapet er på en høyere del av syklusen.

- Syklusen er oftest på 6-10 år. I gode tider er det viktig å investere i mer kapasitet. 2001 var et rimelig bra år, 2002 ikke fullt så bra, mens fjoråret var veldig bra. Vi har levert stabile resultater selv om markedet har svingt en del, sa Enger.

OPPTUR FOR MAMUT

Programvareselskapet Mamut seiler i medvind etter børsnoteringen i mai i år. Selskapet gjennomførte en vellykket emisjon i forbindelse med noteringen. Prisen i emisjonen ble fastsatt til sju kroner per aksje, tilsvarende et emisjonsbeløp på 49 millioner kroner. Dette verdsatte Mamut til 291 millioner kroner. Selskapet klarte å tiltrekke seg internasjonale investorer og hadde ved noteringen rundt 20 prosent utenlandske investorer.

Mamut-sjef og gründer Eilert Hanoa sier børsnoteringen hadde vært planlagt lenge og mener noteringen skjedde under rimelig gode markedsforhold. Han mener likviditeten i selskapet fortsatt kan bli bedre, men tror dette kommer med konsistens i resultatene over tid på børsen.

- At det er konsistens i forhold til hva man leverer, er viktig, sier han.

Hanoa sier Mamut bruker tid på Investor Relations og synes det er viktig å være tidlig ute med kvartalstallene. Han anser dette som en slags service overfor aksjonærene.

TECO COATING

Teco Coating Services er blant de mindre kjente selskapene som har blitt notert i år. Selskapet driver med skipsvedlikehold som primært fokuserer på vedlikehold av ballasttanker om bord på større skip. Skipsvedlikeholdsselskapet er tidligere datterselskap av Teco Maritime, som ble børsnotert høsten 1997 og som nå er notert som Strømme etter fusjonen i 2001. Teco lever en tilværelse i skyggen av de mer likvide selskapene på børsen og er knapt nok omsatt. Selskapet har blitt omsatt godt under halvparten av dagene siden børsnoteringen, og antall handler i snitt per dag er på rundt fire. Styreformann Tore Enger i Teco mener årsaken til den lave omsetningen i aksjen kort og godt er rolig børs rett etter noteringen i juni, og at selskapet nedjusterte forventet inntjening på fire skip de skulle vedlikeholde. Teco har reforhandlet den eksisterende avtalen om rustbehandling, maling og vedlikehold på fire av skipene i National Iranian Tanker Companys flåte, og ratene per behandlet overflate er økt fra 24 til 32 dollar. Reforhandlingene er et resultat av at fartøyene fikk et annet seilingsmønster enn hva som ble lagt til grunn i den opprinnelige avtalen. Enger mener selskapet ble satt 90 dager tilbake og selskapet har derfor ikke markedsført seg overfor investorer. Han mener investorene sitter på gjerdet til resultatene for tredje kvartal kommer.

- Vi har stor tro på at likviditeten skal opp etter hvert, sier Enger.

HØYT OG LAVT

Flyselskapet Norwegian har opplevd en kursmassakre siden noteringen på Oslo Børs i desember i fjor. Rundt 75 prosent av markedsverdien er skrellet bort. Finansdirektør Frode Foss i Norwegian viser til at hensikten med å gå på børs var å hente inn penger og dermed styrke konkurranseevnen. Selv om kursen har falt som en stein, mener Foss at Norwegian var et spennende selskap å få på børs.

- Ser du på det nå, så er kursen fryktelig lav. Vi fokuserer på den underliggende veksten og på å få den god, sier han.

Norwegian følger nøye med på ruter som er lønnsomme og ikke lønnsomme. Foss mener det hele tiden er viktig å følge med på rutene og få ned kostnadene.

- Vi gjør det vi kan for å slåss for et tøft prispress, sier han.

Han mener folk internt i Norwegian ser annerledes på ting som skjer i Norwegian enn folk som følger selskapet utenfra.