Oljen trenger flere venner

Bildet av demonstrerende ungdommer foran inngangen til Stavangers storstue Hotell Atlantic er symptomatisk. Den årlige Offshore strategikonferansen samler det meste av oljeselskaper og leverandører for å diskutere næringens fremtidsutsikter. Men mens gråstenkte oljetopper sitter inne og forteller hverandre hvor viktig oljeindustrien er for landet, står ungdommen utenfor og demonstrerer mot letevirksomhet i Barentshavet, ett av områdene som skal sikre fremtidige generasjoners andel av oljerikdommen.

- Vi har sovet i timen, hatt det godt litt for lenge, og ikke innvidd mange nok. Når vi nå trenger assistanse fra samfunnet, så har vi ikke mange nok som støtter oss, sier Knut Aaneland, leder i TBL Offshore.

Oljeindustrien krever mer letearealer og endringer i petroleumsbeskatningen, i tillegg til kortsiktige tiltak som at myndighetene er pådrivere for nye prosjekter, at det tilrettelegges for flere og nye aktører og at det igangsettes fjerningsprosjekter.

Prognosene for det norske nybyggmarkedet faller brått etter 2006, og vil kunne føre til en halvering av antall ansatte i norsk leverandørindustri i 2006, noe som tilsvarer 20.000-25.000 ansatte. Dette til tross for at det i 18. konsesjonsrunde var den tredje største utlysningen noensinne arealmessig.

- Virkningen av økt leteboring vil ikke gi seg utslag før om 4-5 år. Leverandørindustriens forvitringsbane for nybygg er langt brattere enn den samarbeidsorganet Kon-Kraft viser for bransjen generelt, og derfor haster det mer for leverandørindustrien enn for oljeselskapene, sier Aaneland i TBL Offshore.

Tidligere oljeminister Olav Akselsen (Ap), nå leder av næringskomiteen på Stortinget, går enda lenger i å karakterisere situasjonen.

- Når man ser fremover så kan man jo bli skremt på høylys dag. For hvis prognosene stemmer, så vil det om få år bli ragnarok i leverandørindustrien, sier han.

KRITISERER BRANSJEN

Likevel er Akselsen optimist på vegne av næringen. Norge vil i 100 år til leve godt på olje- og gassvirksomheten, det er bare det at industrien har rotet det til for seg selv, påpeker han. For når oljenæringen har ansatte i 382 av landets 434 kommuner, i alle 19 fylkene, og står for 32 prosent av statens inntekter, så burde den vært omsvøpt av en langt mer positiv holdning enn det som er tilfellet i dag, sier Akselsen.

I dag jobber mange aktivt mot industrien, de er flinke til å skaffe oppslag i mediene, og skaper et inntrykk av en skitten og forurensende industri.

- Der vil jeg kritisere oljebransjen. De har vært for opptatt med seg og sitt. Situasjonen har endret seg over tid. På 1970- og 1980-tallet fikk bransjen mye positiv oppmerksomhet med store oppslag om sysselsetting og jubel da oljeplattformene ble slept ut, sier Akselsen.

Akselsen synes oljeindustrien må synliggjøre og tydeliggjøre betydningen den har for det norske samfunnet. Motstanden er størst i oljeskyggen, i de områdene av landet hvor oljevirksomheten ikke er så synlig som langs kysten av Vestlandet.

Da nytter det ikke å legge ned distriktskontorer til fordel for sentralisering. Akselsen mener ledelsen i Hydro ikke tar med alle faktorene i regnestykket når de velger å legge ned letekontoret i Harstad, slik de bestemte i fjor. For er ikke personene i et aktivt og livskraftig nordnorsk oljemiljø de beste til å argumentere for letevirksomhet i Barentshavet eller Lofoten?

- Oljebransjen må skaffe seg venner ved å øke aktiviteten på land. Bare se på Snøhvit. I Hammerfest er det jubelstemning i befolkningen, sier Akselsen.