Økte kostnader med statlig finansiert eldreomsorg

Regjeringen bevilget i statsbudsjettet for 2016 150 millioner kroner til det treårige forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenester, som Fremskrittspartiet lenge har ivret for.

Ordningen har nå vært prøvd ut i seks kommuner, og mandag ble en større evaluering av forsøket lagt fram samtidig med at eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp) besøkte Agder-kommunen Lillesand, som har testet ordningen.

Den overordnede målsettingen med forsøksordningen er å teste ut om statlig finansiering og statlige kriterier for tildeling av omsorgstjenester vil gi økt likebehandling på tvers av kommunegrenser og riktigere behovsdekning for innbyggerne.

Gjennomgangen av tallmaterialet viser en betydelig økning i de såkalte A-kommunenes kostnader på en del områder, heter det i rapporten fra Helsedirektoratet. De fire A-kommunene i forsøket er blitt finansiert gjennom enhetspriser for ulike tjenester.

Dyrere

Evalueringen peker på følgende hovedtrekk i utviklingen:

• Økte kostnader til pleie- og omsorgstjenester for samtlige brukergrupper. De fire A-kommunene har gjennom forsøket økt sine kostnader med om lag 15 prosent fra 2015 til 2017.

• Videreføring av satsing på hjemmebaserte tjenester. Det er lite som tilsier at forsøket har svekket kommunenes langsiktige dreining mot hjemmebaserte tjenester.

• Betydelig økning i kostnader for sykehjem. Selv om kommunen satser mer på hjemmebaserte tjenester, har bruttoutgifter per oppholdsdøgn økt med over 20 prosent fra 2015 til 2017 i A-kommunene.

Økt utgifter for staten

Ifølge rapporten gir forsøket økte utgifter for staten og et overskudd for kommunene.

-Jeg er overbevist om at dette er en god investering. Vi må være villige til å prøve ut nye ting for å gi gode tjenester. Økningen i kostnader skyldes blant annet sterk demografisk vekst og langsiktige investeringer i kompetanseheving og velferdsteknologi, sier Michaelsen.

Evalueringen forteller om en økning i overføringer fra staten til de fire kommunene på 23 prosent.

– Selv om noe av denne differansen kan forklares ut fra økning i noen tjenester, forklarer dette langt fra hele differansen. Dette betyr at de fire A-kommunene har fått et betydelig overskudd som følge av finansieringsmodellen, heter det.

Økt kompetanse

Forsøket har også gitt mer profesjonell tildelingspraksis og økt kompetanse i kommunen, ifølge evalueringen.

Den konkluderer med økt kompetanse og samhandling, en opplevelse av styrket brukermedvirkning og bedre vedtakspraksis og bedre styringsgrunnlag.

– Tilbakemeldingene fra kommunene er at forsøket gir økt brukermedvirkning, bedre vedtak og tettere samarbeid. Jeg mener derfor at dette er veien å gå, sier Michaelsen.

Blir utvidet

Opprinnelig skulle 18 kommuner delta, men til slutt ble bare seks kommuner med på forsøket, som har pågått siden 1. mai 2016 og varer til 1. mai i år.

Seks kommuner har deltatt i forsøket, nemlig Lillesand, Os, Hobøl, Stjørdal, Spydeberg og Selbu. Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet ønsker alle å fortsette i prøveprosjektet.

Samtidig fastslår regjeringen i sin ferske den ferske regjeringsplattformen at regjeringen vil utvide prøveordningen med statlig finansiering av omsorgstjenester, både i tid og i antall kommuner.