Offentlig sektor skygger unna nettskyen

Hver fjerde amerikanske universitetsstudent bruker nå Googles nettsky-baserte mail- og kommunikasjonsløsninger på skolen. Det samme gjør elevene ved Lund Universitet i Sverige og 18.500 skoleelever på Fyn i Danmark. Nylig vedtok også administrasjonen i USAs nest største by, Los Angeles, med omtret 30.000 ansatte å ta i bruk de samme programmene.

I løpet av to år har Google Apps utfordret Microsoft betydelig mer enn det Linux-bevegelsen har greid i løpet av det siste tiåret. Men i Norge finnes det ingen i offentlig sektor, så langt Mandag Morgen har lykkes med å kartlegge, som har tatt i bruk Googles nettsky-løsninger. Det til tross for at det finnes betydelige besparelser både i form av lisenskostnader og administrasjon.

Endringene i markedet truer ikke bare Microsofts posisjon som dominerende leverandør av e-post og kontorpakker. De bakenforliggende utviklingstrekkene er i ferd med å snu opp ned på strukturen i hele it-bransjen, og vil gjelde alle former for infrastruktur og programvare både i privat og offentlig sektor (se tekstboks).
– De it-sjefene som ikke setter seg inn i nettskyen, fortjener ikke å få beholde jobben, er den klare meldingen fra it-veteran Truls Berg, som er leder for Dataforeningens it-politiske råd.
– Hvis en sparer mindre enn 50 prosent på å gå over til nettskyen, har en gjort noe feil. 50 prosent bør være en kvalitetssikringsfaktor, mener Helge Skrivervik, selvstendig analytiker i MyMayday.com. Los Angeles forventer å spare fem millioner dollar på sin overgang til Google, i tillegg til at bemanningen i it-avdelingen kan kuttes med flere årsverk.

I Norge er det først og fremst mindre interkommunalt samarbeid som preger den offentlige it-samkjøringen. Dette er samarbeid som i mange tilfeller er en ren nødvendighet for at kommunene skal kunne trekke til seg nødvendig it-kompetanse.
– I Norge er skepsisen og forandringsvegringen veldig stor. Den norske kommunestrukturen er et godt eksempel på dette. Leser en det amerikanske statsbudsjettet og satsingen på nettsky-basert programvare, ser en tydelig forskjellen. Vi ser det samme i det amerikanske forsvaret som sier at de ikke kan få til det samme uten nettskyen, sier Skrivervik.

Når norsk offentlig sektor er tilbakeholden, mener han det i bunn og grunn handler om at man forsøker å beskytte det etablerte, i form av arbeidsplasser og kommunestruktur, mener Skrivervik.

Verken nyutnevnt fornyingsminister Rigmor Aasrud eller it-direktoratsleder Hans Christian Holte kan trekke noe kort opp av ermet som motbeviser Skriverviks påstand om at norsk offentlig sektor er på etterskudd.
– Nettskyer er en interessant trend som kan bidra til bedre utnytting av ressursene. Samtidig er nettskyer fremdeles såpass ferskt at vi ikke vet nok om potensialet og problemer ved dette driftskonseptet, sier Aasrud.
– Vi har foreløpig ikke noen ferdig analyse av dette, men vi ser at nettskyer har flere sterke sider knyttet til administrasjon av datakraft og grønn-it. Vi må veie disse sidene opp mot informasjonssikkerhet og sårbarhet, og det kan være juridiske spørsmål som må avklares, sier Holte. Han varsler at direktoratet hans vil analysere dette nærmere, men regner ikke med at det vil ha noen konklusjoner klare før et godt stykke ut i 2010.

