OL i pengefråtsing

Athen 2004 er i ferd med å føye seg inn i rekken av de verste tapslukene i olympisk historie. Lekene ligger minst 8,1 milliarder kroner over det tidligere budsjettet, til tross for 20 milliarder i markedsføringsinntekter, inkludert ny olympisk rekord i inntekter fra TV-rettigheter. Overskridelsene skyldes en kombinasjon av faktorer, som økte kostnader for arbeidet med å bli ferdig innen deadline, etter flere års forsinkelser og økte kostnader i forbindelse med sik-
kerheten rundt lekene.

Milliardtap er det vanlige når det gjel-
der OL (se egen sak). Atlanta-lekene i 1996, som ble kritisert for overdreven sponsing og reklame, gikk i knapp pluss ut fra offisielle regnskaper, men også disse lekene gikk trolig med underskudd hvis man faktisk regner med alle kostnader til sikkerhet og infrastruktur.

Vi vet fremdeles ikke hva Moskva-le-
kene i 1980 kostet, påpeker Stephen Wenn, professor ved Wilfred Laurier University i Canada og medforfatter av boken Selling the Five Rings (University of Utah Press 2002). Det amerikanske TV-selskapet NBC betalte 100 millioner dollar for TV-rettighetene til lekene, men arrangementet ble hardt rammet av USAs boikott etter at Sovjetunionen invaderte Afghanistan i 1979 (NBC fikk det meste av pengene igjen via Lloyds forsikring). Av nyere tids leker er det bare Los Angeles i 1984 og Seoul fire år senere som gikk med solide overskudd, ifølge de offisielle resultatene.

UNDERBUDSJETTERES

De opprinnelige budsjettene er ofte mye lavere enn hva kostnadene faktisk blir. Montreal-lekene skulle koste 124 millio-
ner canadiske dollar, men endte opp på 1,5 milliarder canadiske dollar. At lekene skulle gå i minus ble hardnakket betegnet som en umulighet av Montreals daværende ordfører, Jean Drapeu. «Sjansen for at Montreal-lekene går med underskudd er like usannsynlig som at en mann kan få barn,» erklærte han før lekene. Sydney-lekene skulle opprinnelig koste to milliarder australske dollar og gi et overskudd på 30 millioner australske dollar, men endte opp på 6,6 milliarder og et underskudd på 1,7 milliarder. Det store gapet skyldes at det opprinnelige budsjettet ikke inkluderte infrastruktur og nødvendige politiutgifter.

I Athens tilfelle gjentok det samme seg. Budsjettet var på 1,3 milliarder dollar med et forventet overskudd på 36 millioner da byen bød på lekene i 1997. Kostnadene svellet etter hvert ut til 5,5 milliarder, og i mai måtte de oppjusteres ytterligere 1,2 milliarder dollar. Ifølge Associated Press vil trolig lekene ende opp med en kostnad på 10 milliarder euro.

Den internasjonale olympiske komité (IOC) håper at fremtidige leker kan unngå noe av tapene gjennom en mer effektiv organisering før og under arrangementet.

- Det sies ofte, delvis på spøk, at de eneste amatørene som er igjen i lekene i dag er arrangørene, heter det i en rapport fra en kommisjon oppnevnt av IOC-president Jacques Rogge for å redusere tap.

UKLARE FINANSER

Det er vanskelig å få et eksakt bilde av olympiske finanser. Det er vanlig at arrangørbyer bruker betydelige summer på diverse tiltak som ikke fremgår i det offisielle budsjettet, men som helt klart har kommet som følge av lekene.

- Dette er et tema som er under intens diskusjon innen den olympiske verden. Generell infrastruktur som veier, T-bane, flyplasser, etc. er generelt ikke inkludert i vertsbyenes kostnadsbudsjett. Jeg mener at man må inkludere dette for å få en fullstendig oversikt over kostnadene, sier professor Wenn.

En annen viktig faktor som heller ikke fremgår i offisielle OL-budsjett, er at prosjekter som allerede er planlagt fremskyndes.

