Operaledelsen vil ha fireårige budsjetter - Finansdepartementet hindrer Operaen i å bli best

Last ned pdf-versjon av artikkelen med illustrasjoner (841 KB).

Denne uken åpner operaen i Bjørvika i Oslo. Målet er å levere kunst i verdensklasse, men ordningen med årlige bevilgninger over statsbudsjettet hindrer Operaen og andre tunge kulturinstitusjoner i å planlegge langsiktig. Fravær av langtidsbudsjetter og mangel på planlegging i Norge kan føre til færre internasjonale stjerner og et mindre spennende repertoar.

Mens den norske operaledelsen sliter med korte penger vet deres danske kolleger hvor mye det er i pengesekken de neste fire år. I Danmark mottar Det Kongelige Teater offentlig støtte for fire år av gangen, og inngår en kontrakt med regjeringen om hvilke mål som skal oppfylles i løpet av budsjettperioden.

Måloppfyllelsen i Kongens København er hundre prosent, nesten for alle kriteriene som skal evalueres. Danskene kan notere seg full måloppnåelse i antall forestillinger, publikum og solgte seter. I tillegg har de levert flere nye produksjoner enn budsjettert(se figur 1).

Både styreleder Ellen Horn og teatersjef Tom Remlov ved Den Norske Opera og Ballet kan tenke seg en lignende modell. Men da må Finansdepartementet reformere budsjettpolitikken.

Hittil har Finansdepartementet motsatt seg budsjettreformer som ville gitt universiteter, helseforetak og kulturinstitusjoner bindende langtidsbudsjetter og mulighet til å sette langsiktige mål på en bedre måte enn i dag. Departementet mener fortsatt at kontantprinsippet med bevilgninger en gang i året gir den beste finanspolitiske fleksibiliteten, og at det sikrer handlingsrom for Stortinget (se Ukebrevet nr. 39, 2006).

Mens Den Norske Opera og Ballett må forholde seg til årlige statsbudsjetter, har Det Kongelige Teater en fireårsavtale med regjeringen hvor de er enige om mål, og hvor institusjonen måles hvert år. For 2008 har politikerne levert en detaljert bestilling på 1000 aktiviteter.

Avtalen skal sikre at teateret kan drive med et langsiktig perspektiv uten kutt i budsjettet. I tillegg krever de danske politikerne blant annet at teateret selger minst 580.000 billetter i året. Det sikrer den nasjonale scenen 500 millioner danske kroner i året, og stiller krav til hvordan repertoaret legges opp.

Det norske kulturlivet har ingenting imot å bli målt, de tror selv at de kan levere i henhold til inngått avtale.

«Vi ønsker oss langsiktige avtaler med bevilgende myndigheter på lik linje med de avtalene vi inngår med næringslivet», sier påtroppende teatersjef og administrerende direktør ved Den Norske Opera og Ballett, Tom Remlov. «Vi har et ønske om å bli målt, og ønsker tilbakemeldinger, slik er kunstnerlivet,» konstaterer Remlov.

For å oppnå samme langsiktighet her hjemme mener han Stortinget må forskuttere beslutninger og at styringsdialogen må bli tettere. Imidlertid er Remlov klar på at man må vokte seg for at målstyring i seg selv blir en beskjeftigelse. «Kontraktens innhold må være meningsfylt for virksomheten,» understreker han.

«Operaen i København har en fireårskontrakt og skal levere x antall forskjellige forestillinger mot y kroner. Det gir svært god forutsigbarhet og trykk på styringen av operaen. Slik skulle vi gjerne hatt det i Norge», sier Ellen Horn, styreleder i Den Norske Opera, og styremedlem ved Det Kongelige Teater. Horn er også teatersjef ved Riksteateret og har fortid som kulturminister i Stoltenberg I-regjeringen.

Dette handler om offentlig eierskap gjennom årlig bevilgning i forhold til kontraktstyring over tid, og er etter hva Mandag Morgen erfarer, relevant for de fleste statlige kuturinstitusjoner.

«Ved Operaen er de fleste kontrakter internasjonale. Disse forhandles langt frem i tid, og vi kan risikere å gå på en smell dersom rammevilkårene endres,» advarer Horn. Som styreleder ved Operaen må hun i realiteten godkjenne aktivitetsplaner med penger de ikke har.

Styring, organisering og ledelse er blitt et stadig viktigere kulturpolitisk spørsmål. Professor Jan Grund ved Handelshøyskolen BI stiller i et notat om det offentlige som eier av kulturinstitusjoner, spørsmål om hvilke økonomisk-politiske rammer kulturinstitusjoner skal arbeide innenfor.

«Finansdepartementet har ikke ønsket en budsjettreform som ville ha gitt statlige virksomheter mer langsiktighet og forutsigbarhet», sier Grund.

* Dansk kulturdynamitt: Fireårsavtalen mellom politikerne og Det Kongelige Teater er en suksess. Resultatmålene for inneværende periode er langt på vei nådd.

* Utydelige eiere: I Norge er det er uklarhet rundt det offentliges definisjon av kulturinstitusjonenes samfunnsoppdrag og eierens rolle.

* Trenger budsjettreform: Norge er bundet av kortsiktige bevilgninger over statsbudsjettet. Få muligheter til langsiktig tilpasning og planlegging. Det er på tide med en budsjettreform, mener Ellen Horn.

Danskene måler kunstnerisk kvalitet

«Forskjellen mellom Danmark og Norge er at danskene har en politisk forhandlet avtale. Den gir retning,» sier Ellen Horn. Samtidig får institusjonene klare aktivitetsnivå hvor de må balansere mellom sviskeforestillinger og presentasjon av ny scenekunst. «Det er frustrerende å skulle leve fra statsbudsjett til statsbudsjett,» mener Horn.

