Samfunn
OL: Rio gruer seg til bakrusen
OL-festen starter på fredag. Men i Rio de Janeiro gruer de seg til en skikkelig blåmandag den 22. august når festen er over. Professor Christopher Gaffney tror Rio 2016 kan være begynnelsen på slutten for slike gigantarrangementer.
Regningen for OL i Rio de Janeiro vil være på over 100 milliarder norske kroner. Fram til nå har pengebruken gjort at Rio ikke har merket så mye til den økonomiske resesjonen som resten av landet.
Men når lekene er over, kommer alvoret.
I likhet med andre brasilianske storbyer har Rio et enormt trafikkproblem der det fort tar flere timer å komme seg fra en bydel til en annen. Selv om det er investert i både en metro, som går fra en rik bydel til en annen, og enkelte trafikkårer er utbedret, vil OL-relatert transport prioriteres mens resten av befolkningen sitter igjen i kø. Under OL vil de som har mulighet til å forlate byen gjøre det.
– Skolene tar ferie, fabrikker stenges på grunn at de ikke får levert varer på grunn av trafikkforholdene, byen har vedtatt tre feriedager, så jeg tror cariocaene (beboere i Rio) kommer til å reise bort eller se på OL på tv og kanskje rusle bort til nærmeste bar om kvelden. OL har normalt ikke så stor interesse her, på den annen side så kan dette bli en av de siste store festene brasilianerne vil oppleve på en stund, sier Christopher Gaffney. Gaffney er professor ved Universitet i Zurich. Han har som gjesteprofessor bodd i Brasil i flere år og forsket på virkningen av slike sportsarrangementer i storbyer.
Mer krim og kaos
Men om beboerne i Rio ikke er så interessert i selve idrettsarrangementet, så er de svært opptatt av hva som vil skje den 22. august, etter at lekene er slutt. Da er også pengekassa tom, og man kan ikke bruke OL som trussel for å skaffe til veie mer støtte fra regjeringen.
Delstaten Rio de Janeiro erklærte seg for en stund tilbake som konkurs og innførte unntakstilstand. Blant annet lå de etter med utbetalinger til politiet som truet med aksjoner. Staten var straks på plass med garantier for å sikre gjennomføringen av OL.
Men fortsatt venter mange av de delstatlige ansatte på å få lønn.
Gjeld og skuffelse
Gaffney er pessimist på innbyggernes vegne for hva som vil skje i Rio etter OL.
– Mange av anleggene vil stå ubrukt og forfalle. Mange av bygningene som skulle pryde byen er finansiert med lån som vil bli vanskelige å betale tilbake. Det vil komme et eiendomskrakk og sannsynligvis vil vi se en opptrapping i krigen mellom politi og narkotikagjengene, spår professoren.
Heller ikke Einar Braathen fra Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR) er særlig optimistisk. Han er i Rio de Janeiro i forbindelse med et forskningsprosjekt som omhandler megaarrangementer i Brasil – VM i fotball 2014 og OL i 2016.
– Det fins ikke budsjetter for vedlikehold av mange av anleggene. Derfor ser vi at noen av de anleggene som ble ferdigstilt tidlig allerede er i forfall. Det spekuleres også i hvorvidt anlegg vil holde særlig lenge. Mange er preget av hastverksarbeid og i flere tilfeller har man fått dispensasjon fra kvalitetskravene fra myndighetene for å bli ferdig i tide. Det har allerede vært en alvorlig ulykke i forkant. Mange frykter det kan bli flere i ettertid, sier Braathen.
Einar Braathen er også redd for at sikkerheten forverrer seg på lengre sikt. Flere av favelaene (slumstrøk) i Rio er passivisert ved at militær- og politistyrker har gått inn og jaget ut narkotikabandene som styrte der før. Men den massive sikkerheten under OL har tatt store ressurser og bare de favelaene som ligger i nærheten de rike byområdene og OL-anleggene er prioritert av politiet under OL.
– Hvis man må trekke seg ut av områder som er passivisert kan det føre til nye gjengkriger og nye konfrontasjoner mellom politi og gjenger. I enkelte områder i Rio er det allerede krigstilstander. Og før OL har vi sett at gjenger har rensket gater for biler i det som har vært regnet som relative sikre strøk, sier Braathen.Færre demonstrasjoner
Foran VM i fotball i 2014 var det store demonstrasjoner over hele Brasil. Det hele startet med økning i busstariffene, men til slutt marsjerte millioner i gatene mot offentlig sløsing, korrupsjon og at store ressurser brukes på idrettsanlegg framfor å bedre tilstanden for folk flest.
I forkant av OL har det heller vært rolig. I resten av Brasil får sommerlekene liten oppmerksomhet. Folk er dessuten lei av å protestere. Først tok folk til gatene i forkant av fotball-VM, så kom det mange demonstrasjoner både for å fjerne Dilma som president og for å beholde henne.
– Det er vanskelig å demonstrere i Brasil i dag. OL har også vært et tverrpolitisk prosjekt. Hvem skal man egentlig demonstrere mot? Samtidig tror jeg demonstrasjonene mot VM i fotball og den utbredte misnøyene nå, viser at folk – ikke bare i Rio, men også i andre deler av verden – er mektig lei av store påkostede gigantprosjekter. Jeg tror man i framtiden vil gå for litt mindre idrettsarrangement som påvirker omgivelsene i mindre grad, sier professor Christopher Gaffney.