pris og rente
Økonomien fremover
Her er Norges Banks begrunnelse for å sette ned renten til 1,25 prosent.
Nedgangen i verdensøkonomien fortsetter. Særlig er situasjonen i Europa alvorlig. Samtidig er det enkelte tegn til ny vekst i Kina og andre fremvoksende økonomier, og boligmarkedene i noen land viser tegn til stabilisering. Prisveksten ute avtar. Styringsrenten er nær null i mange land. Penge- og kredittmarkedene har bedret seg, og de kortsiktige rentene har falt både hjemme og ute.
Pengepolitikken
Pengepolitikken er rettet inn mot at veksten i konsumprisene over tid skal være nær 2,5 prosent. Samlet har prisveksten vært om lag som ventet. Den underliggende prisveksten er nå 2,8 prosent. Det ser ut til at lønnsveksten vil komme betydelig ned inneværende år. Lavere prisstigning ute og lavere kapasitetsutnytting i norsk økonomi vil bidra til å dempe prisveksten fremover. Det er utsikter til at inflasjonen vil falle under 2,5 prosent i løpet av høsten 2009.
Produksjonen
Produksjonen i norsk økonomi har falt som ventet hittil i år. Arbeidsledigheten øker, men noe mindre enn ventet. Boligprisene og aksjekursene har steget, og husholdningene får lettere lån enn i fjor høst. Samtidig fortsetter prisene på næringseiendom å falle, og investeringene i næringslivet avtar markert. Derimot ser oljeinvesteringene ut til å holde seg godt oppe.
Analysen i Pengepolitisk rapport 2/09 tilsier at styringsrenten kan bli liggende nær én prosent en tid fremover. Hovedstyrets strategi er at styringsrenten bør ligge i intervallet ¾ - 1¾ prosent fram til neste rapport legges fram 28. oktober 2009 med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser.
Krisetiltakene virker
Ordningen med bytte av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) mot statspapirer har i vesentlig grad bidratt til å sikre bankene langsiktig finansiering. Etter hvert som situasjonen i penge- og kredittmarkedene blir lettere og bankene har kunnet øke kjernekapitalen ved tilførsel fra Statens finansfond, vil det være riktig gradvis å justere minsteprisen i bytteordningen. Bankene kan da i økende grad igjen ta i bruk finansieringskildene i penge- og obligasjonsmarkedene.
Nylige artikler
Digitalisering: Førstelinjen forsvant ikke – den fikk vanskeligere oppgaver
FN: Matvareprisene har ikke vært høyere på nesten fire år
Heller føleri enn fakta som premiss for politikk
Kraftig vekst i leieprisene – mange bruker sparepengene
Inkluderingsforskeren som ikke sa noe
Mest leste artikler
Psykologisk trygghet i norsk arbeidsliv: NHH-forsker Bård Fyhn deler innsikt
Derfor sparker fotballklubber trenere – og tar dårlige beslutninger
Elin Ørjasæter og Maria Molvær Nesseth – praktiske tips om rekruttering
Ståle Langvik om PISA-resultatene: Vet staten om tiltakene i skolen virker?
Når KI truer jobben: Slik holder du deg relevant