Økt lønn gir økt kompetanse i kommune-Norge - Men staten må bidra – kommunene har ikke penger

Lønn utgjør et svært delikat dilemma for kommunene: Lønningene er for lave til å tiltrekke seg de beste kandidatene. Samtidig gir økte lønnsutbetalinger færre kroner til velferd for innbyggerne.

Mandag Morgen har spurt fem eksperter innen økonomi, organisasjon og arbeidsmarked om hvordan de mener årets lønnsoppgjør vil virke inn på kommunenes evne til å tiltrekke seg nødvendig kompetanse i fremtiden (se tekstboks). Lønn er viktig for rekrutteringen, men uten statlige bidrag vil kommune-Norge aldri kunne tilby arbeidsplasser som er attraktive nok i konkurransen med det private, mener et samstemt panel (se matrise).

KS etterlyser 100.000 nye hender i kommune-Norge, og uttrykker fortvilelse over mangelen på kvalifisert arbeidskraft (se Ukebrevet nr 6, 2008).

Alle de som likevel velger å jobbe i kommunal sektor får en strøm av sympati fra befolkningen, men ikke et øre ekstra i lønn etter at mange av dem valgte å gå ut i streik.

Arbeidsgiversiden i kommunene, KS, hevder å ha full forståelse for at lærere og sykepleiere fortjener god lønn. Men de må ta hensyn til slunkne kommunekasser rundt om i landet når de forhandler med frustrerte ansatte.

En beregning Mandag Morgen har gjort viser at kommuneansatte sakker akterut. Sett i forhold til gjennomsnittet i befolkningen har månedslønnen i statlig sektor gradvis nærmet seg gjennomsnittet i befolkningen, fra å ha ligget cirka fem prosent over snittet for ti år siden. Månedslønnen i kommunal sektor ligger derimot stabilt ti prosent under snittet i befolkningen. Selv etter årets oppgjør, som KS beskriver som historisk godt (se figur 1).

Et grep som flere i ekspertpanelet fremhever som et mulig insentiv for kommunene for å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft, er økt bruk av lokal og individuell lønnsfastsettelse.

«Så lenge for eksempel lærerorganisasjonene insisterer på sentrale forhandlinger for sine medlemmer, er kommunene handlingslammet. Lærerne vil henge etter lønnsmessig helt til de begynner med individuelle forhandlinger som åpner for lokal differensiering,» mener Geir Høgsnes, sosiologiprofessor ved Universitetet i Oslo. Høgsnes er ekspert på endringer i norsk lønnsdannelse.

Unio-leder Anders Folkestad mener det er en myte at det ikke er rom for lokale forhandlinger i kommunene.

«Vi forhandler en minstelønn, selve gulvet i lønnsoppgjøret. Opp til taket er det så høyt som arbeidsgiver ønsker å ha det. Vil de gi en halv million i lønn til en enkeltmedarbeider, er det fritt frem,» sier Folkestad, som hevder det er kommunene som bremser bruken av lokale lønnsforhandlinger.

Uansett sentrale eller lokale forhandlinger – høyere lønn er viktig dersom kommunene skal makte å rekruttere nok folk til å opprettholde dagens velferdsnivå, mener panelet. Dilemmaet er at kommunene ikke har mulighet til å gi sine ansatte et løft, uten å måtte redusere aktiviteten.

* Staten må bidra: Regjeringen pålegger kommunene å opprettholde et velferdstilbud som er for stort og tungt. Enten må staten bidra, kommunene redusere sin aktivitet, eller så må innbyggerne ta regningen.

* Kommuner kan lønne ekstra – men har ikke råd: Arbeidsgiver i kommunal sektor kan gi enkelte arbeidstakere den lønnen de vil. I prinsippet. Men budsjettene sier noe annet.

* Vil ikke forhandle individuelt: Så lenge fagorganisasjonene insisterer på sentrale forhandlinger er kommunen handlingslammet. I praksis er det ikke forhandlingsklima for økt bruk av lokale og individuelle lønnstillegg.

Staten må gi nødhjelp

«Lønnsoppgjøret i seg selv er neppe nok til å gjøre kommunale arbeidsplasser mer attraktive.Kommunene trenger både faglærte og arbeidstakere med høyskoleutdanning, og lønnsnivået må følge andre sektorer,» sier forsker i Fafo, Åsmund Arup Seip. Årets oppgjør ble ikke spesielt godt for noen, men lærere og sykepleiere er heller ikke grupper som lettest kan konkurrere med ansatte i privat sektor. For å konkurrere på lønn vil disse gruppene trolig måtte skifte yrke, mener Seip.

«Kommunal sektor er avhengig av å være en attraktiv arbeidsgiver. Spørsmålet for fremtiden blir hva vi kan forvente av offentlige tjenester,» sier Anders Folkestad.

Lønn er ifølge Mandag Morgens ekspertpanel en viktig faktor hvis målet er økt rekruttering av attraktiv arbeidskraft. Seniorforsker Robert Salomon ved Arbeidsforskningsinstituttet er klar i talen: «Staten må inn med økte midler til kommunene slik at de kan tilby høyere lønn,» sier Salomon. Poenget er at svært få kommuner har økonomisk ryggrad til å makte et stort lønnsløft for sine ansatte.

