Offentlig lønn er høyere enn privat

Den reelle lønnen til offentlig ansatte undervurderes kraftig i de offisielle statistikkene. Grunnen er at verken Statistisk sentralbyrå (SSB) eller Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) tar med innbetaling av pensjonspremier når de beregner lønningene i de ulike sektorene i økonomien. Beregninger Mandag Morgen har gjort viser at lønningene i offentlig sektor faktisk er høyere enn i privat sektor når pensjonspremier tas med i beregningsgrunnlaget (se figur).

Dermed forrykkes noe av bildet som enkelte grupper forsøker å skape – at offentlig sektor kontinuerlig henger etter privat sektor lønnsmessig. Hvis LO mener alvor med sin lavtlønnsprofil når lønnsforhandlingene starter mandag, er det lavtutdannede grupper i varehandel, hotell og restaurant som må tilgodeses, ikke offentlig ansatte.

Grunnen er at pensjonsordningene i offentlig sektor ikke bare er gode – de er supergode – så gode at de ikke er til salgs hos tilbydere av pensjonssystemer for private bedrifter. Kommunene betaler i gjennomsnitt mellom 12 og 14 prosent av sitt lønnsvolum i forsikringspremie til kommunale pensjonskasser. Det er fire ganger så mye som gjennomsnittet i privat sektor.

Men verken kommunene selv eller KLP, som har størstedelen av markedet for tjenestepensjonene til kommunene, kjenner de nøyaktige pensjonskostnadene for hver enkelt ansatt. De kommunale pensjonspremiene er nemlig utjevnet på alle bauger og kanter, slik at pensjonspremien for alle kommunalt heltidsansatte er helt lik, uavhengig av kjønn, alder og lønnsnivå. Bestemmelsene om utjevning forhindrer imidlertid ikke at de faktiske kostnadene for pensjonsordningene er svært ulike for ulike arbeidstakere.

For ansatte i staten er det enda vanskeligere å anslå den reelle lønnen, inkludert pensjonsinnbetalinger. Statens pensjonsforpliktelser er nemlig ikke fondert, og statspensjonistene får sine penger direkte over statsbudsjettet hvert år.

«Arbeidsgivers pensjonsinnbetalinger er i høyeste grad en del av lønnen, og må tas med i sammenlikninger av lønnsnivået i ulike sektorer,» sier sjeføkonom Lars E. Haartveit i Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon. Han får følge av forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i KS. «En vesentlig del av lønns- og arbeidsvilkårene til kommunalt ansatte er de gode pensjonene. Når lønnsnivået i ulike sektorer sammenliknes, må man ta hensyn til ulike pensjonsordninger,» sier han. Fagforeningene for de offentlig ansatte er ikke enig i dette.

Mandag Morgens analyse av lønnsstatistikken viser at inkludering av pensjonsrettigheter i lønnstallene vil gi fire viktige konsekvenser:

• Mer for offentlig ansatte: Alle som jobber mer enn 14 timer i uken i offentlig sektor, er med i en tjenestepensjonsordning som er så god at ingen private bedrifter tilbyr det samme. Halvparten av de ansatte i privat sektor hadde ingen tjenestepensjon før årets innføring av obligatorisk tjenestepensjon.

• Høyere avkastning på utdanning: I privat sektor er arbeidstakere med høy utdannelse kraftig overrepresentert blant dem med tjenestepensjon. Også i offentlig sektor er akademikerne overrepresentert. Ved å inkludere tall for pensjon, øker tilsynelatende avkastningen av utdanning.

• Forsterkede lønnsforskjeller: I privat sektor er det typisk de høytlønte som har gode pensjonsordninger, mens lavtlønte har dårlige eller ingen ordninger. Å inkludere pensjonspremier i lønnsbegrepet vil dermed gi større lønnsforskjeller.

• Mer til kvinner: Det norske arbeidsmarkedet er svært segregert kjønnsmessig. Kvinnene utgjør to tredjedeler av de ansatte i offentlig sektor, men bare en tredjedel i privat sektor. Den gode pensjonsordningen i offentlig sektor gjør dermed at kvinner kommer bedre ut lønnsmessig.

Halvannen månedslønn ekstra

At gode offentlige pensjonsordninger er en kompensasjon for relativt dårlig lønn i karrieren, er et gammelt argument. Men selv om dette ikke er nytt, finnes ingen grundig analyse av hvor mye pensjonsrettighetene faktisk er verdt. I en rapport som ble publisert i fjor, påpekte forskerne Tove Midtsundstad og Geir Veland ved Fafo at lønnsforskjellene mellom offentlig og privat sektor reduseres kraftig dersom man inkluderer pensjonspremien som en del av lønnen. Konklusjonen gjaldt imidlertid bare dem uten høyere utdanning, fordi arbeidstakere i privat sektor med høy utdanning generelt har gode pensjonsordninger.

