Ny tenkning: Jeg søker, altså er jeg

«Summen av det markedet Google kan formidle, hvis du tar med store og små bedrifter verden over, er hele verdens BNP,» sier Google-sjef Eric Schmidt i journalisten John Battelles nye bok «The Search». Den lite beskjedne målsettingen står i stil med kvartalstallene Google nylig leverte, som viste nær doblet omsetning og seksdoblet resultat. Google er blitt synonymt med «å søke», og forretningsmodellen er genial. Google tjener småbeløp hver gang en bruker klikker på et betalt søkeord, men antall transaksjoner er enormt.

Google kan virke utilnærmelige, men det ville være en forhastet konklusjon, skal en tro Battelle. For det første har Google uløste problemer, som manipulering med søkeresultatene. For det andre har vi bare sett begynnelsen på hvordan søk vil forandre både markedsføring og medier, ja, hele næringslivets virkemåte. Her er det fortsatt tid for flere til å melde seg på.

Markedsføring er det siste området i næringslivet hvor aktørene ikke behøver å gjøre rede for pengebruken, mener Eric Schmidt. Googles modell er et stort steg på veien mot transparens også på dette feltet. Hvis ingen klikker på et søkeord, betaler heller ikke annonsekunden noe. Men det er mulig å tenke seg enda et steg videre: annonsekunden betaler bare hvis brukeren faktisk gjør noe på nettstedet hun kommer til – kjøper et produkt, legger igjen e-postadressen eller utfører en annen handling av verdi for annonsekunden. Nettopp denne modellen ligger til grunn for snap.com, en foreløpig lite kjent Google-rival.

Battelle er overbevist om at brukernes søkevaner og andre nettpreferanser vil bli kartlagt. Allerede arbeider flere søkemotorer, som Amazons A9, med slike konsepter. Neste skritt er å knytte enkeltpersoners søkemønstre direkte til bedrifters tilbud. Tross personvern-bekymringer vil folk også ønske dette, mener forfatteren. Dersom vi lar søkemotorer analysere det Battelle kaller vår «klikkstrøm», vil vi også få mer og mer perfekte treff på søkene våre.

Det stopper ikke der. Nettsøk vil bli integrert med fjernsyn og med harddisk-baserte videoopptakere, spår Battelle. Når også brukerprofilen er på plass, vil fjernsynet kunne levere skreddersydde annonser. Den «passive» seeren blir aktiv bruker, og fjernsyn vil bli annonsekanal for mange, mange flere bedrifter enn i dag.

Åpninger for nye søkeaktører ser Battelle blant annet innen temaspesifikke søk, der han trekker frem den ingeniørfaglige søkemotoren GlobalSpec som eksempel. Slike «vertikale» søkemotorer kan dekke et avgrenset felt langt bedre enn Google. Andre områder er søk etter lokal informasjon av typen gule sider, som vil bli enda mer attraktivt når mobiltelefonen blir søkeverktøy. På dette området har jo også norske aktører som Opera og Fast posisjonert seg over lengre tid, foruten de etablerte gule sider-aktørene.

Google slo seg opp på å levere mer presise treff enn konkurrentene. Men ennå er det mye å gå på i brukervennlighet og presisjon, påpeker Battelle. For å antyde en vei videre besøker han IBM-forskere som arbeider med prosjektet WebFountain. Istedenfor et typisk Google-søk som «terror arabisk al-jazeera», skal WebFountain kunne håndtere søk som dette: «Gi meg alle dokumenter på nettet som har minst en side på arabisk, er basert i Oslo, er knyttet til minst to liknende dokumenter, ikke er knyttet til Al-Jazeeras nettsted og nevner minst ett navn på en liste over terrormistenkte». For å klare det, må søkemotoren analysere innholdet på nettsider langt grundigere enn Google gjør i dag.

«The Search» er en av seks nominerte til prisen «Business book of the year 2005», som deles ut av Financial Times og Goldman Sachs. Det er fortjent – dette er en levende og samtidig analytisk fremstilling av søkemotorenes utvikling. Battelle forfølger for øvrig temaet videre på sin blogg battellemedia.com.

Kilder: John Battelle: «The Search. How Google and Its Rivals Rewrote the Rules of Business and Transformed Our Culture,» Portfolio 2005.