Det er den lokale olympiske komiteen som formelt er ansvarlig for alle utgifter i forbindelse med et OL, men komiteen får i praksis hjelp fra lokale (og nasjonale) myndigheter til å dekke en rekke utgifter. Dette kommer på toppen av betydelige bidrag fra IOC gjennom markedsføringsavtaler med TV-selskaper og sponsorer (se egen sak).

MERVERDI

Los Angeles-lekene er historiske på den måten at man så at det var mulig å tjene penger på å arrangere OL. Lederen for den lokale arrangementskomiteen, Peter Ueberroth, fikk nærmest heltestatus da han styrte lekene mot et overskudd på 227 millioner dollar til tross for at de ikke fikk noen offentlig støtte. Han ble kåret til «Man of the Year» av tidsskriftet Time og greide nesten å bli republikansk guvernørkandidat for et par år siden.

Lønnsomhet har aldri vært særlig pr-
ioritert blant de mange byer som har arrangert lekene. Professor Wenn mener hensikten med OL ikke nødvendigvis er å oppnå et finansielt overskudd, hvis vertsbyen innser at den kan oppnå andre viktige resultater, som forbedret infrastruktur, som ikke var mulig uten lekene, nye idrettsanlegg som kan brukes i ettertid, økt turisme og mer internasjonal eksponering for lokalt næringsliv. Barcelona brukte rundt 8 milliarder dollar på å forbedre byen. Athen har fått et nytt metro-system og et utvidet og forbedret togsystem mellom hovedstaden og andre byer.

- Hvis man med overskudd mener arven etter lekene, er Barcelona en av de byene i nyere tid som har fått mest tilført fra et OL. Byen har en revitalisert kystlinje. Det ville den ikke hatt uten den samlede energien fra et megaprosjekt som de olympiske lekene, sier Wenn, som også hevder at australsk næringsliv har tjent voldsomt på at OL har eksponert dem for verdens forretningsmiljø.

KORRUPSJON

Makt korrumperer. Det samme kan kanskje sies om penger. For til tross for idealene bak de olympiske leker, er korrupsjon et problem. Selv om ettermælet etter Salt Lake City er en bedre budprosess, er fortsatt mange IOC-medlemmer og lokalkomiteer svertet av korrupsjonsskandaler.

Financial Times hevder at kinesiske sportsmyndigheter har misbrukt 16 millioner dollar som var planlagt for Beijing 2008. Pengene skal i stedet ha blitt brukt på privatboliger, bonuser og lån. I januar ble sørkoreaneren Kim Un Yong, en av visepresidentene i IOC som en gang var aktuell som IOC-president, arrestert etter anklager om underslag på 3,3 milliarder won (rundt 19,4 millioner kroner) fra diverse bryteorganisasjoner han ledet, og 788 millioner won i bestikkelser. I juni ble han dømt til to og et halvt år i fengsel og en bot på 788 millioner won. I mai trakk meksikaneren Ruben Acosta seg fra jobben som IOC-medlem etter korrupsjonsanklager i den internasjonale håndballforeningen (FIVB), som han leder. Mario Goijman, som leder Argentinas håndballforening, har anklaget Acosta for å ha forfalsket regnskap og underslag av millioner av dollar fra IOC som var øremerket FIVB. Acosta nekter at han har gjort noe ulovlig.

Det er første gang IOC rammes av to slike skandaler siden Salt Lake City-skandalen i 1998, da fire IOC-medlemmer trakk seg og ytterligere seks ble fjernet. Men allerede i forbindelse med budkrigen for 1992-lekene kom det frem at kandidatbyene hadde brukt opptil 140 millioner dollar på diverse fester i Seoul i 1985 (der IOC skulle avgjøre vinneren av 92-lekene), ifølge The Guardian. Lignende tilstander gjentok seg i forbindelse med budkrigen for 1996-lekene, ifølge avisen.

