ØR 100: For dårlige på vekst

Det er rett og slett ikke godt nok lenger å tjene penger. En bedrift må også vokse, - hele tiden, og det uavhengig av bransje.

En bedrift som ikke vokser, straffes brutalt av aksjemarkedet, og oppnår en dårligere verdiutvikling enn konkurrentene. Og da går det lukt ned i gruppen av såkalte «underperformers», taperne, som kan bli et lett bytte for mer aggressive spillere eller også gå overende.

Det hevder Dr. Fritz Kröger i konsulentfirmaet A. T. Kearney. Han har forsket på 25.000 bedrifter over hele verden, og fanger med det opp 98 prosent av verdens samlede børsverdi.

Norske børsnoterte selskaper inngår i studien, som er supplert med dybdeintervjuer med utvalgte selskaper, blant annet Norsk Hydro.

Kröger og hans researchteam har foretatt inngående studier av 1345 fusjoner og oppkjøp over en 13 års periode, og sett på hva som kjennetegner verdens mest suksessfylte selskaper.

A. T. Kearney-studien gir blant annet klart svar på hva som betyr mest for aksjeverdien, vekst eller lønnsomhet.

SINKEN NORGE

- Omsetningsvekst er den store driveren på aksjekurs, hevder Svein Olaf Engenes i A. T. Kearney, som er Dr. Krögers norske kollega.

I følge Engenes forklarer omsetningsvekst mellom 75 og 80 prosent av veksten i selskapets markedsverdi, mens lønnsomhet forklarer resten.

- Gitt at bedriften tjener penger, teller vekst mer enn lønnsomhet for å få opp aksjekursen. De beste bedriftene i verden kan vise til større omsetningsvekst enn konkurrentene.

A. T. Kearney har gjennomført en egen analyse på hvordan norske børsnoterte selskaper hevder seg i den internasjonale konkurransen i lønnsomhetsvekst og verdivekst. Økonomisk Rapport er først med å offentliggjøre tabellen som viser Norges plassering på den internasjonale vekstligaen. Resultatet er nedslående.

Norge scorer dårlig, både på omsetningsvekst og verdivekst, og det uavhengig av hvilken tidsperiode vi ser på.

Verdien av norske børsnoterte selskaper øker mindre enn hos våre viktigste konkurrenter. Vi er en sinke i verden, og det er ingen trøst at vi deler skjebne med andre tapere (underperformers).

- Norske bedrifter er dårlige på vekst. Det er bekymringsfullt. Vi ligger nokså stabilt nede i tapergruppen, la oss heller kalle det restruktureringsgruppen, sier Svein Olaf Engenes, som understreker at også Norge har hatt en håndfull selskaper som har hevdet seg bra i vekstligaen.

Men ser vi summen av de norske børsnoterte selskapene under ett, er bildet ikke spesielt lystelig.

Ikke en gang Statoil, vårt hjemlige flaggskip og landets desidert største bedrift, imponerer A. T. Kearney-konsulentene.

MYGGEN STATOIL

- Statoil er en liten mygg i den høyt konsoliderte olje & gass-industrien, erklærer Dr. Fritz Kröger kort og brutalt, og er heller ikke synderlig imponert over siste års Statoil-vekst på svært så beskjedne 2,9 prosent til en omsetning på 243,8 milliarder kroner i 2002.

- Hvis du ikke vokser deg stor nok, blir du kjøpt opp. Jeg håper eierne har tenkt godt i gjennom hva de vil med Statoil. Jeg er ikke sikker på at det er sterk nok fokus på å utvikle bedriften langsiktig. Statoil er i dag en liten bedrift i en konsolidert bransje med store globale spillere. Det er en vanskelig posisjon. Utfordringen vil være å skape nok lønnsomhet. Det er vanskeligere for små enn store bedrifter, supplerer Svein Olaf Engenes, og tror heller ikke det er noe pluss for markedsverdien (aksjekursen) at Staten sitter med en stor, kontrollerende eierpost. Snarere tvert i mot.

Engenes går langt i å anbefale Staten å selge seg ut, - og da til en best mulig pris.

Også A. T. Kearneys mann i Norge er bekymret over at stadig flere norske bedrifter selges ut.