USA sikter mot skyene

EU laget nylig en liste over 1800 programmer for offentlig sektor basert på åpen kildekode. Nesten ingen av dem har noe gjenbruk i andre offentlige etater, forteller Christer Gundersen i det offentlig finansierte Friprogsenteret.
– Mange kunne med fordel ha vært driftet fra en offentlig nettsky, men veldig få gjør det, fastslår Gundersen. Han kan ikke komme på et eneste delingsprosjekt blant små kommuner som har lykkes uten at det ligger en eller annen form for nettsky i bunnen.
– Den lange halen av offentlige virksomheter ville raskere kommet opp på et høyere nivå dersom dette var mulig, sier Gundersen.

I USA lanserte den nye føderale it-sjefen Vivek Kundra tidligere i år en markedsplass for nettsky-basert programvare, kalt Apps.gov. Målet er å øke effektiviteten og innovasjonsevnen i amerikansk offentlig sektor, og samtidig redusere tidsbruk og kostnader knyttet til anbudsprosesser og innkjøp, i følge ZD Net. Programvare listet på nettsiden inkluderer også kommersielle produkter som Google Apps og CRM-systemet Salesforce.

Det er ikke første gang Kundra tar i bruk nettskyen. Allerede i 2008 fullførte han overgangen til Google Apps i den amerikanske delstaten District of Columbia.

I Norge er Delingsbazaren en portal med ambisjon om å fylle noe av den samme rollen som Kundras markedsplass. Denne portalen baserer seg imidlertid på å dele kode, og gir ikke de offentlige etatene hjelp til å sette løsningen ut i live.
– Vi har behov for å få til deling på mer effektive måter enn i dag. Da er nettskyer et veldig interessant konsept, fremhever lederen for Friprogsenteret Heidi Arnesen Austlid.

Analytiker Skrivervik trekker frem et titalls kommuner i Nordfjord som eksempel på hvordan kommunene kan gjøre dette. De deler felles-applikasjonene seg i mellom via en privat nettsky, forteller han. Skrivervik kjenner imidlertid til at en del kommuner gjør det stikk motsatte.
– I Nord-Norge finnes det nabokommuner som velger helt ulike løsninger for å unngå sammenslåing, hevder han.

Fra kjeller til sky

I dag er det ikke lenger behov for å drifte sin egen datakraft i kjelleren. I stedet kan du la andre selskaper som Amazon, som lanserte de første nettskytjenestene for lagring og prosessering i 2006, gjøre jobben. Amazon-grunnlegger Jeff Bezos oppdaget muligheten til å legge den ledige datakapasiteten til nettbokhandelen ut for salg. På den måten oppnådde han mer effektiv utnyttelse av selskapets datasentre, samtidig som han skapte et nytt forretningsområde.

I stedet for å tenke på denne måten, velger norsk offentlig sektor fortsatt å investere i sin egen server. Med nærmere 1000 offentlige etater og kommuner i Norge, bidrar det til lite effektiv utnyttelse av datakraft.
– Det hadde vært interessant og fått en analyse som viste hvor mye prosessorkraft som finnes i det offentlige Norge og hvor mye som til enhver tid er i bruk, sier Gundersen i Friprogsenteret.

Denne måten å tenke på har vært utbredt i nystartede internettselskaper. De har hatt behov for fleksibel datakraft som kan skalere i takt med at nye brukere strømmer til tjenesten. Mens disse selskapene tidligere måtte investere store summer i et eget serverrom, velger de nå å benytte Amazons tilbud, og betaler dermed kun for kapasiteten selskapet faktisk bruker. Dermed reduseres sjansen for både å ha kjøpt for stor eller for liten serverkapasitet.

Den samme tankegangen om effektiv bruk av maskinkraft er nå også på vei inn i de større bedriftene, forteller Steinar Årdal, sjefskonsulent og leder for innovasjonsavdelingen i CapGemini.
– Vi er i samtaler om bruk med flere større selskaper i Norge, blant annet innenfor energisektoren, men vi regner med at disse først vil komme i gang i 2010, sier Årdal. Han og resten av CapGemini har selv tatt nettsky-medisinen gjennom å ta i bruk Google Apps internt i bedriften. Både Google Apps og nettskybaserte servere handler om å gjøre infrastruktur og kommunikasjonsløsninger til en standard hyllevare, og bidra til at bedriftene kan bruke tid og penger på det som gir verdi for kundene, poengterer han.

