Olje-Norge beskytter ikke egen teknologi: Undergraver fremtidige inntekter

Undervannsteknologi er Norges sterke kort i konkurransen om lukrative olje- og gassutbyggingsoppdrag i utlandet, spesielt i Barentshavet. 30 års erfaring fra den norske sokkelen har skapt ny teknologi i verdensklasse. Men de norske leverandørene er lite flinke til å sikre seg rettighetene til teknologien de utvikler. De norske bedriftene ligger langt etter sine amerikanske og britiske konkurrenter, viser en kartlegging utført av Mandag Morgen og konsulentfirmaet Zacco (se figur 1).

Antallet norske patentsøknader innen petroleumssektoren går svakt ned, mens det er på full fart opp i USA. Mandag Morgen og Zaccos analyse omfatter utstyr og metoder innen leting og boring etter olje og gass samt utvinning opp til oljeplattformen. Andelen patenter der oppfinner eller søker har norsk adresse er oppsiktsvekkende nok langt lavere innen disse teknologiene enn for patenter generelt, 12 prosent mot 20 prosent. Dette til tross for at norsk olje- og gassteknologi regnes for å være ledende i verden.

Under NHOs årskonferanse sist uke, der nordområdene var i fokus, var det et gjennomgangstema at teknologien er den norske oljenæringens sterkeste kort i energidialogen med Russland. Men rekordhøye investeringer og avanserte undervannsprosjekter har ikke skapt vekst i antall nye patenter. Snarere tvert imot, antallet er gått svakt ned og den norske andelen av patenter på verdensbasis er blitt enda svakere.

I Norge er det oljeselskapene Statoil og Hydro som er de flinkeste til å patentere, ikke teknologibedriftene. Dette er et særnorsk fenomen. Av oljerelaterte selskaper på Oslo Børs er det bare Statoil, Hydro og Aker Kværner som har noe patentantall av betydning, ifølge tall fra Patentstyret. Mange av disse patentene er for teknologier utenfor olje- og gassbransjen.

Det kan skape problemer når norske selskaper skal selge seg inn i andre markeder. I dag henger ofte leverandørselskapene med Statoil og Hydro når de opererer i andre land, men trenden er at flere land vil operere feltene selv. Da vil de heller handle teknologi. Den langsiktige målsettingen for Russland i Barentshavet er å redusere de internasjonale selskapenes rolle og heller kjøpe inn teknologien de trenger.

«Vi har vært altfor lite produktorientert i Norge. Skal du få oppdrag internasjonalt må du enten eie utstyret som borerigger og supplyskip eller ha produkter. Det å sitte i Norge og tro at du kan gjøre engineering når du kan sette ut denne jobben til en tidel av prisen i India, kan du bare glemme,» sier partner Bernt Stilluf Karlsen i ProCorp. Han har tidligere vært toppsjef for blant annet Maritime Group (nå Aker Maritime).

Markedet for oljeteknologi er fortsatt i sterk vekst. Markedet fordeles typisk med 10-20 prosent for leting, 40-50 prosent for feltutvikling og 40-50 prosent for operasjon/drift, avhengig av områdets modenhet.

Dette vil være effekten av manglende patentering for de norske teknologiselskapene:

• Selskapene blir mindre verdt: Internasjonale selskaper og investorer undersøker om rettighetene til teknologi og kunnskap er sikret. Uten gode patenter er de ikke interessert eller de betaler en lavere pris.

• Må greie seg uten oljeselskapene: Leverandørselskapene er prisgitt oljeselskapenes patenter og innpass på andres sokler. Uten egne patenter er de ikke like interessante.

• Går glipp av teknologihandel: Norske selskaper selger i stor grad kunnskap på timebasis. Mange av disse timene er i ferd med å bli satt bort til andre land, som India og Kina. Hva blir da igjen i Norge når heller ikke de immaterielle rettighetene er salgbare?

I mange år har økt eksport av norsk olje- og gassteknologi utviklet på sokkelen stått på agendaen. Intsok, et samarbeidsorgan mellom myndigheter, oljeselskaper og leverandørindustrien, ble etablert for å bistå bedriftene med å markedsføre seg internasjonalt. Ved siste opptelling i 2003 var eksporten kommet opp i 34 milliarder kroner. Målet i tidligere stortingsmeldinger er 50 milliarder kroner. En rapport Intsok presenterte i 2004 anslo at leverandørindustrien kan få en internasjonal omsetning på hele 80 milliarder kroner i 2010 (se Ukebrevet nr. 16, 2004).

Næringsminister Odd Eriksen er ikke umiddelbart enig i at de norske olje- og gassbedriftene er dårlige til å patentere. «Det er ikke antall patenter som er avgjørende, men kvaliteten på patentene. Det behøver ikke være at olje- og gassteknologiselskapene er dårlige,» sier han. De profesjonelle selskapene vil greie seg, mener Eriksen, men for små og mellomstore bedrifter er manglende patentering et problem.

«I Soria Moria-erklæringen sier vi at vi skal bli bedre på norsk patentpolitikk. Vi jobber nå med å se på hvorfor det er slik og hvilke tiltak som må på plass for å rette det opp. Det viktigste nå er å kartlegge og se på årsakssammenhenger,» sier Eriksen, som ikke vil si noe om tidsperspektivet.

