Samfunn

Helse- og omsorgsminister Bent Høie og departementsråd Bjørn-Inge Larsen i Helse- og omsorgsdepartementet under presseseminaret om vaksinearbeid knyttet til utvikling av en covid-19-vaksine tirsdag.

Om ett år kan vi være tilbake til normalen

Måten vi lever livene våre på, kan i stor grad være tilbake til normalen om ett år. Men da må alt klaffe når det gjelder koronavaksinen.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg tror den måten vi lever livene våre på, vil være nokså normalisert når vi har vaksinert en stor andel av befolkningen. Og det vil vi kunne nå om et års tid, eller drøyt det, sier departementsråd Bjørn-Inge Larsen i Helse- og omsorgsdepartementet til NTB.

Minst 180 forskjellige vaksiner er nå under utvikling. Åtte av dem har nådd fase tre av testingen, som er den siste før de blir godkjent.

Dersom de mest positive anslagene slår til, blir de første vaksinedosene levert til Norge i begynnelsen av neste år. Men derfra er det fortsatt en vei å gå før vi kan senke skuldrene helt.

– Vi vil ikke kunne gjøre mye lettelser i tiltakene den dagen vi får de første vaksinedosene. Det vil trolig komme sent i vaksinasjonen, når mange har tatt vaksine, sier Larsen.

Tiltakene vil uansett avhenge av smittesituasjonen, og den kan påvirkes av andre faktorer også.

– Men når mange er vaksinert, vil smitten avta av seg selv.

Millioner av doser

Hovedårsaken til at det vil ta tid å få vaksinert mange, er at leveransene vil være små i starten.

– EU har for eksempel bestilt opptil 400 millioner doser av vaksinen til produsenten AstraZeneca (som er i fase tre). Den vil komme i små volumer i starten, mens man bygger opp kapasiteten. Den første måneden vil Europa kanskje få ti millioner doser, men så ser man for seg at hele leveransen vil være levert i løpet av et halvt år, sier departementsråden.

Det er langt ifra sikkert at det er denne vaksinen som til slutt blir tatt i bruk, og det er en rekke faktorer som kan forsinke arbeidet.

Beskyttelse i samfunnet

Men hvis flere av selskapene som jobber med vaksiner, lykkes, tror Larsen at det vil ta mellom seks og tolv måneder å få vaksinert en stor nok andel av befolkningen.

– Mer enn 50 prosent, kanskje 60 eller 70 prosent, av befolkningen må være vaksinert eller ha hatt sykdommen før smitten rett og slett dør ut av seg selv, sier han.

Hvis de mest optimistiske anslagene slår til, kan dette altså bli nådd i løpet av høsten 2021.

– Da gjør det ikke noe om noen skulle reise på ferie et sted og komme hjem med smitte og eksponere folk rundt seg. For da vil det være en beskyttelse i samfunnet, sier Larsen.

– Stort spørsmål

Tirsdag holdt myndighetene et seminar om det internasjonale og det nasjonale vaksinearbeidet.

– Vi har lagt til grunn et estimat om å vaksinere 75 prosent av personene som er i risikogruppen og 50 prosent av befolkningen ellers. Det betyr at to tredeler av den voksne befolkningen i utgangspunktet skal vaksineres, forklarte helseminister Bent Høie (H).

Smitteverndirektør Geir Bukholm i FHI sier til NTB at folk i risikogruppene og de som jobber i samfunnskritiske yrker vil bli prioritert først når vaksinene begynner å komme

– Vi har gode rutiner for å få sendt ut mange vaksiner på kort tid, men jeg tror noe av det som kommer til å begrense utsendingen, blir hvor mange vaksinedoser vi får inn til landet, sier han.

Iskald lagring

Sannsynligvis vil det være flere covid-19-vaksiner tilgjengelig på samme tid som skal distribueres ut til kommunene. Og noen av dem kan være mer utfordrende å håndtere.

– Det finnes vaksinekandidater som vil kunne kreve veldig spesiell forsendelse og lagring, en av dem krever for eksempel lagring i minus 70 grader, forklarer smitteverndirektøren.

Også han understreker at hastigheten på vaksineringen kommer an på leveransene.

– Vi tenker vel at hvis vi får levert det norske behovet av vaksiner, så må vi kunne klare å få gjennomført dette i løpet av 2021.

Powered by Labrador CMS