Offentlig sektor skal redde EU-innovasjon

Europas politikere har lullet hverandre i søvn. EU-landene satser langt fra nok på fremtiden, men er reserverte overfor risiko og motvillige til forandring. Det er konklusjonen i en ny rapport, som en ekspertgruppe ledet av den tidligere finske statsministeren Esko Aho har laget for Ministerrådet. Ekspertgruppen kaller situasjonen «alarmerende og uholdbar i lys av den voksende konkurranse fra resten av verden» og konstaterer at uten en markert holdningsendring, vil Europa i 2030 ikke lengre være blant verdens ledende økonomier.

Ekspertgruppen har gjort en rekke av de samme observasjoner som tidligere rapporter: Europas investeringer i forskning og utvikling er for små, Europa bruker for lite penger på utdannelse, og det europeiske byråkratiet gjør livet vanskelig for alle innovative krefter.

Men Aho-rapporten retter også søkelyset mot noen problemer – og muligheter – som hittil ikke har fått særlig mye oppmerksomhet. Og som noe helt nytt beskriver rapporten nøye hva offentlige myndigheter selv kan gjøre for å øke innovasjonen:

• Offentlige innkjøp: Myndighetene bruker milliarder på offentlige innkjøp. Her kan anbudsmaterialet lages slik at det ikke bare leter etter lavest mulige pris, men tilgodeser livslange løsninger og belønner innovasjon.

• Tjeneste-innovasjon: Europa bruker langt de fleste av sine forsknings- og utviklingsmidler på tradisjonelle områder som teknologi og legemidler. Men Europa ligger langt etter USA, når det gjelder forskning på tjenester.

• Mobilitet: Mobiliteten blant forskere er svært lav i Europa. Det gjelder ikke bare blant EU-landene, men også innenfor det enkelte lands grenser. Det er for eksempel alt for lav mobilitet mellom høyere utdanningsinstitusjoner og næringslivet

Det var EU-landenes stats- og regjeringssjefer som ved fjorårets ekstraordinære toppmøte på Hampton Court ba Esko Aho lage rapporten. Den ble presentert i forbindelse med vårtoppmøtet i mars, hvor europeisk økonomi, forskning og innovasjon var blant hovedpunktene på agendaen.

Sats på service

Forskning og innovasjon i tjenestenæringene er et område, hvor Europa henger betydelig etter USA. I Europa har de store landenes satsninger innenfor tradisjonell teknologi og industri gitt europeiske selskaper ledelsen på noen områder. Men på tjenestesektoren er USA absolutt ledende. Ressursene som EU-landene bruker på forskning og utvikling er under halvparten av hva som brukes i USA (se figur).

Også outsourcing gjør Europa sårbart. For eksempel står fem europeiske selskaper for hele 80 prosent av all forskning og utvikling i elektronikk. Hvis bare to av disse selskapene flytter, ville en stor del av den europeiske kunnskapsutvikling på dette området også forsvinne.

En viktig metode for å sikre ny utvikling og innovasjon på tjenester kan være de europeiske ordninger for offentlige innkjøp, vurderer Aho-rapporten: Stat, fylker og kommuner er meget store innkjøpere av tjenester, og den rollen gir noen fantastiske muligheter, som i dag utnyttes alt for lite.

Nå er det en tendens til bare å fokusere på eksisterende teknologi og kjente leverandører. Hvis det offentlige stiller nye ønsker og krav til leverandører av varer og tjenester, som tvinger dem til å utvikle produktene, kan det gi økt innovasjon. Hvis for eksempel et sykehus stiller nye krav til et elektronisk pasienthåndteringssystem, som krever innovasjon hos leverandørene, vil de offentlige myndigheter kunne sette nye standarder. Hvis disse virkelig er innovative kan de spre seg, europeisk og deretter globalt.

Rapporten peker på, at mange europeiske land har en velfungerende og velorganisert offentlig sektor, som har god mulighet til å utvikle både offentlige tjenester og offentlig administrasjon. Det vil også gjøre det mulig for innovative europeiske tjenesteleverandører å utbre sine aktiviteter til markeder utenfor Europa.

