Optimismen daler

Tall fra Økonomisk Rapports forventningsindikator viser at folks tiltro til den økonomiske utviklingen i landet fremover faller. De siste tre årene har den ligget på et svært høyt nivå. Forventningene er fortsatt høye, men nede på nivået da den rød-grønne regjeringen tok over i fjor høst og vi opplevde en markant nedgang.Samtidig er opplevelsen av egen økonomisk situasjon det siste året fortsatt upåklagelig god. Den var høy ved forrige måling, nå er den enda litt høyere. Fortsatt vil vi handle; kjøp av fritidsbåter og hytter er nesten på et rekordhøyt nivå. Ingen løper til banken for å innfri lån eller begynne å spare i større grad, viser tallene. Selv om troen på egen økonomi i året som kommer fortsatt ikke er like høy som den har vært, er det heller ingen tegn til at folk har satt på bremsen.Det er de med de laveste inntektene, dvs. med inntekter under 300.000 kroner, som er mest skeptiske til utviklingen. Det er også markant forskjell i kvinners og menns opplevelser av situasjonen. Mens kvinnene generelt har vært minst optimistiske, er det også blant dem vi finner det største fallet nå.Økonomisk Rapports forventningsindikator lages i samarbeid med Sparebankforeningen og TNS Gallup. Den består av fem deler, vurdering av landets og av egen økonomi i forhold til i fjor og neste år, pluss et spørsmål om man tror det generelt er et godt eller dårlig tidspunkt for husholdningen å kjøpe større husholdningsartikler. I tillegg spørres det om hva man vil bruke penger på dersom man får penger til overs. MARKERT FALL- For første gang på flere år opplever vi et markert fall i folks optimisme. Det virker som om folk er litt mer skeptiske enn de har vært på en stund. Like fullt er optimismen fortsatt på et svært høyt nivå, det må vi ikke glemme. Det sier administrerende direktør Arne Hyttnes i Sparebankforeningen.Han mener det er svært vanskelig å forklare hvorfor optimismen daler. Norsk økonomi går fortsatt svært bra, og det er ingen faktorer som tilsier at det ikke skal fortsette. Arbeidsmarkedet er svært stramt og jobbsikkerheten er dermed god. Reallønnsutviklingen har vært god, og det er ingen tegn som sier at den kommer til å forandre seg fremover. Oljeprisen er fortsatt høy og gir store inntekter til landet. Den internasjonale økonomien er fortsatt på vei opp, til fordel for norsk eksportindustri. Kronekursen har ikke blitt høyere enn at industrien kan leve godt med den.- Ingen økonomisk periode har så vidt jeg kan se vært like bra i norsk historie. Vi må dermed kunne slå fast at inntektssiden er svært god. Den kan ikke forklare hvorfor folk er mer skeptiske. Vi må derfor se på kostnadssiden, sier Hyttnes.STRØMSPØKELSE Han mener det store fokuset på den ventede strømkrisen kan være en forklaring.- For en gjennomsnittsfamilie vil ekstrakostnadene kunne innebære en økning av strømutgiftene på 5000 til 10.000 kroner. Med de inntektene folk sitter med i dag, er ikke det så mye, selv om det faktisk sett kan bli minst en dobling av utgiftene, sier han.- Mener du media overdriver krisesituasjonen?- Det kan jeg ikke si, men vi opplever jo nesten daglig førstesider med oppslag om strømkriser, sier han.Renten har beveget seg «smått og pent» oppover, som sentralbanksjefen sier, med to kvarte prosentpoeng i 2005 og tre kvarte prosentpoeng hittil i år.- Hvis den sterke økonomiske veksten fortsetter, vil renteoppgangen trolig fortsette. Slik vi leser forventningsbarometeret, virker det som om folk har fått med seg renteoppgangen. Det gjelder særlig årsklassene fra 30 til 34 år, en gruppe som gjerne har høy opplåning, sier banksjefen.Den tredje faktoren han mener kan forklare skepsisen, er signalene om en viss skatteskjerping i statsbudsjettet som legges frem i oktober.- Konklusjonen må bli at folks noe dempede optimisme ikke kan skyldes inntektssiden, men utgiftssiden, sier Hyttnes.KRISTIN-REDSEL? Da optimismen til landets økonomi brått dalte på barometeret i fjor, fikk redselen for hva den nye rød-grønne regjeringen kunne gjøre for å ødelegge landets økonomi skylden. Folk kunne lese om enkelte som solgte unna aksjer i bøtter og spann da den borgerlige regjeringen måtte gå. Etter skiftet har finansminister Kristin Halvorsen og hennes stab imidlertid blitt friskmeldt, optimismen har gått pent opp igjen.- Men nå er det like før deres første statsbudsjett legges frem, kan ikke det være forklaringen på den nye skepsisen? Du trekker selv frem signaler om skatteskjerpelser.- Nei, selv om regjeringen varsler en viss skatteskjerpelse, er dette svært ubetydelig. Regjeringen har varslet ubetydelige endringer i forhold til den forrige regjeringen, og det skulle ikke være noen grunn til å være redd for Kristin Halvorsen, sier banksjefen.Han mener det heller er en form for psykologisk reaksjon som slår inn. Den opphetede økonomien gjør at kapasiteten utnyttes for fullt, og det blir vanskelig å kunne tenke seg en ytterligere vekst. Det blir lett å tenke at «intet tre vokser inn i himmelen».IKKE HANDELSKRAKK- Kan denne skepsisen føre til at superforbruket daler og boligprisene faller?- Det er foreløpig ingen tegn til det, selv om kanskje årets julehandel blir litt lavere enn i fjor. Slik vi ser det, burde det ikke være noen grunn til bekymring for handelsstanden. Men hvis trenden fortsetter, må det jo en eller annen gang settes på en brems, sier Hyttnes.