Amerikanere skiftet strategi

Amerikanske oljeteknologiselskaper har valgt en annen strategi enn de norske. Selskaper som Halliburton og Weatherford har satset på å sikre egen teknologi, og har økt antall patenter flere ganger de siste årene. Mens gjennomsnittet nye patenter lå på under 150 på 90-tallet, var det i 2004 650 fordelt på seks underleverandører til oljeselskapene Baker Hughes, BJ Services, Halliburton, Smith Intl., Schlumberger og Weatherford Intl.

Ifølge teknologidirektør Stuart Ferguson i Weatherford Intl. skjedde det en endring i synet på immaterielle rettigheter på slutten av 90-tallet. Den kraftige veksten etter 2000 kom i leverandørselskapene, ikke i oljeselskapene. Weatherford legger stor vekt på teknologiutvikling og viser den frem gjennom veksten i antall patenter, som selskapet har skaffet gjennom oppkjøp og egen forskning og utvikling.

De amerikanske oljeteknologiselskapene tar konsekvensen av at ideer og innovasjoner er blitt bedriftenes viktigste ressurser. Så mye som tre firedeler av verdien av de børsnoterte selskapene i USA kommer fra ikke-materielle verdier, opp fra rundt 40 prosent tidlig på 80-tallet, ifølge The Economist. Dette gjelder særlig selskaper innen data, tele og internett, men også mer tradisjonell industri.

Selskapene kan ikke lenger la være å sikre sine immaterielle rettigheter (IPR – Intellectual Property Rights). For en bedrift som ikke tar patenter, risikerer ubevisst å bryte et annet selskaps patenter. Dessuten vil egne patenter gjøre det lettere å inngå samarbeidsavtaler med andre gjennom krysslisensiering. Amerikanske investorer ser patentering som et mål på FoU-suksess. Derfor ser sofistikerte investorer som er på jakt etter innovative selskaper før aksjene tar av, på FoU-innsatsen og patenteringen i sammenheng. Det merker også norske selskaper som skal utvikle kommersielle produkter av forskningsresultater. Uten patenter er ikke investorene interessert.

Oljeselskapenes dominans problematisk

Utbyggingene på norsk sokkel har gitt gode oppdrag for norske engineeringbedrifter som sikret seg store integrerte kontrakter hvor de satt sammen alle elementene, mens de kjøpte inn produkter herfra og derfra.

«De store engineeringkontraktene er fine så lenge du holder på i Norge og kan sette sammen prosjekter med norsk kostnadsnivå, men ute i verden vil lokale eller utenlandske selskaper gjøre disse sammenstillingsjobbene. Norge mangler produktene de kan selge til de som setter sammen. I dag har vi få produkter i forhold til størrelsen på den norske olje- og gassektoren. Produktutviklingsdelen har vært viktig og har vært forsømt i Norge. Den blir veldig viktig og må prioriteres,» sier Bernt Stilluf Karlsen.

Han mener det er et problem at teknologien utvikles og patenteres i oljeselskapene. «Hvis teknologien som utvikles i norske oljeselskaper skal få stort internasjonal gjennomslag, må de legge den ut i egne selskaper og selge seg ut. Ellers vil ikke andre selskaper kjøpe fra norske leverandører,» sier han. Da kommer også patentene inn: «Hvis du har to produkter der det ene har patent og det andre ikke, kjøper du det som har patent for å unngå en potensiell patentkonflikt. Ikke minst siden de store innkjøperne ofte er de amerikanske oljeselskapene,» sier han.

De flinkeste i petroleumsindustrien til å patentere i Norge er Statoil og Hydro. De ligger langt foran teknologiselskapene, med Aker Kværner i en mellomposisjon. Det viser en undersøkelse Mandag Morgen har gjort med hjelp fra Patentstyret blant børsnoterte selskaper med tilknytning til olje- og gassbransjen. Utviklingen i Norge har tatt en helt annen retning enn i USA, der oljeselskapene ligger langt etter de største leverandørselskapene (se figur 2).

Ifølge selskapenes egne tall sender Statoil inn 40 søknader i året om nye patenter, Hydro sender 20-30 innen olje og gass. Etter samtaler Mandag Morgen har hatt med Statoil og Hydro kan patentstrategien oppsummeres slik:

• Sikre at selskapene raskt kan ta i bruk ny teknologi som er viktig forretningsmessig. Statoil vil være best på store havdyp, dype reservoarer og seismikk. Hydro har patentert løsninger for separasjon av olje og vann, særlig for bruk i undervannssystemer, for å beholde en ledende posisjon innenfor denne teknologien.

• Sikre at leverandørene er villige til å investere i markedsføring og videreutvikling ved å inngå eksklusive avtaler med leverandører for en tidsbegrenset periode.

• Hindre at en leverandør tar patent på viktig teknologi og sikrer seg en monopolstilling. I noen tilfeller publiserer Statoil og Hydro informasjon om ny teknologi slik at alle får tilgang og ingen kan ta patent på den.

