Ønsker deltidsproffer

I 2000, på toppen av fotballbølgen, var det samlede lønnsnivået i Tippeligaen på 225 millionerkroner. Tre år etter budsjetterer klubbene med spillerlønninger på 183,2 mill., en reduksjon på over 40 millioner kroner.

Men de fleste tror ikke dette er nok. På langt nær.

– Det er helt avgjørende å kutte lønningene enda mer, mener Olav Boksasp, leder i paraplyorganisasjonen Norsk Toppfotball.

– Og jeg tror ikke det er usunt å ha flere deltidsproffer. Vi ser tegn på at det er nødvendig i både Tippeligaen og 1. divisjon. Du har en eksponent som Aalesund FK, hvor en stor del av spillerne har jobb ved siden av, og det viser at man kan lykkes med det, mener Boksasp.

For nyopprykkede Aalesund har allerede etablert en «semiproff»-modell. Den har man til hensikt å fortsette med, selv om man har rykket opp til større inntekter i Tippeligaen.

– Alle spillerne våre skal ha en jobb eller gå på skole ved siden av fotballen. Vi har nok noen som ikke hadde trengt det, men dette er en strategi klubben har, for at spillerne skal ha noe meningsfylt å ta seg til utenom fotballen, forteller daglig leder Henrik Hoff.

Aalesund har også de laveste spillerlønningene i Tippeligaen, på 6,2 millionerkroner.

FARE FOR NIVÅET

I Stabæk har man allerede fått ned lønnsnivået betraktelig gjennom å reforhandle kontrakter. Spillerne har gått med på lavere lønn, gjennom å få lengre kontrakter av klubben. Klubben har nå redusert spillerlønnsbudsjettet med 12 prosent.

– Jeg tror deltidsproffer vil bli mer vanlig, sier styreformann Jan Økern i Stabæk ASA.

– Det som er betenkelig, er at det kan medføre en nivåsenkning i norsk fotball. Men situasjonen er at flere klubber ikke kan lønne heltidsspillere, da må de bli halvprofesjonelle med deltidsjobb ved siden av. Jeg tror flere klubber i Tippeligaen må innføre dette, mener Økern.

Bryne FK er en av klubbene som sliter mest økonomisk. I fjor stod man i fare for å miste profflisensen. Daglig leder Kjell Madland åpner for å ha noen utvalgte heltidsproffer i klubben, og la resten være fotballspillere på deltid.

– Jeg tror det vil bli færre proffer i hver klubb, og enkelte klubber må gå til det skrittet å kun ha deltidsspillere, mener Madland, som driver en klubb med snittlønninger på rundt 400.000 kroner. Foran denne sesongen har man redusert budsjettposten «spillerlønninger» med 2 millionerkroner.

– Det begynner å bli klubbenes marked nå, mange er i samme båt, og jeg tror det er rom for å senke lønningene enda mer. Klubbene må få kartet til å stemme med terrenget, sier Brynes daglige leder bestemt.

SEMIPROFF-MODELL

– På sikt vil kanskje bare de aller beste kunne leve av fotballen, tror Robert Lauritsen, kommersiell direktør i Lillestrøm ASA. Klubben har lenge slitt med et høyt lønnsnivå. I år har man et lønnsbudsjett på hele 16,5 millionerkroner. Likevel har man ikke gjort noe i forhold til inngåtte avtaler.

– Men kontrakter i fremtiden vil helt klart bli redusert. Vi har ikke diskutert deltidsprofesjonalisme, men det er en mulig utvikling. Jeg tror nok noen klubber blir tvunget til å gjøre det, sier Lauritsen.

Norsk fotball er ikke ferdig med å redusere spillerlønningene, mener Gunnar Carlsen, daglig leder i Bodø/Glimt.

– Tilstanden i dag er vanskelig for nesten alle, og det er umulig å drive videre uten å se på spillerlønninger og øvrige kostnader. Jeg tror det vil fortsette i tiden fremover, sier Carlsen. Glimt har redusert spillerlønningene med 2,2 millioner fra i fjor, ved at to av de best betalte spillerne forlot klubben og ble erstattet av billigere alternativer. I tillegg jobber man for å få ned lønnsnivået ved reforhandlinger.

Heller ikke Odd Grenland utelukker at deltidsprofesjonalisme kan bli tatt opp i løpet av nær fremtid.

– Det kan nok tenkes at det blir aktuelt. Jeg skal ikke utelukke at det blir et tema hos oss, bekrefter direktør Tom Helge Rønning.

– Vi har ikke kuttet i spillerlønningene, men har erstattet etablerte spillere med yngre fra egen stall, og den totale lønnsmassen er blitt mindre de siste årene, fortsetter Rønning, som innrømmer det kan komme ytterligere lønnskutt snart.

Professor Arild Hervik ved Høgskolen i Molde, som har fotballøkonomi som spesialfelt, har undret seg over hvorfor norske klubber ikke har kuttet lønningene mer de siste årene.

– Kostnadsdriveren i norsk fotball vil fortsatt være spillerlønninger. Likevel gikk ikke lønnsnivået kraftig ned i 2001, vi trodde man ville klare å reforhandle kontrakter raskere, sier han, og legger inn en anbefaling for deltidsprofesjonalisme:

- Å ha deltidsproffer behøver ikke å være en dårlig modell for en del klubber. Det går fint an å være fotballspiller og utvikle et talent i en annen næring, jeg tror kanskje det er lurt å spille på to hester.