I sin rapport har imidlertid Fafo-forskerne lagt til grunn en svært beskjeden verdi av de offentlige pensjonsordningene. Verdien til pensjonspremien til en ansatt i skolen med en årslønn på 400.000 kroner er under 30.000 kroner, tilsvarende 7 prosent. Dette anslaget utelater imidlertid flere dyre elementer i den offentlige pensjonsordningen. Blant annet ses det bort fra en god uførepensjon, og fra overføringsregler som gjør det lett å skifte mellom ulike stillinger uten å miste pensjonsrettigheter. I tillegg oppjusteres pensjonen gjennom pensjonstiden bedre enn i de private ordningene.

Ifølge aktuar Trond Nystad i KLP er årlig innbetaling av pensjons- og forsikringspremier 12-14 prosent av lønnsvolumet i kommunene. Av dette er to tredjedeler alderspensjon, og resten uføre- og etterlatteforsikring. 12-14 prosent er et gjennomsnitt for alle ansatte. For ansatte med en såpass høy lønn som 400.000 kroner er antagelig det reelle lønnspåslaget om lag 20 prosent av lønnen.

Staten forsikrer ikke sine ansatte på samme måte som kommunene må. I stedet får Statens pensjonskasse overført midlene som trengs til statspensjonistene direkte over statsbudsjettet hvert år. Lønnsnivået i staten er noe høyere enn i kommunal sektor, blant annet på grunn av et høyere utdannelsesnivå. I Mandag Morgens beregning antas likevel at også verdien av pensjonspremien til de statsansatte tilsvarer 14 prosent av deres lønn. Bortsett fra at kommunale pensjoner er fondert, mens statens ikke er det, er de to pensjonssystemene svært like. For å beregne verdien av pensjonsordningene i offentlig sektor, er dermed kommunenes innbetalinger til KLP en god tilnærming.

Statistisk sentralbyrå har ikke gode tall for pensjonsnivået i privat sektor. En pekepinn kan være statistikken som viser indirekte personalkostnader i ulike bransjer. Denne statistikken viser sosiale utgifter per ansatt, og alle pensjonspremier som innbetales inngår i denne posten. Som andel av lønnskostnader er det bare i finansnæringen denne posten utgjør mer enn 5 prosent av lønnsmassen. Finansnæringen er kjent for sine gode pensjonsordninger, og sosiale utgifter utgjør her 9 prosent av lønnen. I industrien er sosiale utgifter under 3 prosent, i bygg og anlegg under 2 prosent. I gjennomsnitt for hele privat sektor utgjør sosiale utgifter 3,5 prosent av lønningene. Denne posten inneholder også andre utgifter enn pensjonspremier, men ifølge SSB dominerer pensjonspremiene.

Før obligatorisk tjenestepensjon innføres i vår, har om lag halvparten av arbeidstakerne i privat sektor en pensjonsordning på sin arbeidsplass. En ikke ubetydelig andel av disse er ordninger som på noen områder er bedre enn de offentlige ordningene. Likevel er det ingen større bransjer i privat sektor der arbeidstakerne i gjennomsnitt har tilnærmet like gode pensjoner som i offentlig sektor. Som et gjennomsnitt er pensjonsordningene i offentlig sektor er minst fire ganger så verdifulle som i privat sektor, som andel av lønnen.

I 2005 var gjennomsnittlig lønn for ansatte i kommunene 320.000 kroner, mens statsansatte tjente 350.000 kroner, utenom pensjonsrettigheter. I privat sektor var gjennomsnittlig lønn 353.000 kroner. Dersom vi inkluderer opptjening av pensjonsrettigheter i lønnen, er lønnsnivået i staten betydelig høyere enn i privat sektor, mens kommuneansatte i gjennomsnitt tjener noe bedre enn ansatte i privat sektor.

Mer til kvinner

Den undervurderte lønnen i offentlig sektor kan ha viktige implikasjoner for likelønnsdebatten. De siste årene har utviklingen i retning av likelønn stagnert, og kvinners lønn har ligget rundt 85 prosent av menns. Kvinner er kraftig overrepresentert i offentlig sektor, og tilsvarende underrepresentert i privat sektor.