«Kommunene kan ikke løse dette. Staten må inn for å få til noe. Likelønnskommisjonen foreslo jo å gi 30.000 ekstra i lønn til lærere og sykepleiere, men dette ble rask avslått av staten. Men man må gjøre det mer attraktivt rent økonomisk for disse gruppene,» sier Geir Høgsnes.

Kollektive avtaler

Selv om den enkelte kommune i prinsippet har handlefrihet til å fastsette lønn lokalt, tilpasset egen kommuneøkonomi og eget behov, skjer det sjelden, ifølge professor Geir Høgsnes. «Problemet er organisasjonenes motstand mot lokale forhandlinger. De nekter medlemmene å forhandle individuelle tillegg. Lønn skal kun reflektere erfaring og utdanningslengde, slik at kommunene i realiteten ikke kan forhandle utover tariff,» sier Høgsnes.

«Jeg tror at strukturene i denne formen for lønnsdannelse vil forsvinne. Den er gått ut på dato, og det er på tide å tenke nytt,» sier Jan Petter Halvorsen, prosjektleder i rekrutteringsselskapet Mercuri Urval. Et økende antall eldre, og færre i arbeid, vil tvinge frem en ny løsning et sted mellom 2015 og 2020, spår Halvorsen. Da går også 40 – 50 prosent av dagens akademikere i skolen av med pensjon. Staten må inn i forhold til ansvar, ikke lønnsfastsettelse, mener hodejegeren.

Seniorforsker Robert Salomon ved Arbeidsforskningsinstituttet tror at de sentrale oppgjørene først og fremst hjelper de mindre kommunene til å opprettholde et forholdsvis høyt lønnsnivå. Det ville de ikke klart gjennom lokale forhandlinger, ettersom de rett og slett ikke har økonomi til det. ”Jeg har aldri møtt en arbeidsgiver i kommunal sektor som ikke har kunnet gi enkeltarbeidstakere høyere lønn hvis det er behov for det. Noen arbeidsgivere kan imidlertid oppleve lønnsforhandlingssystemet, og de økonomiske rammene, som begrensende når det er snakk om å heve større grupper,» sier Salomon.

Professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, Steinar Holden, mener kommunene bør kunne bruke lokale lønnsfastsettelser mer enn de gjør i dag. Men det bør i så fall gjøres med varsomhet. «Det er også ulemper med dette. Det vil gi økte forskjeller. Noen grupper med stor forhandlingsmakt, nøkkelpersonell som for eksempel kommunelegen eller teknisk etat, kan da fremforhandle urimelig høy lønn ved å spille kommunene opp mot hverandre. Da kan det tenkes at kommunene vil kunne komme bedre ut samlet sett ved å kunne binde seg til masten gjennom sentrale oppgjør som vanskeliggjør denne type forhandlinger» sier Holden.

Robert Solomon mener at arbeidsgiver også bør ha mulighet for individuell fastsettelse av lønn. «Dette vil igjen være til hjelp for de større kommunene som opplever tøff konkurranse om arbeidskraften, særlig i teknisk sektor,» sier han. Argumentet blir ikke avvist av Folkestad: «Vi er åpne for differensiering. Men retten til lokale forhandlinger brukes for dårlig», sier han.

Kommunene har ikke råd

Mandag Morgens ekspertpanel mener man må våge å tenke nytt og annerledes rundt lønn og rekruttering. Med dagens forhandlingsklima, virker det vanskelig.

«Det er jo galskap at en lærer i Oslo og en lærer i Finnmark har samme lønn. Sentrale strøk er svært kostbare å bo i, og Finnmark er jo nesten som u-land å regne i forhold. Det burde være høyere lønn i sentrale strøk, mener Geir Høgsnes.

Virkeligheten gjør på mange områder valgene enkle. I Vega kommune i Nordland må skolen rustes opp. Sopp, asbest og fukt florerer og prislapp for nytt skoleanlegg er satt til 70 millioner kroner. Det blir et tungt løft når Vega har et kommunebudsjett på totalt 85 millioner. Nå har ordfører André Møller (Ap) innført eiendomsskatt, og han håper å få inn noen ekstra millioner når verk og bruk er taksert.

Lokale forhandlinger med egne ansatte vil ordføreren ikke ha. «Det er ikke høyere lønn til offentlig ansatte som er løsningen for å tiltrekke seg folk, verken for å besette stillinger, eller øke bosettingen.» Det er rift om stillingene i kommunen med 1.300 sjeler fordelt på et område som er en og en halv gang større enn Vestfold fylke. «Sentrale oppgjør og tariffestet lønn er godt nok for oss,» sier Møller, som daglig slåss med elendig kommuneøkonomi.

«En milliard mer til kommunene betyr 180.000 kroner mer for vår kommune. Det monner lite.»

Redaksjonen Mandag Morgen

Ansvarlig journalist: Britt Wang

britt@mandagmorgen.no

Research: Joakim B. Jacobsen

Tekstboks

Mandag Morgens ekspertpanel

Geir Høgsnes, professor i sosiologi, UiO

Jan Petter Halvorsen, prosjektleder Mercuri Urval

Robert Salomon, seniorforsker AFI

Åsmund Arup Seip, forsker Fafo

Steinar Holden, professor i samf. øk., UiO