Øker ikke ansattes arbeidsinnsats

Hvis de ansatte får aksjer til gunstig pris, er det et hyggelig personalpolitisk tiltak som de ansatte nok setter pris på, men ikke så mye mer enn det, sier Trygve Gulbrandsen. Gulbrandsen har forsket på eierskap i en årrekke og har skrevet doktoravhandling om medeierskap i bedrifter. Han ser vel så mange positive som negative sider til medeierskap blant ansatte, og advarer mot å tro at en slik ordning alene bidrar positivt økonomisk i bedriften.IDEOLOGISKIfølge Gulbrandsen er det tvert imot ingen målbare effekter for selskapene av at de ansatte eier aksjer. Det styrker ikke selskapets innovasjonsevne, det er ikke mulig å måle økt produktivitet på bedriftens bunnlinje av at ansatte eier aksjer i bedriften de jobber i. Godt arbeidsmiljø, gode lønnsbetingelser, god ledelse og utfordrende arbeidsoppgaver er langt viktigere suksesskriterier enn om den ansatte eier eller ikke, mener han.- De siste 10 årene har økonomisk belønning vært hausset opp som viktig motivasjonstiltak. En bedrift som kun har økonomiske motiver, kan fort bli en fattig bedrift, sier Gulbrandsen.Begrunnelsen for medeierskap har vært, og er vel fremdeles, vel så mye ideologisk som økonomisk, mener han.- Da ideen om ansatteeierskap kom opp i USA for en del år siden, var nok hensikten å vinne ansattes hjerter og sjeler for Markedet.RISIKOIfølge Gulbrandsen varierer effekten av medeierskap noe mellom store og små bedrifter. For en del mindre bedrifter og bedrifter i en oppstartsfase kan det være helt nødvendig å kunne betale ansatte i aksjer istedenfor lønn, mener han.- Aksjer blir løsningen fordi man ikke har råd til ordentlige lønninger, rett og slett, sier Gulbrandsen.Den største ulempen ved aksjeordninger, er at de ansatte legger alle egg i en kurv og taper både jobb og sparepenger dersom bedriften går dårlig, ifølge Gulbrandsen. Han trekker fram dot.comselskapenes fall rundt tusenårsskiftet.- Bedrifter svinger økonomisk. Faller verdien med for eksempel 10 prosent, kan det jo tvert imot virke negativt på de ansattes motivasjon og innsats dersom de sitter på aksjer i bedriften. Å eie aksjer i egen bedrift er et tveegget sverd, sier han.Et viktig argument for medeierskap er at de ansatte får innflytelse, ikke minst i mindre bedrifter. Gulbrandsen er skeptisk.- Det kan heller være en ulempe enn en fordel i mindre bedrifter der de ansatte har store eierposter. I flere av bedriftene jeg undersøkte ble det en sammenblanding av rollene som eier og ansatt. Eiermakten må ikke benyttes i korridorene daglig, men på generalforsamlinger og i de fora den tilhører, sier Guldbrandsen og legger til at resultatet i hans bedrifter flere steder endte med at man endret bedriftens vedtekter slik at mer makt ble overført til bedriftens administrerende direktør, for at bedriften skulle bli mer beslutningsdyktig.KUNNSKAPSDELINGDe ivrigste talspersonene for medeierskap argumenterer med at det gjør det lettere for bedrifter å tiltrekke seg flinke folk og folk med spisskompetanse og beholde dem. Internasjonalt er imidlertid trenden at spisskompetanse og annen kunnskap deles mellom de ansatte, forteller Gulbrandsen. Det kalles kunnskapsforvaltning.- Kunnskapskapital har blitt viktigere og viktigere. Det har gitt de som sitter på kunnskapen stor makt. Det har ført til at svært mange bedrifter foretar organisatoriske endringer slik at kunnskapen deles, sier Gulbrandsen. Han trekker fram IBM som ett eksempel.- I IBM må alle som har hatt med kunder å gjøre skrive ned informasjonen de sitter på, og lagre den i en felles database. Gjør man ikke det, kan man straffes økonomisk, for eksempel med lavere eller ingen lønnsøkning ved neste korsvei, forteller han.- Det å skape, gjøres ved at man lærer av hverandre. Da blir det ikke lenger så viktig å bruke aksjer for å holde på folk og kompetanse lenger, sier Gulbrandsen. Han synes det er helt greit at det finnes aksjesystemer i bedriftene. Han synes også skattefritaket kunne vært litt større enn i dag. Men ekspertrådet til politikerne er: At det ikke bør åpnes for veldig store skattefordeler for å øke medeierskapet i norsk næringsliv, ettersom det ikke er viktig verken for produktivitet eller nyskapning.