Offentlig sektor er nye jaktmarker for PE-fond

I jakten på nye profittmuligheter har de store, internasjonale kapitalfondene kastet sine øyne på offentlige virksomheter. Statsbedrifter som står foran privatisering har et stort forbedrings- og effektiviseringspotensial. De kan som regel kjøpes for en billig penge – sammenlignet med tilsvarende privateide virksomheter – og selges med god fortjeneste etter få år.

I fjor kjøpte ulike kapitalfond tidligere statsselskaper for nesten 80 milliarder kroner globalt. Det er nesten fire ganger så mye som året før, og en 10-dobling på bare seks år. Økningen skyldes ikke bare at selskapene har steget i pris. I 2006 dreide det seg om dobbelt så mange selskaper som i 2000. I 2000 investerte europeiske fond drøyt 4 milliarder kroner i 14 privatiserte statsselskaper. I fjor var summen mer enn 10-doblet og fordelt på 22 oppkjøpsobjekter. Dette viser ferske tall som analytikerne i det engelske finanshuset Thomson Financial har utarbeidet for Mandag Morgen. Og boomen har bare så vidt begynt (se figur 1).

Professor Peter Záboji ved Insead Business School og tidligere rådgiver for et av verdens største kapitalfond, Kohlberg Kravis Robertsd & Co, peker på at det for tiden er mye penger tilgjengelig i private, ikke-børsnoterte kapitalfond – såkalte private equity-fond. «Mange offentlige virksomheter er dårlig ledet, og blir et opplagt mål for private equity. Den utviklingene vil fortsette,» mener han.

Tendensen bekreftes av en rekke partnere i kapitalfond med aktivitet i Norden. «Oppkjøp av tidligere offentlige virksomheter er et meget interessant felt for private equity. Slike virksomheter er ikke utviklet med tanke på profittmaksimering. Videre opererer de ofte på et marked med få aktører og god kontantflyt. Ofte er det bundet opp alt for mye kapital i bedriften,» sier Jan Dahlqvist som er partner i det danskbaserte fondet Polaris Equity Partners. Partner Ole Andersen i EQT er enig: «Jeg tror en rekke aktiviteter og servicetilbud som i dag er helt eller delvis offentlig drevet kunne være interessante å privatisere og overføre til private equity-eierskap. Ikke bare til fordel for de private investorene, men også for de ansatte og innbyggerne,» sier han

Interessen for offentlig sektor har fått investeringsfondene til å gå massivt inn med oppkjøp av private sykehus og pleie- og omsorgsleverandører. Fondene står nå klare til å overta stadig mer av offentlige velferdstjenester etter hvert som denne sektoren privatiseres.

«Helse er et vekstområde. Stadig mer av bruttonasjonalproduktet går til helse og helserelaterte spørsmål. For tiden foregår salg av sykehus til private over hele Europa. Samtidig legger det offentlige stadig flere helseoppgaver ut på anbud. Vi snakker om en betydelig outsourcing, og vi ser tendensen i Danmark,» sier Christian Dyvig, partner i Nordic Capital.

Et resultat av denne utviklingen er at kapitalfond nylig kjøpte opp Europas største private sykehuseier, Capio, som blant annet eier Volvat Medisinske senter i Oslo. Nordic Capital har kjøpt danske Falck som i hovedsak driver innen forebygging og rehabilitering. EQT som i likhet med Nordic Capital først og fremst investerer i Norden, har kjøpt selskapet Aleris som har spesialisert seg på pleie og omsorg for eldre. Aleris er Norges største private helse- og omsorgsforetak, og driver blant annet fem mindre sykehus/medisinske sentre i Norge – i Oslo, på Strømmen, i Kristiansand, Bergen og Trondheim.

Potensiale i velferd

En rekke aktører i bransjen bekrefter kapitalfondenes interesse for velferdsoppgaver. «Kapitalfond går etter forutsigbare og stabile kontantstrømmer. Vi vet at etterspørselen stiger innen sykehusvesenet og eldreomsorgen. Derfor er velferd et meget attraktivt investeringsområde for kapitalfondene,» sier David Bernard i Thomson Financial.

