ØR 100: Ambisiøse Statoil

Med 248,5 milliarder kroner i omsetning i fjor står Statoil for nær en femtedel av den samlede omsetningen til alle de 100 største selskapene til sammen. På norsk sokkel er selskapet operatør for 20 olje- og gassfelt. Statoils betydning for norsk økonomi og især norsk leverandørindustri er udiskutabel.

I fjor var totalanskaffelsene på 52,7 milliarder kroner, og den norske andelen av dette var på 78 prosent.

- Statoil har vært og vil være en pådriver for norske leveranser, men de må skje på konkurransedyktige vilkår. Statoils totale anskaffelser har de siste 12 årene ligget på cirka 35 milliarder kroner i årlig gjennomsnitt, hvorav andelen norske leveranser har ligget på mer enn 70 prosent av den samlede kontraktsmasse, opplyser informasjonssjef Kristofer Hetland.

- Hvor mye anslår dere at dette vil ligge på fremover?

- Vi antar at cirka 70 prosent av anskaffelsene våre kjøpes fra norsk leverandørindustri og at totalvolumet vil ligge i størrelsesorden 40-50 milliarder kroner årlig, opplyser Hetland.

Vekst i utlandet

Statoils samlede produksjon i fjor var på 1,08 milliarder fat oljeekvivalenter daglig. Målet er å øke den til 1,35 milliarder fat i 2007, noe som innebærer en årlig vekst på seks prosent i perioden 2004-2007. På norsk sokkel er ambisjonen å opprettholde dagens produksjon. Veksten må komme i utlandet. I dag er Statoil representert i 28 land og ved utgangen av 2003 hadde selskapet 19 326 ansatte. Nær 40 prosent av de ansatte jobber utenfor Norge. Statoils største utfordring ligger i internasjonaliseringen av selskapet, mener Anne Gjøen, senior finansanalytiker ved Alfred Berg Norge. Ambisjonen er at 40 prosent av produksjonen i 2012 skal komme internasjonalt, og selskapet har derfor behov for å skaffe seg ytterligere prosjekter. Det gjør de enten ved å kjøpe felt eller skaffe seg letelisenser.

- Hittil har de gjort det på en ganske balansert måte. Selskapet har både lett internasjonalt, kjøpt noe, og gått inn i avtaler hvor det er gjort funn, uten at de har betalt for mye for det, sier Gjøen.

Økningen av ressurser skal blant annet komme fra engasjementet i Algerie der Statoil i fjor inngikk avtale med BP om å kjøpe seg inn som deloperatør i landets tredje og fjerde største gassprosjekter. Innen 2005 forventes de to feltene å øke utenlandsproduksjonen med 50.000 fat, noe som tilsvarer 62 prosent av dagens utenlandsproduksjon.

I Aserbajdsjan er Statoil engasjert i drift og utbygging av oljefeltene Azeri, Chirag-Gunashli som i fjor ga 10.000 fat oljeekvivalenter. Dagsproduksjonen skal ligge på 80.000 fat når hele feltet er utbygd i 2008. Til sammen investerer Statoil 34,2 milliarder kroner i ni prosjekter som skal være i produksjon innen 2007. Disse prosjektene skal gi en daglig produksjon på 279.000 fat oljeekvivalenter.

95 prosent i boks

Kritikere har gjentatte ganger hevdet at Statoils utenlandssatsing har vært en katastrofe, og at den ble kronet med fjorårets Iran-skandale. Statoil mener kritikken er ubegrunnet.

- 95 prosent av målsettingen for 2007 har vi allerede navnet på. Dette er ikke noe vi tar ut av luften. Vi holder hva vi lover, sier informasjonssjefen for internasjonal undersøkelse og produksjon, Kai Nielsen.

Han får støtte fra finansanalytiker Gjøen.

- Jeg synes ikke Statoil hittil har mislyktes med sin utenlandssatsing, selv om de fikk et tilbakeslag i Iran. De har greid å skaffe seg prosjekter. Slik sett står det verre til med Hydro, de har virkelig hatt en mislykket satsing, mener hun.

- Andre har sagt at Statoil trolig vil ta med seg prosjektene hjem og heller satse på norsk sokkel. Hva tror du om det?

- Det er ikke noe godt alternativ i Norge. Her er det ikke gjort store nye funn på mange år. For at hele selskapet skal vokse, må det ha en kraftig vekst i de nye prosjektene for å kompensere at de gamle feltene er på hell.

- Men Statoil er i land hvor risikoen er høy?

- Slik er det som oftest i dag, at umodne oljeregioner befinner seg i områder med høy politisk risiko. Men i og med at Statoil har en bredde i sine prosjekter, og en portefølje med felt, så skal man ikke overdramatisere den risikoen, sier Gjøen.

- På Capital markets day i 2002 introduserte Statoil et forbedringsprogram for å øke lønnsomheten. Har selskapet lyktes?

- Det har de lyktes bra med. Jeg mener noe av det beste med Statoil er at de har satt seg tydelige og realistiske mål, og at de har klart å nå dem. Men det er et vesentlig poeng at når de skal vokse videre, så vil det bli dyrere, uten at avkastningen av den grunn nødvendigvis blir dårligere enn tidligere antatt. Flere og flere tror vi går inn i en forlenget periode med høye oljepriser. Det er likevel et dilemma for Statoil og andre at de har lovet aksjonærene nye prosjekter med en god avkastning på et normalisert lavt oljeprisnivå. Sånne typer prosjekter kan være vanskelig å inngå nå og fremover, mener Gjøen.

Skuffende oljemelding

Selv om Statoil har tydelige ambisjoner i utlandet, vil selskapet fortsatt være sterkt til stede på norsk sokkel. Men oljemeldingen som oljeminister Einar Steensnæs la fram i vår ble mottatt med skuffelse. Blant annet ble det ikke gitt skattelette for nye felt.

- Statoil har fortsatt stor tro på norsk sokkel, men vi mener at meldingen er lite fremtidsrettet når det gjelder skattevilkår og vi er skuffet over at regjeringen bare i begrenset grad har kommet oljebransjen i møte når det gjelder forslagene til skatteendringer. Vi mener at de foreslåtte endringene går i riktig retning, men med forslaget som nå er fremlagt vil det bli vanskeligere å finne og realisere nye funn og også mer utfordrende å øke utvinningen i produserende felt. Dette fordi dagens skattesystem ikke tar høyde for den høyere risiko som vi i dag har på sokkelen, sier informasjonssjef Kristofer Hetland.

Han opplyser at Statoil vil fortsette arbeidet med å fremme nye utbygginger, og samtidig redusere kostnadene - slik regjeringen ønsker - men at norsk sokkel i fremtiden kan bli lavere prioritert av andre selskaper. Det kan gjøre det vanskeligere å få beslutninger i lisensene.