Oljeskatteendringene gir flere investeringer

Stortinget vedtok nylig midlertidige endringer i skattesystemet for petroleumsvirksomheten som innebærer lavere skatt i 2020 og 2021 for oljeselskapene enn før endringen ble innført.

I sin siste Pengepolitiske rapport mener nå Norges Bank at tiltakene har utløst flere investeringer.

«Tidsgrensene gir ytterligere stimulans til investeringene ved at de gir selskapene insentiv til å komme i gang med prosjekter som nå er satt på vent og til å fremskynde prosjekter med planlagt oppstart om noen år», heter det i rapporten.

Norges Bank forventer at skatteendringene – i kombinasjon med noe høyere oljepriser – vil gi økte investeringer på felt i drift i år og neste år.

«Det vil bidra til at oljeselskapene vil sette i gang en rekke utbyggingsprosjekter fremover», konkluderes det.

Skatteendringene har vært spesielt kontroversielle denne gangen – ikke bare fordi det er anslått å koste mellom 8 og 20 milliarder kroner for statskassen i tapt proveny, men også fordi summene er relativt mye større enn tiltakspakkene til grønn omstilling.

Splitter Ap

For Arbeiderpartiet er de spesielt krevende. Paritet kommer ofte i skvis mellom oljearbeiderne i Fellesforbundet som ønsker høy aktivitet på sokkelen og ungdomspolitikere som ønsker å trappe ned oljeproduksjonen til fordel for klima.

Arbeiderpartiets ledelse valgte å støtte skatteendringene i Stortinget og bidra til å gjøre dem mer lukrative for oljenæringen, noe som førte til forbitrelse blant ungdomspolitikerne.

Ap-leder Jonas Gahr Støre forsvarte skatteendringene da han oppsummerte det politiske halvåret torsdag med følgende spissformulering: – Man kan ikke stille krav til en død hest.

– Nøkkelordet er aktivitet. Skal vi få fatt på klimaindustrien, fangst og lagring av CO2, krav til havvind i store prosjekter, en hydrogenstrategi – ikke bare et hydrogendokument, og krav til sirkulærøkonomi, så må det være en stat som er villig til å stille opp. Men det må være aktivitet ute i økonomien, utdypet han til NTB.

Budsjettunderskudd

Pengepolitisk rapport fra Norges Bank viser også at mange krisepakker, lavere oljepris og kutt i produksjonen på sokkelen gjør at AS Norge igjen styrer mot budsjettunderskudd på nesten fire prosent. Underskudd på budsjettet skjedde sist i 1994.