Tidligere Harvard Business Review-redaktør Nicholas Carr skrev i 2005 en kritisk artikkel om at it i fremtiden ikke ville ha strategisk betydning i 2003, ertet han på seg hele it-næringen. Da han i januar 2008 ga ut boken «The Big Switch», argumenterte han for at store datasentre, som Amazon og Google, ville overta plassen til lokale servere på samme måte som de store kraftverkene og utviklingen av strømnettet bidro til at de fleste bedriftene hadde sitt eget kraftverk.

Overdreven frykt for regn?

Datatjenester som en vegg-til-vegg-tjeneste slik strømnettet er, er også hovedargumentet Los Angeles it-sjef Randi Levin brukte da hun argumenterte for at byen burde velge Googles løsning.
– Tilgang til hvilken som helst informasjon, når du trenger den, på hvilken som helst teknologisk duppeditt du trenger det på, vil fundamentalt endre hvordan byadministrasjonen arbeider, og øke produktiviteten betydelig, sa Levin i august.

Noen fullstendig overgang til nettskyen er det foreløpig ikke snakk om. De ansatte får fortsatt tilgang til Microsoft Office, ved siden av Googles e-post, kalender og nettbaserte kontorprogrammer.

Skepsisen til Google varte imidlertid til siste slutt, selv om både byens politi og advokater sa seg fornøyd med sikkerheten i e-postløsningen, etter samtaler med Google. Denne skepsisen finnes også i norsk offentlig sektor. Den forhindrer likevel ikke Google fra å satse på det nordiske markedet. I en twitter-melding nylig søkte Googles Norge-sjef Jan Grønbech kontakt med nye selgere.
– Vi møter jevnlig en inngrodd holdning om at det er bedre å eie enn å leie, sier Jesper Stormholt, Googles nordiske sjef for Enterprise-satsingen. Han poengterer at Google kontinuerlig jobber for å forbedre sine sikkerhets- og personvernløsninger.
– Vi mener nettskybaserte løsninger er sikrere enn de tradisjonelle systemene. Statistikk viser at de fleste data-tape skyldes fysiske maskiner som blir stjålet eller går i stykker. I nettskyen mister en i disse tilfellene kun noen minutters arbeid, mens de tradisjonelle systemene ofte fører til at en mister mange timer, sier Googles nordiske PR-ansvarlig Thomas Jensen, som også poengterer at Google har de samme oppetidsgarantiene som leverandører av tradisjonelle løsninger opererer med.

Dette gjør at de fleste Mandag Morgen har snakket med ikke lenger oppfatter at Google utgjør noen sikkerhetstrussel.
– Det har også tidligere vært skepsis mot at mine data skal lagres hos andre. Den samme typen følelser vekkes nå også, selv om ingen lenger tenker på at data lagres på vanlige datasentraler, så lenge det finnes gode rutiner, mener seniorkonsulent Peter Hidas i analyseselskapet Gartner.

Og sikkerheten i de eksisterende datasentralene kan ofte være langt verre enn i nettskyene, mener Gundersen i Friprogsenteret.
– Det er ingen tvil om at det står mange servere rundt omkring som aldri har vært sikret på skikkelig måte. Mange kommuner har for eksempel ikke ordentlig sikkerhetsregime rundt den fysiske lokasjonen til serveren, påpeker han.

Heller ikke prosjektleder Torgeir Waterhouse i IKT-Norge, som er en ivrig talsmann mot datalagringsdirektivet, ønsker å advare mot nettskyer i offentlig sektor.
– Det er ikke uproblematisk å bruke en aktør som gjør at trafikken må gjennom Sverige. Men hvis en kommune sender mail til en person som bruker en nettskybasert løsning plassert i utlandet, spiller det likevel ingen rolle om kommunen har sørget for at deres mailserver står i Norge, fremhever Waterhouse.