Ny rapport: Nødhjelpen må endres radikalt

Det internasjonale nødhjelpssystemet har gått ut på dato. Det må radikale endringer til hvis systemet skal klare å møte dagens humanitære kriser, heter det i en ny rapport.

«Time to let go», utarbeidet av Humanitarian Policy Group hos den britiske tenketanken ODI, er krass i sin kritikk av dagens internasjonale nødhjelpssystemer. Kritikken er tema for et møte i Oslo torsdag.

Rapporten fastslår at selv om nødhjelpssektoren har gått gjennom en rekke reformer de siste årene, klarer ikke systemet å tilpasse seg behovene til folk i krise. Dette skyldes ikke minst at dagens konflikter er langt mer komplekse og langvarige enn tidligere.

I 2014 hadde 90 prosent av de store krisene i verden vart mer enn tre år. 60 prosent av dem hadde vart i seks år.

– Først og fremst må FN og de store internasjonale hjelpeorganisasjonene gi slipp på kontrollen og bidra til at nasjonale og lokale hjelpeorganisasjoner får en langt viktigere rolle i krisesituasjoner, heter det i rapporten, som også fastslår at mennesker i krise ofte ikke oppfatter at de vestlige systemene gir dem den hjelpen de trenger.

Viktig å tenke nytt

Sjefen for Redd Barnas nødhjelpsinnsats, Gry Ballestad, mener kritikken er svært viktig, og at man er helt nødt til å tenke nytt.

– Verden er ikke den samme som tidligere, ei heller de humanitære krisene. Derfor må vi respondere på en annen måte, understreker hun.

Eksempel på en ny krise der det internasjonale hjelpesystemet har mislyktes i stor grad, er Syria.

– Man kunne ikke forutse at man skulle få en krise i Syria, men da den først kom, skulle man sett at den kom til å vare og at det kom til å bli omfattende. Det internasjonale hjelpesystemet har i liten grad klart å få fram nødhjelp til menneskene som har det verst, og det skjer lite. Krisen bare fortsetter. Syria er et eksempel på hvor galt det kan gå, mener Ballestad.

Godt samarbeid

Innsatsen under ebolakrisen i Liberia er et eksempel på en mer vellykket innsats.

– Her klarte nødhjelpssystemene å koordinere innsatsen med de lokale myndighetene, slik at blant annet skolene ble åpnet raskt igjen for barna.

– Det er kjempeviktig, for hvis barn faller ut av skolene i lang tid, ser vi at det ofte er vanskelig å få dem tilbake igjen. Skolegang er både en livsviktig og langsiktig investering i fremtiden, sier hun.

Rapporten peker nettopp på at de internasjonale organisasjonene må samarbeide bedre med nasjonale myndigheter og nasjonale aktører.

Selv i kriser der myndighetene ikke ønsker å samarbeide med internasjonale aktører, er det nesten alltid sivile ressurser i lokalbefolkningen som bidrar med ekstremt viktig lokal kunnskap.

– I ekstreme tilfeller tvinges også humanitære aktører til å koordinere med aktører som IS og Taliban for å få tilgang til mennesker i nød, sier Ballestad.

Kritikken mot dagens internasjonale nødhjelpsinnsats diskuteres på et møte i Oslo torsdag, arrangert av Redd Barna, fredsforskningsinstituttet PRIO og The Norwegian Centre for Humanitarians Studies (NCHS).