pris og rente
Økonomien fremover
Her er Norges Banks begrunnelse for å sette ned renten til 1,25 prosent.
Nedgangen i verdensøkonomien fortsetter. Særlig er situasjonen i Europa alvorlig. Samtidig er det enkelte tegn til ny vekst i Kina og andre fremvoksende økonomier, og boligmarkedene i noen land viser tegn til stabilisering. Prisveksten ute avtar. Styringsrenten er nær null i mange land. Penge- og kredittmarkedene har bedret seg, og de kortsiktige rentene har falt både hjemme og ute.
Pengepolitikken
Pengepolitikken er rettet inn mot at veksten i konsumprisene over tid skal være nær 2,5 prosent. Samlet har prisveksten vært om lag som ventet. Den underliggende prisveksten er nå 2,8 prosent. Det ser ut til at lønnsveksten vil komme betydelig ned inneværende år. Lavere prisstigning ute og lavere kapasitetsutnytting i norsk økonomi vil bidra til å dempe prisveksten fremover. Det er utsikter til at inflasjonen vil falle under 2,5 prosent i løpet av høsten 2009.
Produksjonen
Produksjonen i norsk økonomi har falt som ventet hittil i år. Arbeidsledigheten øker, men noe mindre enn ventet. Boligprisene og aksjekursene har steget, og husholdningene får lettere lån enn i fjor høst. Samtidig fortsetter prisene på næringseiendom å falle, og investeringene i næringslivet avtar markert. Derimot ser oljeinvesteringene ut til å holde seg godt oppe.
Analysen i Pengepolitisk rapport 2/09 tilsier at styringsrenten kan bli liggende nær én prosent en tid fremover. Hovedstyrets strategi er at styringsrenten bør ligge i intervallet ¾ - 1¾ prosent fram til neste rapport legges fram 28. oktober 2009 med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser.
Krisetiltakene virker
Ordningen med bytte av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) mot statspapirer har i vesentlig grad bidratt til å sikre bankene langsiktig finansiering. Etter hvert som situasjonen i penge- og kredittmarkedene blir lettere og bankene har kunnet øke kjernekapitalen ved tilførsel fra Statens finansfond, vil det være riktig gradvis å justere minsteprisen i bytteordningen. Bankene kan da i økende grad igjen ta i bruk finansieringskildene i penge- og obligasjonsmarkedene.
Nylige artikler
Gir råd om hvordan du blir mer effektiv på jobben med KI
KI-genererte varsler ute av kontroll
Er det greit å ta ekstrajobb hos en annen arbeidsgiver?
Rødt vil stanse nye datasentre: – Kan ikke bli hele Europas minnepinne
Demokratiets skjulte makt: Hvem bestemmer egentlig hvilken kunnskap som teller?
Mest leste artikler
Omorganiseringer øker kraftig: Flere frykter å miste jobben
Vegard Einan: Overtidsbetaling for deltidsansatte kan koste milliarder
La Jens Stoltenberg starte dialog med Russland og Putin
4 av 10 ledere synes det er krevende å lede ansatte som jobber fra hjemmekontor, viser undersøkelse
Ståle Langvik: 84 milliarder brukt uten bedre resultater i skolen