Oljefondet passerer 1000 milliarder

Klikk. Den svært så smale døren smekker igjen rett bak ryggen. Rommet er knøttlite. Kanskje en halv meter bredt og like langt. Det er nesten ikke plass til et menneske her. Dette er ikke noe for folk med klaustrofobi.

Noen sekunder senere. Nytt klikk. Den buede døren i forkant glir opp og klaustrofobien slipper taket. Vi er på vei ut av den første sikkerhetsslusen i Norges Bank. Men først er det utdeling av plastkort med magnetstripe. Så må man lage sin egen pin-kode som skal brukes i hver eneste sikkerhetssluse man skal gjennom. Vi er på vei for å besøke mannen verdens største forvaltere ligger langflate etter. Mannen som leder forvaltningen av fondet som i løpet av 2006 er verdens største fond.

Knut N. Kjær (48) har vært med på å bygge opp Petroleumsfondet, eller kalt Oljefondet på folkemunne, til å bli en internasjonal gigant. I dag kan han se seg tilbake og være fornøyd med det som har skjedd etter den spede starten i 1997. Fondet er blitt mektig. Og på Bankplassen 2, midt i Oslos horestrøk, er det siden oppstarten bygget opp betydelig kompetanse på forvaltning, både innen renter og aksjer.

HALER INNPÅ

Oljefondet vokser i rekordtempo sammenlignet med andre olje- og pensjonsfond. Med overføringer fra Finansdepartementet på 30 milliarder kroner eller mer i tredje kvartal i år, vil fondet nå en verdi på 1000 milliarder kroner før årets julehandel starter. Overføringene vil trolig bli høyere enn 30 milliarder siden oljeprisen har ligget rekordhøyt de siste månedene. I revidert nasjonalbudsjett i mai hevet regjeringen sitt prisanslag for året til 28,6 dollar fatet, og anslaget på oljeinntektene til 160 milliarder kroner. Verdien av Oljefondet er anslått å være 1016,2 milliarder kroner per 1. januar 2005, ifølge Finansdepartementet. Prognosene til Finansdepartementet viser at fondet kan ha en verdi på 1800 milliarder kroner før år 2010.

Oljefondet har en mye større veksttakt enn verdens to største fond, ABP (Nederland) og CalPERS (USA). Oljefondet vokser raskest, og beregninger Økonomisk Rapport har gjort viser at det blir verdens største fond i 2006. Se grafen.

Oljefondet har til tider måttet tåle kritikk, berettiget eller ei, for en defensiv og passiv forvaltning, men fondet har hele tiden vært trofast mot investeringsstrategien. Tanken bak å starte med indeksforvaltning var å bygge opp kompetanse rundt fondet og videreutvikle denne. Før oppstarten av Oljefondet reiste representanter fra Norges Bank rundt og snakket med aktører i andre olje- og pensjonsfond med betydelige verdier. Dette var verdifulle innspill å ta med seg på veien.

- Vi visste da vi startet fondet at store sammenlignbare fond drev med indeksforvaltning. Det var i starten viktig for oss at en vesentlig del av porteføljen måtte ligge som markedet, sier Kjær.

BEDRE AVKASTNING

Kjær viser til at det er 10 ganger mer kostbart å drive aktiv forvaltning av aksjer enn å drive såkalt indeksforvaltning, som betyr at investeringene er basert på passive mandater der man følger den generelle utviklingen i aksjemarkedet. Man får dermed med seg meravkastningen aksjemarkedet gir over tid, og det på en langt billigere måte enn ved å drive aktiv forvaltning.

Ved oppstarten av Oljefondet var hele aksjeporteføljen forvaltet eksternt. Gradvis har mer av forvaltningen blitt flyttet «hjem».

Samtidig har fondet holdt fast ved investeringsstrategien. Det har heller ikke hatt noe valg, siden retningslinjene er fastlagt av Finansdepartementet. Norges Bank Kapitalforvaltning bare gjennomfører strategien. Mandatet til Oljefondet er at fondet skal holde seg til en tenkt referanseportefølje av aksjer og obligasjoner fra de land det er tillatt å investere i. (Se rammesak.) Dette kan bestemme så mye som 90-95 prosent av resultatet. De resterende 5-10 prosent av forskjellene i avkastning kommer fra forvalternes valg av verdipapirer. Referanseporteføljen uttrykker oppdragsgiverens investeringsstrategi for Oljefondet. Den er et viktig utgangspunkt for å styre risikoen i den operative forvaltningen, og for å vurdere resultatene av Norges Banks forvaltning.

Oljefondet har i snitt levert en meravkastning på 0,43 prosent per år sammenlignet med indeksene man har målt seg mot siden starten.

Det er det ingen grunn til å skamme seg over.

- Jeg hadde nok ikke trodd det da vi startet opp, sier Kjær.

Han viser til at det også legges stor vekt på å gjennomføre andre elementer i strategien. Den går ut på å få pengene ut i markedet på en effektiv og sikker måte, ikke bryte retningslinjene og gjøre dette til så lave forvaltningskostnader som mulig.

Oljefondet hadde et tøft år i 2002, men fondet lastet opp med aksjer mot slutten av året og fikk med seg oppgangen som begynte på vinteren året etter.