I privat sektor utgjør kvinnene 35 prosent av arbeidstakerne. De er imidlertid overrepresentert i private næringer der en lav andel av de ansatte har pensjonsordninger, som innen varehandel, hotell og restaurant. Ifølge Fafo-rapporten som er sitert over, har 55 prosent av de ansatte i privat sektor en tjenestepensjonsordning. Mandag Morgens beregninger tyder på at andelen kvinner i privat sektor som har pensjonsordning bare er 53 prosent.

Gjennomsnittlig verdi av pensjonsordningene i privat sektor er om lag 3 prosent av lønnen. Bare basert på næringstilknytning, kan vi dermed anslå at menn i gjennomsnitt får pensjonsverdier tilsvarende 6 prosent av sin lønn, mens kvinner får pensjonsverdier tilsvarende 10 prosent av sin lønn. Da har vi ikke tatt hensyn til at kvinner har et lavere lønnsnivå enn menn, noe som bidrar til å redusere verdien av pensjonspremiene. Vi har heller ikke tatt hensyn til at kvinner i gjennomsnitt er pensjonister betydelig lengre enn menn.. Ifølge professor Kjetil Storesletten ved Universitetet i Oslo har kvinner 20 prosent høyere sannsynlighet for å bli uføre enn menn. Det taler for at verdien av pensjonsordningen, for en tilfeldig utvalgt kvinne, er høyere enn anslått her. I tillegg lever kvinner i gjennomsnitt fire år lenger enn menn. «De fire årene gir grovt regnet 20 prosent høyere verdi av pensjonsordningen,» sier Anne-Kristine Baltzersen i Storebrand. Den totale virkningen av å ta med pensjonspremier i lønningene kan dermed være at kvinners relative lønn er høyere.

Mer til akademikerne

Høyere lønte har gjennomgående langt bedre pensjonsordninger enn lavtlønte. På en arbeidsplass med både høyt- og lavtlønte, der alle deltar i identiske, ytelsesbaserte, pensjonsordninger, vil verdien av deltagelsen være forholdsvis større for høytlønte. Det skyldes at ytelsesbaserte ordninger dekker differansen mellom folketrygdens ytelser og en viss andel av sluttlønnen, vanligvis 66 prosent. Folkepensjon som andel av inntekt faller jo høyere inntekten er. Dermed vil tjenesteordningens relative betydning øke når inntekten øker.

Høyere lønte har gjennomgående høyere utdanning. Dersom pensjonspremier regnes som en del av lønnen vil dermed lønnsforskjellene mellom lavtutdannede og høytutdannede øke. «Medregnet pensjonsinnbetalinger vil avkastningen av utdanning øke,» sier Erik Hernæs ved Frischsenteret.

Unio, som organiserer 250.000 offentlig ansatte med høyere utdanning, vil ikke inkludere pensjonsrettighetene i lønnsbegrepet. «Forskjellen mellom privat og offentlig sektor blir like stor for de gruppene vi sammenlikner oss med, uansett om man inkluderer pensjonsrettigheter eller ikke,» sier sjeføkonom Erik Orskaug i Unio. Heller ikke Fagforbundet, som i hovedsak organiserer offentlig ansatte og er den største fagorganisasjonen i kommunene, vil inkludere tall for pensjonsinnbetalinger i lønnsstatistikken. «Når arbeidstakere i privat sektor over tid har hatt så mye bedre lønnsvekst, blir det skjevt å plutselig ta med pensjonsordningen,» sier informasjonsrådgiver Siri Baastad.

Det synes likevel relativt klart at pensjonsinnbetalinger blir inkludert. Øystein Olsen, administrerende direktør i SSB og leder av TBU, understreker at temaet står på utvalgets agenda. «Særlig for internasjonale lønnssammenlikninger er det viktig at disse momentene kommer på plass,» sier Olsen.

Innføring av obligatorisk tjenestepensjon kan være en brekkstang for å inkludere pensjonspremiene i lønnsstatistikken. «Når pensjonsordningene blir avtalebaserte, er det større grunn til at innskuddene inkluderes i lønnsstatistikken,» sier Geir Veland i Fafo, og viser til utviklingen i Danmark og Sverige. At det er så mange ulike ordninger i arbeidslivet, gjør det imidlertid vanskeligere å lage god statistikk.

«Et informasjonsproblem er at bedriftene bare betaler en enkelt regning til livselskapet for samtlige ansatte,» sier Hernæs. Det er derfor vanskelig å identifisere innbetalingen knyttet til hver enkelt ansatt. Hernæs venter likevel at obligatorisk tjenestepensjon iallfall vil føre til større oppmerksomhet om pensjonens betydning for lønnsfastsettelsen.