REFORMER

Korrupsjonsskandalen i 1998 rundt lekene i Salt Lake City førte til en radikal endring av praksisen rundt selve budkampen for lekene. IOC har det siste året vedtatt viktige endringer som har fått liten medieoppmerksomhet. Kommisjonen som Rogge utnevnte for å se på kostnadskutt, påpekte at man kan spare mange millioner dollar ved hvert OL hvis man unngår unødig sløsing og dårlig organisasjon før og under lekene. Hvis man, for eksempel, bruker midlertidige idrettsinstallasjoner i stedet for å bygge nye, kan man spare 21 millioner dollar. Hvis man reduserer antall TV-apparater med kabelforbindelse som befinner seg på OL-installasjonene med 10 til 20 prosent, vil man spare mellom 250 000 og 1,8 millioner dollar. 500 000 dollar vil bli spart ved å redusere transporten av filmer og disketter med film. Hvis man så begrenser antall teknikere, medisinsk personell og journalister som deltar, kan man spare ytterligere millioner.

Det er imidlertid uklart i hvilken grad disse forslagene kommer til å bli fulgt.

- De første forsøkene på å redusere størrelsen på sommerolympiaden ble møtt av motstand fra de internasjonale idrettsgruppene, som ville miste makt og betydning, sier Wenn.

Derimot har man bestemt seg for å kutte kostnader ved å erstatte dedikerte biler med busser, redusere antall personlige assistenter til IOC-medlemmer og redusere cateringtjenesten i diverse venterom.

ØKT STØRRELSE

IOC aksepterer at kostnadene har økt fordi lekene har blitt større. Vinterlekene i Lake Placid i 1980 kostet 363 millioner dollar. Da USA holdt nye vinterleker i Salt Lake City 22 år senere kostet arrangementet 1,9 milliarder dollar. Antall deltakere mer enn doblet seg i samme periode. Konkurransene økte fra 38 til 78 i dette tidsrommet.

Frykten for store tap holder byer fra å søke. Selv i en kjempeby som New York er skepsisen stor. En meningsmåling i juni viste at 55 prosent av newyorkerne er mot å arrangere et OL som får subsidier fra byens skattepenger. Hvis byen ikke skal bruke skattepenger, sier 67 prosent ja. Komiteen bak New York som potensiell OL-by antar at det vil koste rundt to milliar-
der dollar å arrangere lekene, men tapene reduseres gjennom inntekter fra TV-rettigheter, billettsalg og lisensavgifter. Byens ordfører, Michael Bloomberg, mener arrangementet kan føre til at 125 000 nye jobber blir skapt.

FREMTIDIGE LEKER

Beijing vil trolig føye seg inn i rekken av tapssluk på grunn av overdådige investeringer. Byen forpliktet seg til å bruke minst 14,3 milliarder dollar over en syvårs periode for å få tildelt lekene. Selv om det er stor interesse for de kinesiske lekene, er det praktisk talt umulig for Beijing å få tilsvarende inntekter.

I Vancouver regner arrangementskomiteen med at budsjettet på 1,3 milliarder canadiske dollar går i balanse, og de påstår at Vancouver-området etter lekene kommer til å få ytterligere 2,5 milliarder i årlige skatteinntekter på grunn av økt besøk til delstaten Vancouver ligger i. De viser blant annet til at Utah økte antall vinterturister med 200 prosent året etter lekene i Salt Lake City. Gordon Campbell, statsministeren for delstaten British Columbia, viser til en sterk økning av internasjonale besøk til delstaten Alberta etter at Calgary vant budkampen, og i Norge i perioden etter at vi vant budkampen for Lillehammer.

- Internasjonal turisme i Norge økte med 43 prosent mellom 1990 og 1994 frem til vinterolympiaden i Lillehammer, trolig som følge av økt medieoppmerksomhet på grunn av de forestående lekene, erklærte Campbell i en pressemelding før Vancouver ble tildelt lekene.

Campbell mener lekene vil føre til 228 000 direkte og indirekte arbeidsplasser i provinsen og ny økonomisk aktivitet til en verdi av fem til ti milliarder canadiske dollar. Han viser blant annet til de økte konferanseinntektene i Sydney og Barcelona før og etter lekene.

ROGGE-PLANEN

- Agendaen for å kutte kostnader er vanskelig siden det ikke er til å unngå at de internasjonale idrettsforeningene kommer til å havne i en proteksjonistisk tankegang. Mens enkelte idrettsledere kommer til å utrykke støtte, vil de ikke at deres egne virksomheter skal rammes, påpeker professor Wenn.