Opptur ved tilbakekjøp

Det går frem av Johannes A. Skjeltorps doktoravhandling ved Handelshøyskolen BI. Han har analysert blant annet norske selskapers bruk av tilbakekjøp av egne aksjer, hvordan markedet reagerer på informasjonen i tilbakekjøpene, og om eierstruktur kan forklare hvorfor selskaper velger å kjøpe tilbake egne aksjer. Skjeltorp er ansatt i bank- og finansgruppen i forskningsavdelingen til Norges Bank. Han jobber med empirisk forskning knyttet til finansielle markeder og er rådgiver i strategispørsmål i forbindelse med forvaltningen av Petroleumsfondet.

Fra og med 1999 fikk norske selskaper muligheten til å kjøpe tilbake aksjer i eget selskap. Han mener det er mange grunner til at selskaper ønsker å kjøpe tilbake egne aksjer.

- Selskapet kan for eksempel ha et midlertidig kontantoverskudd som følge av at de har få eller ingen investeringsmuligheter. Da kan selskapet benytte tilbakekjøp for å redusere kontantbeholdningen uten å øke utbyttet, sier han.

Skjeltorp mener en annen grunn til at selskapene kjøper tilbake egne aksjer kan være skattemessige tilpasninger, endring i kapitalstrukturen eller forsvar mot fiendtlige oppkjøp. En annen motivasjon kan være at ledelsen i selskapet mener selskapets aksjer er underpriset. Dersom dette er tilfellet, vil et tilbakekjøp indirekte formidle informasjon til markedet som ennå ikke er fanget opp i prisen. Flere studier, fra blant annet USA hvor tilbakekjøp har vært tillatt i mange tiår, viser at selskaper som annonserte at de har planer om å kjøpe tilbake egne aksjer, opplever en risikojustert avkastning på to-tre prosent rundt annonseringsdagen. Andelen selskaper som kjøper tilbake egne aksjer har økt ganske kraftig siden 1999, ifølge doktorgradsavhandlingen. Skjeltorp viser til at i 2001 var det cirka 100 selskaper som annonserte tilbakekjøp av aksjer, mens det var rundt 60 av disse som faktisk gjennomførte tilbakekjøp i løpet av den annonserte tilbakekjøpsperioden.

ANNONSERINGSEFFEKT

Johannes A. Skjeltorp har funnet ut at det norske aksjemarkedet reagerer på samme måte som studier viser i blant annet USA, med en gjennomsnittlig annonseringseffekt på 2,5 prosent. Han har studert om de selskapene som annonserer tilbakekjøp gjør det bedre enn markedet. Skjeltorp har sett nærmere på dette ved å dele selskapene opp i de som annonserer en tilbakekjøpsplan og faktisk kjøper tilbake egne aksjer, og de som annonserer en plan, men ikke kjøper tilbake. Studien viser at de selskapene som ikke gjennomfører noen handler gjør det bedre enn markedet, med en meravkastning på rundt 10 prosent i snitt. De som kjøper tilbake gjør det omtrent som markedsutviklingen. Skjeltorp mener dette er litt motsatt av hva man kunne forvente i forhold til teori.

- En forklaring på dette kan være at de selskapene som velger å ikke kjøpe tilbake har flere og bedre investeringsmuligheter som reflekteres i høyere inntjening og risikojustert avkastning over tid, sier han.

EIERSTRUKTUR

Skjeltorp har også funnet ut at selskaper som annonserer tilbakekjøp av aksjer har mindre og flere eiere samt et dobbelt så høyt innside-eierskap som de selskapene som ikke foretar tilbakekjøp.

- Selskaper som mener de er underpriset er ofte mer ivrig med å iverksette tilbakekjøp, mens de som føler at prisen på selskapet er bra ikke er så ivrige på tilbakekjøp, mener han.