Private velferdstilbydere har tidligere brent seg på å skulle overta offentlige oppgaver. Men Bernard mener at ikke noe område er så «mykt» eller så politisk omstridt at fondene bør holde seg unna. «Hvor pengene kommer fra, har ingen betydning for pleiekvaliteten. Det er kontantstrømmene som avgjør om et område er interessant eller ikke for fondene.»

Fondene frykter ikke for å havne i en «stoppeklokke-diskusjon» om pris for og kvalitet på omsorg. Men jo mer kompleks og kompetansekrevende oppgaven er, desto større er muligheten for å gjøre god butikk på den. Markedet for enklere pleie og omsorg mindre interessant, ifølge Dyrvig. «Jo mer komplisert en oppgave er, jo større er sannsynligheten for at man har organisert seg på en mindre effektiv måte. Slik ser vi muligheten til verdiskaping der det kreves spesialkompetanse. For eksempel innen ambulansetjeneste og kirurgi.

Det betyr ikke at det ikke er mulig å tjene gode penger på helt enkle pleieoppgaver, men da er det snakk om effektivisering – ikke produktutvikling og overføring av kompetanse og gode løsninger mellom landene,» sier han og fortsetter: «I Capio ser vi at tid og ressurser som går med til en operasjon kan variere voldsomt mellom Norge, Sverige, Frankrike og Tyskland. Det er stor forskjell på pengebruken for å gjennomføre den samme oppgaven. Men når det gjelder eldreomsorg, er det ikke på samme måte snakk om prosessutvikling, instrumenter eller diagnostiseringsteknikker.»

Har råd til å vente på gevinsten

Men helse, omsorg og velferd er bare noen få eksempler på den flora av tidligere statsselskaper ulike fond nå står bak. Mest populært har det vært å kjøpe opp statseide, tyske selskaper innen så ulike bransjer som bryggerier, eiendom og matvarer. Det er også gått fondsmidler til det offentlige i Kina, Nederland, Sverige og Sør-Afrika.

Umiddelbart kan det være vanskelig å se at private investorer kan utrette stort i de delprivatiserte selskapene. Vanligvis sitter staten med dominerende eierandeler i en årrekke, og bare små, små skritt over mange år bringer investorene nærmere målet om full privatisering og kontroll. Grunnen til at fondene likevel engasjerer seg i statskontrollerte selskaper, er at på lang sikt er utsiktene så lyse at de overstråler problemene underveis.

«Regjeringen selger seg ut stykkevis både fordi de vil bevare innflytelse og for å vise at de ikke selger arvesølvet. Men etter noen år selger de likevel alt sammen. Det er en fornuftig måte å gjøre det på. Det gir alle muligheten til å se hva private equity-eierskap innebærer, og det gjør det lettere å få aksept for å selge til kapitalfond», sier David Bernard.

En slik prosedyre forlenger fondenes investeringer i statsselskaper. Likevel bekrefter kilder i de ulike fondene at det fortsatt er interessant å gå inn i slike selskaper.

Norge er annerledesland

Ifølge David Bernard fra Thomson Financial strømmer fondspenger til privatiseringsobjekter av to årsaker. Én grunn er at det er mye penger i omløp:

«For 10 år siden var ikke private equity stort i Europa. Men i fjor reiste disse fondene mer enn 72 milliarder euro. Med lånefinansiert kapital i tillegg, kan europeiske fond i dag handle inn for rundt 72 ganger 6 millioner euro,» sier David Bernard. Med slik tilgang på kapital er det ikke mange selskaper som er utenfor rekkevidde av kapitalfondene.

I tillegg er europeiske myndigheter som eiere av tidligere statsbedrifter, mer velvillig innstilt til fondene enn for noen år tilbake, mener Bernard.

I dag investerer mange statskontrollerte pensjonsfond i PE-fond. I land som Singapore og Kuwait investerer staten selv pengene direkte i fondene. Det norske oljefondet er også en betydelig kapitalaktør internasjonalt, men opererer etter strenge retningslinjer for å ivareta både sikkerhet for investeringene og etiske hensyn. Foreløpig har regjeringen sagt nei til at Statens pensjonsfond Utland skal kunne investere i private equity-fond.