Leder av patent- og lisensieringsenheten i Statoil Brit Ragnhildstveit sier at oljeselskapene frykter at en leverandør skal sitte alene på patenter på viktig teknologi. «Vi bruker patenter i liten grad til markedshindring, men lar mange bruke dem og får konkurranse blant leverandørene,» sier hun.

Unntatt når teknologien selges ut i form av et spinoffselskap, tjener ikke Statoil mye på patentene. De årlige lisensinntektene er 8-10 millioner kroner. «For oss er bruksgevinsten viktigst. Dersom du ikke har patentbeskyttet ting er det vanskelig å få teknologien ut i markedet. Da tar ikke bedriftene sjansen på å gå i gang,» sier hun

Oljeselskapenes iver etter å sitte på egen teknologi er også noe av årsaken til den svake patenteringen i norsk leverandørindustri. Når et selskap utvikler teknologi som et oljeselskap har rettighetene til, vil det være vanskelig å ta den videre til andre markeder.

«Oljeselskapene er ikke som andre selskaper, der er mer forvaltning enn produksjon. Derfor er det vanskelig for den øvrige industrien. Oljeselskapene burde samarbeide med industrien slik at patentene ble liggende i industrien. Da kunne de betjene mange kunder,» sier styreleder Bjarne Skeie i Sinvest.

Mangelen på patenter svekker de norske teknologiselskapene i den globale konkurransen. Delvis ved at de risikerer at andre kopierer teknologien, men også ved at norske bedrifter sperres av andre selskapers patenter som ligger nær opp til deres egen teknologi. Da er det en svakhet at mange patenter ligger i oljeselskapene.

«Slik lisensavtalene har vært skrudd sammen i Norge, har det ikke vært insentiver til å ta ut patenter på ny teknologi i leverandørselskapene fordi patentene snappes opp av oljeselskapene. Det er et tankekors at vi som sitter på så mye god offshoreteknologi her i landet ikke har fått mer ut av den,» sier administrerende direktør Terje Rognlien i advokatfirmaet Simonsen Føyen. Han har tidligere jobbet 20 år i det franske oljeselskapet Total.

Rune Freyer i Easy Well Solutions kan bevitne patentenes betydning for prising av selskaper. Han etablerte selskapet i 2001 og solgte det i oktober 2005 til Halliburton for et ukjent pengebeløp. Aktiv patentering sikret en god pris. «Jeg lærte underveis at du må patentere bredt. Ikke bare sikre patenter på den grunnleggende teknologien, men også på forskjellige anvendelsesformer og utførelsesformer,» sier han. Selskapet startet med ett patent, som var økt til ti da Halliburton overtok. «Det var helt klart en viktig del av verdisettingen for Halliburton,» sier han. Easy Well har utviklet en unik plugg som utvider seg og holder tett rundt røret nede i borehullet.

«Forretningskonsept, gjennomføringsevne og bevis på teknologiens suksess er selvsagt viktigst, men patentering er helt klart blant de fire-fem viktigste faktorene slike bedrifter ser etter ved verdivurdering ved oppkjøp,» sier Freyer.

Patenter handler om fremtidig inntjening

Norske oljeteknologiselskaper kommer lett i uføre dersom de ikke har sikret rettighetene når de går inn med lokal produksjon i andre land.

«For å få oppdrag i andre land er det meget viktig å ha sikret teknologien. Det er god markedsføring å vise at man tar IPR alvorlig. Uten patenter risikerer du å bruke teknologi som andre sitter på,» sier teknologidirektør Simon Davies i Aker Kværner. Han er ansvarlig for patentering i konsernet, og forstår ikke at mange norske bedrifter innen olje og gass ikke sikrer teknologien sin bedre.

God teknologi kan raskt bli snappet opp av andre dersom rettighetene ikke er sikret. Ved kontrakter der leverandøren står for alle deler og skal levere innen en avtalt tidsfrist og en avtalt tid er ikke problemet så stort, men dersom en bedrift skal levere produkter og ikke er beskyttet kan andre lett kopiere teknologien.

Aker Kværner har økt oppmerksomhet rundt IPR og har opprettet et internt nettverk for dette der alle forretningsenhetene har en kontaktperson. I fjor høst ble 90 ledere fra hele verden kjørt gjennom et kurs for å høyne bevisstheten om intellektuelle rettigheter. I 2004 leverte selskapet inn rundt 30 søknader innen olje og gass. Davies forventer en økning for 2005, men har ikke summert opp ennå. Han er ikke fornøyd før selskapet har fått en kraftig økning i antall patenter.

Norske olje- og gassteknologiselskaper kunne i likhet med andre teknologiselskaper tjene mer ved å patentere mer.

«Selv om bransjen tjener bra i dag, handler patenter om de neste 20 år. Selskapenes ledere må tenke langt frem i tid. Manglende patentering blir et problem for AS Norge på sikt. På kort sikt kan manglende patentering gjøre at teknologien som oljeselskapene får, ikke er kvalitetssikret nok,» sier Jens Måge, en av initiativtakerne til forumet Europatent som jobber for norsk medlemskap i den europeiske patentorganisasjonen EPO.