Oljeprofessor kobler Stoltenbergs privatisering av Statoil til utenlandsfadesen

Øystein Noreng er ekspert på oljebransjen og professor emeritus ved Handelshøyskolen BI.

Gjennom flere år og kronikker har han vært til dels svært kritisk til Equinor (tidligere: Statoil) sine utlandsinvesteringer.

I en kronikk i Klassekampen i dag gjentar han deler av kritikken som går på styring og kontroll med selskapet.

Han mener at roten til de store tapene i USA som omtalt i flere reportasjer i Dagens Næringsliv, går langt tilbake.

«Staten ga ved børsnotering i 2001 slipp på styringen uten å sørge for noen oppfølging. Slik ble selskapet i praksis selvstyerende, med uvanlig handlefrihet, mange penger, store fristelser og farlige fallgruver», skriver han i kronikken.

I sentrum for kritikken plasserer han privatiseringen av selskapet av Stoltenberg-regjeringen tilbake i 2001. Hensikten med privatiseringen var ifølge ham å bygge opp under en satsing i utlandet.

Staten fikk en eierandel på til sammen 70 prosent og forble en dominerende, men passiv eier ettersom ingen mektige private investorer er kommet inn.

Mangelen på motkrefter ga ledelsen stor makt og innflytelse til å drive imperiebygging.

Siden børsnoteringen i 2001 til og med 2019, investerte selskapet 659 milliarder kroner i leting og utbygging i Norge og 789 milliarder kroner i utlandet, ifølge Noreng.

I samme periode var samlet kontantstrøm i Norge 1783 milliarder kroner og bare 43 milliarder kroner i utlandet.

Da Helge Lund kom inn som konsernsjef i 2004, ønsket Statoil å legge bak seg vanskelig saker som omhandlet korrupsjon i utlandet. Når han dermed pekte på USA, et land med mer oversiktelige forhold enn for eksempel Kongo eller Aserbajdsjan, var lettelsen betydelig.

Under Lunds ledelse investerte Statoil 397 milliarder kroner i Norge og 491 i utlandet.

«Investeringer i utlandet blir betalt med overskudd fra norsk sokkel. På denne måten tapper selskapet Norge for penger», skriver Noreng.

Han mener privatiseringen ikke har vært vellykket. Inntektene tilfalt i liten grad eierne i form av utbytte, men ble i stedet brukt til store investeringer i utlandet.

«Selskapets egne årsrapporter viser at fra 2001 til 2019 har selskapet brukt 746 milliarder kroner mer i utlandet enn det der har tjent inn».

Noreng mener kontrollen med Equinor må skjerpes. Bruken av styret som mellomledd har ikke vært vellykket, ifølge ham.