I Kulturdepartementet jobbes det med en stortingsmelding om scenekunst som ifølge statssekretær Halvard Ingerbrigtsen vil gi føringer om både langsiktighet og kvalitetsmålinger. «Vi er langsiktige og har en klar målsetning om å bidra til kvalitetsforbedring», sier Ingerbrigtsen, som mener at bevilgninger over det årlige statsbudsjettet ikke er til hinder for langsiktig planlegging hos verken opera eller teater. «Bindende avtaler som Knutepunkt-avtalen viser at det ikke er nødvendig å lage fireårs budsjettperioder», sier Ingerbrigtsen, og hevder at den kommende stortingsmeldingen vil være med på å utvikle norske kulturinstitusjoner.

Finansiering

«Dansk finanspolitikk har et langsiktig perspektiv. Norge er bundet av kortsiktighet og er avhengige av det årlige statsbudsjettet», sier professor Jan Grund ved Handelshøyskolen BI. Han mener at den danske avtalen mellom regjeringen og teateret gir Danmark mer forutsigbarhet både i spilleplan og finansiering. Både Sverige og Danmark har reformert offentlige budsjett og regnskap i tråd med OECDs anbefalinger. Finansminister Kristin Halvorsen tviholder på statsbudsjett som styringsverktøy, og da forslaget om ny budsjettreform var på dagsorden i Soria Moria-erklæringen, ble den kort tid etter begravd i finanskomiteens innstilling.

Jan Grund mener at kortsiktigheten som følger av årlige bevilgninger over statsbudsjettet generelt er et problem der staten har eierskap. Universitet, sykehus og kulturinstitusjoner ville alle ha tjent på langsiktige budsjetter. Staten som eier ville med et flerårig perspektiv i budsjettene økt virksomhetenes fleksibilitet.

«Finansdepartementet har som politikk å holde igjen der det er mulig,» hevder Jan Grund, som har vært spesialrådgiver for Sosialdepartementet, planleggingssjef i Helsedirektoratet, og har bred erfaring som styreleder og styremedlem ved flere kulturinstitusjoner.

Ledelse

12. april går teppet opp for første gang i nytt opera-hus. På toppen sitter en ledelse som skal prøve ut en ny modell hvor skotske Paul Curran blir operasjef og Tom Remlov administrerende direktør og teatersjef fra 1. august. Slik håper de å møte kulturminister Trond Giskes forventninger om mer sponsing og kravet om «mer kultur for hver krone». I 2008 har Den Norske Opera budsjettert med 28 millioner sponsorkroner. Ifølge nåværende operasjef Bjørn Simensen utgjør ikke sponsingen mange prosent av driftsbudsjettet, men det er viktige kroner som brukes til produksjon av nye forestillinger. En undersøkelse utført av Norsk Teater- og orkesterforening i 2007 viser imidlertid at sponsormidler utgjorde bare to prosent av medlemmenes totale driftsinntekter i 2005(se figur 2). Det er ingen tvil om at det er det offentlige som fortsatt drar lasset, viser undersøkelsen som er presentert i boken «Kultursponsing», av Anne-Britt Gran og Sophie Hofplass. Det er idretten som fortsatt tar den klart største delen av sponsorkaka (se figur 3).

«Mangel på langsiktig planlegging slår sterkt ut i kulturen,» hevder Jan Grund. Dersom operaen i Oslo skal tiltrekke seg de store verdensstjernene må man være tidlig ute. Han påpeker at klare kontrakter mellom eier og institusjon om hva man skal levere over tid er nødvendig dersom man skal få til et fruktbart samspill.

«Kulturen må leve opp til forventninger fra eiere, publikum og sponsorer», sier han og legger til at «det er tøft å være den lederen som skal levere kunstnerisk kvalitet som både massene og det noe smalere publikum er villige til å betale for.» Grundt sier seg imidlertid enig i at Kulturløftet, som målbærer regjeringens mål om å bruke en prosent av statsbudsjettet på kulturformål innen 2014, sikrer en mer bindende opptrappingsplan og mer langsiktige penger.

Rammene

Grund tror den nye, delte ledelsen ved Operean vil være en fordel. «Selv om det er mange som har vært kritiske til en delt modell med en direktør og en operasjef, tror jeg at det er riktig å ha ett ben i hver leir.» Ikke minst blir det viktig for Operaens nye ledelse å legge press på både kultur- og finansdepartementet for å oppnå mer forutsigbarhet og bedre rammebetingelser.

Styreleder Ellen Horn ved Den Norske Opera og Ballett mener at politikerne kanskje er på vei til å forstå at kortsiktige kulturbudsjetter gir lite rom for handling.

«For Operaen har vi fått en muntlig opptrappingsplan fra Trond Giske,» forteller Horn. Nå venter de på en mer forpliktende avtale.

Som styreleder for den nye operaen i Bjørvika vil Ellen Horn gjerne at kvaliteten blir veid og målt, men hun er opptatt av hva som i så fall skal måles. Hun mener at den danske modellen både er sofistikert og detaljert. Spesielt syns hun kvalitetsmåling er mer interessant enn å telle antall seter.

«Danskene har gjort et forsøk på å lage et måleverktøy for kvalitet. Det består av en anmelderindeks basert på utvalg av aviser, jevnlige publikumsundersøkelser og en egen evaluering fra egne kunstnere,» forklarer hun.

Operaledelsens ønske om flereårsbudsjetter og mer forutsigbarhet i planleggingen, er et instrument som ikke spiller med i åpningsforestillingen i Bjørvika.

Redaksjonen Mandag Morgen

Ansvarlig journalist: Britt Wang

britt@mandagmorgen.no