- Det ville være trist om all vår oljekompetanse ble solgt ut. Men vi har fremdeles noen sterke, norske selskaper igjen. Men spørsmålet er hvordan de spiller kortene sine de neste årene.

FUSJONSSPILLET

Dr. Fritz Kröger er overbevist om at fusjonsbølgen igjen vil nå nye høyder, og kan endog dokumentere at suksessraten for fusjoner og oppkjøp er på vei opp. For at et oppkjøp skal være en suksess, må bedriften ha en bedre kursutvikling på børsen enn gjennomsnittet for sin bransje i en treårsperiode etter at oppkjøpet ble annonsert.

Ifølge A. T. Keayrneys analyse finnes det nå flere vellykkede fusjoner og oppkjøp enn mislykkede, selv om suksessraten fortsatt ikke er høyere enn 50,5 prosent for alle fusjoner av en viss størrelse i perioden 1990-1999.

Men tidligere studier har vist at fusjoner mislykkes i hele 60 prosent av tilfellene. Så det betyr at de en del av oppkjøperne faktisk lærer av sine tidligere feilslåtte oppkjøp.

Med utgangspunkt i sitt omfattende forskningsmateriale, argumenterer Fritz Kröger for at alle bransjer, uten unntak, vil utvikle seg gjennom fire stadier til det såkalte «merger endgame», der bare de store globale spillerne står igjen på valen.

Fra en bransje ser dagens lys vil det ta mellom 20-25 år før den er ferdig konsolidert. Opp mot 90 prosent av bedriftene forsvinner (blir kjøpt opp eller går konkurs) på vei mot den ferdig konsoliderte bransjen. Og hastigheten er på vei opp, slik at det i dag ikke trenger å ta mer enn 16-17 år før en bransje er ferdig konsolidert. I løpet av de neste årene vil tempoet gå ytterligere opp, slik at vi kan se for å oss et scenario der det bare tar 10-15 år før vekstvinnerne står alene igjen på scenen.

Dr. Kröger har sammen med kolleger fra A. T. Kearney skrevet boken om hva du kan gjøre for å stå igjen som en av vinnerne i den ferdig konsoliderte industrien («Winning the Merger Endgame», utgitt på forlaget McGraw-Hill i 2003).

I følge Kröger er det kun en måte å overleve i business på over tid: Å kjøpe eller bli kjøpt. Og du kan bare glemme alt du har hørt om at smått er godt (small is beautiful). Det finnes ingen optimal størrelse, alt handler om å vokse, og det rett inn i himmelen.

For et lite land som Norge har det vært en poeng å utvikle lønnsomme nisjer. - Også nisjeselskaper vil bli kjøpt opp. Før eller senere, fastslår Kröger.

TILFELLET HYDRO

Norsk Hydro kunne i fjor vise til en økning i omsetning på 6,6 prosent til en 2002-omsetning på tett innpå 163 milliarder kroner, og forsvarer dermed plassen som Norges klart nest største bedrift.

- Norsk Hydro har et godt utgangspunkt for å lykkes, i hvert fall på ett av sine forretningsmessige bein. Men vi er nokså sikre på at Hydro ikke vil kunne klare å vokse tilstrekkelig raskt på alle de tre hovedområdene metall, landbruk og olje & gass. Hydro blir nødt til å velge hva selskapet skal satse videre på, sier Svein Olaf Engenes, som mener det er på høy tid at Norsk Hydro konsoliderer, og berømmer Hydro for selskapets «record» i å selge unna virksomheter som faller utenfor kjerneområdet.

- Norsk Hydro trenger masse kapital for å være med videre. Men de har også noe å selge om de velger å konsolidere, og satse på en av forretningsaksene, fremholder A.T. Kearneys strategikonsulent.

GAME OVER

Svein Olaf Engenes har liten tro på at Elkem skal klare å spille seg opp mot de store. Her handler det om å selges seg ut, og det til best mulig pris.

- Elkem er i en bransje som har kommet langt i sin konsolidering. Det er lite sannsynlig at Elkem skulle være en av de store spillerne som står igjen på sluttkurven, spår Engenes.