I Norge er det få eksempler på at private equity har kjøpt opp privatiserte bedrifter. Men den tidligere bildeldivisjonen i statseide Kongsberg Våpenfabrikk, ble privatisert under navnet Kongsberg Automotive AS og børsnotert i 1987. I mai 1999 kjøpte PE-fondet IndustriKapital selskapet av børs. I 2001solgte Industrikapital selskapet videre til PE-fondet FSN Capital, hvor selskapet ble videreutviklet og senere børsnotert på nytt.

Det norske statlig eide investeringsselskapet Argentum mener at eventuelle private equity-oppkjøp i Norge fremover vil bli rettet mot kommunal sektor, siden privatiseringen av nasjonale bedrifter stort sett er gjennomført. «Et PE-fond kan bidra med strategisk veiledning, rekruttering av ledere, nettverk og risikovillig kapital. Det er ofte dette en privatisert bedrift vil trenge,» sier adm. dir. Joachim Høegh-Krohn i Argentum. Han påpeker at privatiseringsprosesser åpner for at aktive eierfond kan komme inn som dominerende eier, og at en slik posisjon er en forutsetning for at fondet skal kunne gjennomføre de grep de finner nødvendig i virksomheten. I Danmark har en rekke finansinstitusjoner nylig gått sammen om å etablere Scandinavian Private Equity AS (SPEAS), der private får anledning til å investere i kapitalfond. Nyskapningen skal være med å gjøre fondene mer akseptable.

«Tidligere henvendte det offentlige seg til børsen når de skulle selge ut. Men nå er alle de største og mest synlige aktivitetene solgt ut. Det som står igjen egner seg ikke for børsene. Derfor henvender regjeringene seg stadig oftere til private equity-virksomhetene,» sier Bernard.

«I prinsippet er alt interessant for private equity. Men når det gjelder energisektoren, er det politisk ønske om å beholde nasjonal kontroll. I praksis betyr det at det er en god del som er utenfor rekkevidde,» sier Christian Dyvig fra Nordic Capital. David Bernard fra Thomson Financial mener det offentlige i dag stort sett sitter igjen med bygninger, datterselskaper av nasjonale jernbaneselskaper, fraktselskaper og andre aktiviteter som ikke egner seg for børsnotering. Han mener slike objekter krever en del arbeid før de kan børsnoteres eller selges til en industriell kjøper.

Kapitalfondene er spesialister på å gjennomføre det grovarbeidet som trengs for å gjøre slike virksomheter salgbare. «Det er ofte nødvendig å gjennomføre store forandringer i de tidligere statsbedriftene før de kan selges til andre private virksomheter. Private equity kan gjennomføre slike endringer på 2 – 3 år og selge bedriftene videre til en høyere pris. Generelt er ikke regjeringer grådige, så fondene får gjerne kjøpt statseiendom til en god pris,» sier Bernhard

Christian Dyvig i Nordic Capital er overbevist om at stadig mer offentlig eiendom vil bli kontrollert av kapitalfondene: «Privatisering er et interessant tema for private equity. Privatisering skjer i perioder, og for tiden er det mye privatisering på gang fordi man blir mer og mer komfortabel med at flere områder kan være private,» sier han.

Tekstboks

Slik fikser fondene profitt

Fondene regner en investering i offentlige selskaper som en sikker investering til tross for offentlig dominans på eiersiden i mange år. Christian Dyvig, partner i Nordic Capital nevner tre områder der private kan skape verdier bedre enn staten:

• Effektivisering: Kapitalfondene er ikke bundet av politiske løfter om arbeidstid og lønnsrammer. Man justerer sin stab av medarbeidere etter behov.

• Over landegrensene: Staten kan ikke engasjere seg på tvers av landegrenser slik investeringsfond kan. Fondseide foretak kan lettere utveksle kompetanse mellom landene og får en bredere basis for produktutvikling.

• Industriell nyetablering: Mange offentlige oppgaver ligger innenfor sektorer der det er få konkurrenter og dermed få naturlige kjøpere til privatiserte statsbedrifter. Slik kan kapitalfondene komme inn i helt nye bransjer der konkurransen er svak og prisen for foretakene er lav.