Strategiske områder

På en rekke strategiske områder kan offentlige myndigheter spille en avgjørende rolle ved å skape nye innovasjonsmarkeder i Europa. Det gjelder først og fremst e-helse, legemidler og transport og logistikk.

Helse legger i dag beslag på gjennomsnittlig 9 prosent av EU-landenes bruttonasjonalprodukt. Utgiftene vokser med 6 prosent årlig, og veksten ventes å øke ytterligere etter hvert som eldrebølgen virkelig setter inn. 7 prosent av helseutgiftene går til administrasjon. Det offentlige bruker dermed mer penger på helseadministrasjon enn på allmennpraktiserende leger.

Ifølge rapporten er det store muligheter for å frigjøre ressurser ved å skape mer innovasjon. Det er behov for nytenkning og nye ideer på alt fra pasientjournaler til avstandsbehandling. Europa har mulighet til å bli verdensledende, hvis EU-landene klarer å satse mer og bedre på innovasjon, og myndighetene stiller strengere krav til tjenesteleverandørene.

Innenfor legemiddelindustrien er Europa allerede ledende. I dag arbeider en seksdel av de 600.000 ansatte i næringen med forskning og utvikling, og bransjen investerer årlig 21 milliarder euro i forskning. Men rapporten advarer mot å hvile på laurbærene. Europas ledelse på området er på ingen måte en selvfølge, og tetposisjonen svekkes stadig (se Ukebrevet nr. 23, 2004). I 1990 brukte de europeiske legemiddelprodusenter 73 prosent av sine samlede forsknings- og utviklingsbudsjetter i Europa. I 1999 var andelen falt til 59 prosent. I 1992 var seks av ti farmasøytiske produkter laget av europeiske selskaper – i dag er det to av ti.

En stor del av forklaringen er flaskehalsproblemer ved godkjennelse av produkter og sikkerhetsvurderinger. Det innebærer at stadig flere selskaper satser på USA som det første markedet for et nytt legemiddel. Hvis Europa skal klare seg i konkurransen, må myndighetene endre sin innstilling, og sikre en bedre behandling av legemiddelindustrien, vurderer rapporten.

I transport og logistikk kan også myndighetene bidra til økt innovasjon. Fordi både veier, jernbaner og kanaler hører under offentlige myndigheter, er det også her et stort potensial for det offentliges muligheter til å stille krav til innovativ tenkning og løsninger, som kan håndtere mange av Europas transport- og logistikkproblemer.

Økt mobilitet

Skal EU klare å øke innovasjonen, er en vesentlig forutsetning ifølge rapporten at landene klarer å skape et mye bedre samspill, mellom myndighetene og næringslivet, men også mellom forskningsverdenen og bedriftene. Rapporten påpeker at mobiliteten blant både forskere og studenter er alt for dårlig. For eksempel er fleksibiliteten for å jobbe 80 prosent på et universitet og 20 prosent i et selskap, eller være helt borte fra universitetet i et halvt år og deretter vende tilbake, sterkt begrenset. Og her kan myndighetene spille en viktig rolle, ved å endre de strukturer som forhindrer mobilitet og etablere insitamenter til å øke mobiliteten.

Med en klar beskrivelse av en rekke områder hvor politikere og offentlige myndigheter kan bidra til økt innovasjon, har Aho-rapporten pirket på et ømt punkt for EU-landenes regjeringssjefer. En rekke muligheter for at forbedre Europas innovasjonskraft er innen rekkevidde. Forutsetningen for å utvikle dem er imidlertid politisk lederskap, forandringsvilje og visjonær tenkning. Og her ligger Europas største problem for øyeblikket.

Kilde: Creating an innovative Europe, ekspertgruppe ledet av Esko Aho. Tilgjengelig her:

http://europa.eu.int/invest-in-research/pdf/download_en/aho_report.pdf