Dr. Fritz Kröger drister seg også til å kommentere den forestående fusjonen mellom DnB og Gjensidige Nor til DnB NOR.

I følge A. T. Kearneys analyse er finans og forsikring kun i en tidlig konsolideringsfase.

Fusjoner og oppkjøp har i første rekke skjedd i lokale, nasjonale markeder, og så langt har det ikke skjedd så mye på tvers av landegrensene.

- Finans og forsikring har så vidt startet sin ferd mot konsolidering. Det er et spørsmål om det fusjonerte DnB Nor vil ha ressurser nok til å være med i den forestående globaliseringen, sier Kröger, som betrakter DnB Nor som en liten lokal spiller selv etter den forestående fusjonen.

Fritz Kröger er ikke i tvil om at Statens eierandel i DnB Nor er ødeleggende for selskapets markedsverdi (aksjekurs), og tar til orde for at Staten burde se etter et passende tidspunkt å selge seg helt ut.

- Men her er det jo et klart politisk ønske om å holde seg med en stor norskeid finansinstitusjon....

- Det er en nokså håpløs kamp fra politikerens side å legge inn begrensninger. Det ødelegger bare verdi. Da er det bedre å selge seg ut til en best mulig pris.

NISJENE FORSVINNER

Norske Skog har valgt å forfølge en globale nisjestrategi, og har gjennom aggressive oppkjøpt blitt en av de dominerende spillerne innenfor sin nisje. Men Dr. Fritz Kröger lar seg ikke imponere.

For Norske Skog er fortsatt en liten aktør i den globale skog- og papirindustrien. De store spillerne vil før eller senere kaste øynene også på Norske Skogs territorium for å sikre et nitt tilskudd til sin kontinuerlige vekst.

Nisjer varer ikke evig, og nisjeselskaper som Norske Skog vil før eller senere bli kjøpt opp, spår Dr. Kröger.

Selv om Tomra gjennom A. T. Kearneys analyser (frem til 2001) har utmerket seg, kan det godt tenkes at også Tomra blir slukt i løpet av noen år.

- Hvis emballasjeindustrien får problemer med å finne nye vekstområder, kan de tenkes å integrere vertikalt og gå inn på Tomra forretningsområde, spår Kröger.

HÅP FOR NORGE?

Skulle A. T. Kearneys skarpe konsulenthjerner få rett, ser det ikke helt lyst ut, selv for våre aller største norske virksomheter.

I perioden 1997 til 2001 er det kun en drøy håndfull norske børsselskaper som har vokst raskere enn konkurrentene i sine respektive bransjer; Norsk Hydros metalldivisjon, Tandberg, Tomra Systems, TGS-Nopec, EDB-gruppen, Hydralift og Pan Fish. Og flere av disse har senere havnet i trøbbel.

Resten av selskapene på Oslo Børs har gjort det dårligere enn sine internasjonale konkurrenter i den analyserte perioden.

Gjennom de siste 10-15 årene har norske bedrifter systematisk gjort det dårligere på vekst enn konkurrentene ute i verden.

I følge Svein Olaf Engenes skyldes det flere forhold; For dårlige eiermiljøer, for dårlige styrer, for dårlige ledere, og et finansmiljø under pari. Noe skyldes også den norske industristrukturen, og faktisk også den norske mentaliteten, ifølge Engenes.

Men alt håp er ikke ute. Herrene Kröger og Engenes mener det vil kunne være en god idé for en liten nasjon som Norge å satse knallhardt på å utvikle entreprenørskap og nye bedrifter til morgendagens næringer.

- Selg unna bedrifter som er i konsoliderte bransjer til best mulig pris. Invester pengene i virksomhet på nye områder, sier Kröger i en samtale med Økonomisk Rapport.

- Helt konkret, hvilke områder vil det kunne være?

- På mat og fiskesiden er det en rekke spennende områder vi burde kaste oss inn i, antyder Svein Olaf Engenes.

Og Dr. Fritz Kröger reiser videre på sitt europeiske «roadshow» for å snakke om det store fusjonsspillet. Et besnærende spill. Bare så synd norske bedrifter har så dårlige kort på hånden. Så får det være en trøst at heller ikke storheter som Microsoft er på høyden hele tiden.