Opp som en løve, ned som en fell

– NORGE SKAL IKKE være Europas sosialkontor, sa lederen for Stortingets arbeids- og sosialkomité, Erlend Wiborg (Frp), i sommer. En rekke andre politikere har uttrykt seg på lignende vis.

Bak utsagnene ligger en bekymring for at innvandrere fra Europa, i ly av EØS-avtalen, skal strømme til Norge for å utnytte gode norske velferdsordninger.

Frykten for slik «velferdsturisme» ligger til grunn når regjeringen har gjort kamp mot trygdeeksport til en viktig sak. Det mest konkrete forslaget har vært å nedjustere ytelser som barnetrygd og kontantstøtte etter kostnadsnivået i landene pengene sendes til.

HENSIKTEN ER Å gjøre det mindre lukrativt å motta slike ytelser når man har familie i et lavkostland. Det vil særlig berøre polakker og litauere, som eksporterer mest av disse ytelsene.

EU har imidlertid kontant avvist forsøkene på å få til en slik kostnadsjustering, med henvisning til at det strider mot Norges forpliktelser i EØS-avtalen. Og etter å ha stanget hodet i EU-muren, ser det ut til at regjeringen nå har senket ambisjonene.

Les også: Overdreven frykt for trygdeeksport

ARBEIDS- OG SOSIALMINISTER Anniken Hauglie (H) har sendt nye tiltak mot trygdeeksport ut på høring. De nye tiltakene gjelder bare land utenfor EØS, og det betyr at mesteparten av trygdeeksporten ikke vil bli påvirket. De som vil bli sterkest berørt denne gangen, er nordmenn med uføretrygd og alderpensjon som bor i Asia.

Det viktigste forslaget er å fjerne retten til barne- eller ektefelletillegg til uføretrygd og alderspensjon når mottakeren er bosatt i land Norge ikke har trygdeavtale med.

«For eksempel vil en mottaker av uføretrygd som er bosatt i Thailand med barn og ektefelle ikke ha rett til barne- og ektefelletillegg», forklarer regjeringen i sitt høringsforslag.

MENS DET I fjor ble utbetalt trygdeytelser til nesten 78 000 mottakere i utlandet, vil dette forslaget fra regjeringen berøre færre enn 750 personer, hvorav halvparten er bosatt i Thailand og på Filippinene.

Regjeringen anslår at innsparingene vil være på 32 millioner kroner, mens den samlede trygdeeksporten i fjor var på 7,1 milliarder.

DET KAN VÆRE gode argumenter for å gjøre det regjeringen foreslår, men som tiltak for å få bukt med trygdeeksporten er dette puslete greier. Med tanke på hvor høyt politikere fra regjeringspartiene har gått på banen i dette spørsmålet, ledes tankene lett til ordtaket «opp som en løve, ned som en fell».

Kanskje kan det være en trøst for Erlend Wiborg og for regjeringen at trygdeeksporten står på stedet hvil, ifølge tall fra Nav. Frykten for at Norge er i ferd med å bli Europas sosialkontor ser dermed ut til å være betydelig overdrevet.

Av Øivind Fjeldstad, ansvarlig redaktør, Velferd

Velferd + DP

Magasinet Velferd er en del av Dagens Perspektiv.

---