Oppfinnerens kamp for tilværelsen

Den siste ordentlige ferien hadde jeg i 1983. .

Den tidligere presidenten i Norsk Oppfinnerforening møter meg i firmauniformen. Svart skjorte med firmalogo på overarmen. Lenge gikk familieøkonomien rundt på vanlig arbeid på dagen og oppfinnelser på kvelden.

- Normalt jobber jeg vel 16-20 timer om dagen. Syv dager i uken.

På veggen henger to jakker med Nodin Aviation bredt malt ut på ryggen. Kaarstein har lært at utseendet er viktig for å bli tatt på alvor.

- Det er mennesker man møter når man skal selge inn ideene sine. Hvem ville du trodd mest på? En med hullete dongeri og noen skisser på et grått papir eller en som presenterer ideen profesjonelt fra a til å?

Kaarstein vet hva det vil si å gå i fillete klær.

- Min dårlige samvittighet ligger hos ungene. De fikk ikke det samme som andre barn.

På slutten av 80-tallet forlangte banken dobbel rente på lånet fordi han ikke hadde stabil inntekt. Samtidig ble han kalt inn på teppet til kemneren fordi de mente han umulig kunne livnære en familie på kronene han tjente. Det var ganske sårende, minnes Kaarstein. Og stadig var det møter med potensielle kunder som aldri fattet noen beslutning.

- Du vet, investoren skjønner ikke all verden av ideen. Han må ha hjelp.

Kaarstein har regissert sitt eget bevis på at folk må ha det inn med teskje.

- Jeg skulle selge inn en transportabel sykestue til Forsvaret. Først tegnet jeg skissen på en tavle og forklarte funksjonene. Mottakelsen var et langt gjesp. Så viste jeg dem en powerpoint-presentasjon. Det fikk opp entusiasmen et par hakk.

Kaarstein springer ut på bakrommet og kommer tilbake med et dukkehus bebodd av tre Barbie-dukker. En tro modell av sykestuen.

- Når de fikk leke med modellen, kom entusiasmen og gløden for prosjektet, sier han.

Kaarstein lager alt fra grunnskisser til demonstrasjonsfilmer selv.

- Ingen som må drive for egen regning har råd til å leie profesjonell hjelp. Du er avhengig av å være litt tusenkunstner, sier han.

Nå har kunstene endelig begynt å kaste av seg. Hovedsatsingen Nodin Aviation leverer blant annet sjokkdempende båreoppheng til Forsvaret. Nå er selskapet også med som leverandør i et tysk-norsk konsortium som skal lage bombesikre containere, regner Kaarstein med.

- Ingenting er signert, men vi har fått signaler om at det vil komme inn bestillinger på produktet. Da begynner vi å snakke om noen millioner til meg også, smiler han.

- Det er vanskelig å slite som oppfinner i motbakke, fastslår Kaarstein, - men man fort kan møte veggen når man endelig får vinden i ryggen. Man skal ha sterk rygg for å tåle suksessen også. Plutselig må man ha finansiell ryggdekning og organisasjon oppe til å håndtere produksjon, leverandører og kunder.

Derfor har Nodin allerede ti mennesker i sving på ulike kontrakter for å være rustet til å håndtere ordrene.

SPIRIT

- Syv dager i uken og korte netter, hva er det som driver deg til å holde på?

- Det er på en måte dette jeg mener jeg er flink til. Det å forsøke å løse problemer, ligger helt naturlig for meg. Det er i hvert fall ikke pengene, selv om jeg selvfølgelig håper å kunne tjene en del nå. Kona er like engasjert. Slik gikk det rundt for oss når det sto på som verst også. Vi jobber som et lite lag. Barna mine driver med kreative ting også. Det ligger i blodet vet du.

Akkurat det blodet mener Kaarstein norsk næringsliv burde vært litt flinkere til å tappe. Han mener bedriftene burde se på hvilke ressurser de faktisk har tilgjengelig i stedet for å skrike etter bedre rammebetingelser.

- Bedriftene har en vanvittig kilde til nyskapning utenfor stuedøren. Det finnes så mange kreative mennesker som sitter rundt omkring i landet. De brukes bare ikke nok.

Jeg har tilpasset meg og klarer å selge inn ideene, men det er et tap for norsk næringsliv at de overser mange kreative mennesker fordi de ikke er strømlinjeformet, mener Kaarstein.

Når han skal presentere oppfinnelser for andre bedrifter, opplever han ofte en skepsis til ideer som ikke er sugd fra bedriftenes eget bryst.

- Det står ikke vår oppfinnelse i ansiktene deres når jeg legger den fram.

Kaarstein mener det handler mer om en grunnholdning enn om kvaliteten på ideene. Han tror samarbeidet ville blitt fruktbart hvis bedriftene hadde kommet med problemene sine og samtidig bistått oppfinnerne med å sile og foredle løsningsforslagene.

- Problemet til de fleste oppfinnere er ikke mangel på ideer. Problemet er at de ikke har noen til å evaluere dem og fortelle hvilke de burde dyrke videre. Slik det er i dag, går mange gode oppfinnelser i glemmeboka fordi ingen med evne til å kommersialisere har sett på dem.

Kaarstein har ledet Fang-prosjektet i Vestfold, hvor folk med smarte ideer fikk hjelp til å utvikle dem til ferdige produkter. Kaarstein drømmer om at oppfinnere i fremtiden kan få sette seg ned med team bestående av markedsfolk, ingeniører, jurister etc. Da kan man plukke fram de oppfinnelsene som er liv laga og få hjelp til å dyrke dem videre. Man er nesten nødt til å lykkes da, mener Kaarstein.