- Alle med tungt ansvar i det politiske miljøet har vært tro mot forvaltningsstrategien. Dermed unngikk fondet å gjøre som mange andre da aksjemarkedet var på bunnen, nemlig å selge. Faktisk var det da de store aksjekjøpene ble foretatt, sier Kjær.

Ved oppstarten av fondet i 1997 hadde Norges Bank noe kompetanse på obligasjoner, men mindre kompetanse på aksjer. Derfor var det viktig å bygge opp kompetanse over tid som gjorde at man gradvis kunne øke andelen av aktiv forvaltning av både aksjer og obligasjoner. Kjær mener at det i denne prosessen har vært viktig å beholde kritiske personer slik at ikke kompetansen forsvinner ut. Han nevner spesielt lederne for aksje- og renteavdelingene, Yngve Slyngstad og Dag Løtveit.

- Vi har rekruttert mange dyktige folk og veldig få har forsvunnet. Det er viktig å tilby lønn som er relatert til resultat. I tillegg har forvalterne et mandat på individnivå. Det skal være med å skape en følelse av tillit. Vi mener vi har gått langt i å gi frihet og delegering etter en helt klar linjestruktur, sier han.

Hvordan er det å lede et fond som snart blir verdens største?

- Jeg er bevisst på at det er et stort ansvar og hodet er hele tiden fullt av ting man bør og burde gjøre, sier han. Og legger til:

- Men jeg overdriver ikke egen betydning. Rammene for forvaltningen av Petroleumsfondet er solid politisk forankret. Det er finansministeren som er sjefen for fondet. Ledelsen i Norges Bank følger opp virksomheten nøye og jeg spiller på lag med 120 dyktige medarbeidere.

KAN BLI ENDRINGER

I fremtiden kan det bli endringer knyttet til forvaltningen av Oljefondet. Det mest nærliggende er endringer i forhold til Etikkutvalget og pensjonskommisjonen. Når det gjelder Etikkutvalget skal Norges Bank ha ansvaret for å fremme etikk i eierskapsutøvelsen, mens Finansdepartementet skal beslutte om konkrete selskaper skal utelukkes fra fondet. Det skal opprettes et etisk råd på fem medlemmer som skal gi Finansdepartementet råd om filtrering og uttrekk i henhold til de etiske retningslinjene. Pensjonskommisjonen, med Sigbjørn Johnsen i spissen, har foreslått å slå sammen Oljefondet og Folketrygdfondet til et pensjonsfond. Saken er nå til høring i Stortinget.

- Det er fra de to kantene det kan komme endringer. Markedet forandrer seg hele tiden og vi må også forandre oss, sier Kjær.

Statens overføringer
Siden 1996 har overføringene fra Finansdepartementet variert fra 26 milliarder kroner i 1999 til mer enn 250 milliarder for 2001. Samlet for årene 1995-2003 er Oljefondets internasjonale portefølje tilført 796 milliarder kroner. I løpet av 2002 ble fondet tilført 125,7 milliarder kroner fra Finansdepartementet. I tillegg ble det overført 43,3 milliarder kroner i første kvartal året etter. Disse overføringene var med på å legge grunnlaget for fondets vekst gjennom børsoppturen det siste halvannet året.

Mandatet
Den strategiske referanseporteføljen for Oljefondet er satt sammen av FTSEs aksjeindekser for store og mellomstore selskaper i 27 land og av Lehman Global Aggregates renteindekser i valutaene til de 22 landene som er godkjent for renteinvesteringer. Aksjer utgjør 40 prosent av den strategiske referanseporteføljen for Oljefondet utenom Miljøfondet, mens rentebærende instrumenter utgjør 60 prosent. Innenfor aksjedelen av referansen utgjorde i 2003 papirer notert på børser i Europa og Amerika/Asia/Oseania hver 50 prosent. Innenfor rentedelen var andelene 55 prosent i Europa, 35 prosent i Amerika og 10 prosent i Asia/Oseania.

Avkastning
Den nominelle avkastningen på aksje- og renteporteføljen har i gjennomsnitt for årene 1997-2003 vært henholdsvis 2,2 og 6,5 prosent i året. Gjennomsnittet for de to porteføljene samlet er 5,3 prosent. Etter fradrag for prisstigning og forvaltningskostnader gir det en netto årlig realavkastning på 3,69 prosent. I gjennomsnitt de seks siste årene har brutto meravkastning vært på 0,43 prosentpoeng. Bidragene til meravkastning i løpet av fjoråret var 0,59 prosentpoeng. Eksternt forvaltning bidro til høyest meravkastning på aksjeporteføljen, mens intern forvaltning var best når det gjelder renteporteføljen.

Forvaltningskostnadene har i gjennomsnitt vært på 0,08 prosent av forvaltningskapitalen.

Prognose for størrelsen på Petroleumsfondet
1. januar 2005 - 1 016,2 milliarder
1. januar 2006 - 1 151,5 milliarder
1. januar 2007 - 1 299,5 milliarder
1. januar 2008 - 1 459,1 milliarder
1. januar 2009 - 1 639,5 milliarder
1. januar 2010 - 1 832,6 milliarder
Kilde: Finansdepartementet

Verdiutvikling og årlig endring