ØR-kommentaren: Hukdo-Norge

JEG HUSKER FORTSATT første gang jeg var i syden og skulle på do. Hullet i gulvet og den lille vannkannen ved siden av, overraskelsen over at verden var så forskjellig fra hva jeg var vant til, gleden ved vannklosettet hjemme.I dag, så mange år etter, ser jeg fortsatt på vannklosettet som et fremskritt og noe vi skal være glad for at vi har. Stor var min overraskelse da jeg i en artikkelserie i Økonomisk Rapport registrerte at «hull i gulvet-doen» er på full fart inn i Norge. På postens pakketerminal på Alnabru i Oslo har ledelsen bygget egne «hull i gulvet-doer» til innvandrere fordi de sto på vannklosettene og møkket dem til når de gjorde sitt fornødne. Posten har også bygget om kontorer til bønnerom.Så bra, var det første jeg tenkte. Før jeg virkelig begynte å tenke.Det er viktig å vise respekt for andre kulturer og andre religioner, viktig å verdsette at innvandrerne tar jobber som nordmenn i stor grad ikke vil ha. Ved Postens pakketerminal er en av fire ansatte innvandrer, ledelsen sier det er vanskelig å rekruttere norske. Takk til alle innvandrere.DET ER OGSÅ EN SKAM at det er vanskeligere for en innvandrer å få en jobb i Norge enn det er for nordmenn. En skam at det fortsatt er lettere å hete Ola enn Ali når en søker seg en jobb. Mens det er skrikende mangel på ingeniører, hører vi om ingeniørutdannede innvandrere uten jobb. Det er nærliggende å bruke et ord som rasisme.Men er det rasisme å forvente at norske regler skal gjelde i Norge? Er det rasisme å forvente at alle på en arbeidsplass innordner seg norske toalettforhold eller at de utøver sin religion hjemme? Er det rasisme å be om at man gjør sitt ytterste for å lære det norske språket og den norske kulturen? Nei, mener jeg.DET KAN HØRES BAGATELLMESSIG ut. Men når målet - selvfølgelig - er at alle innvandrere som er skikket til en jobb må inkluderes, vil langt flere innvandrere enn nå fylle norsk næringsliv. Da blir ikke spørsmålet så bagatellmessig lenger. For dersom toaletter og andre rom på en arbeidsplass må bygges om for å tilpasses de forskjellige kulturene, kan det bli snakk om store utlegg. Utlegg som igjen kan bli en belastning for en liten bedrift som i utgangspunktet kanskje ikke har så mye ekstra å gå på. Det igjen kan skape konflikt.Det er også et tankekors at egne doer og bønnerom kan bli nødvendig for å fylt visse typer jobber.OG HVOR LANGT SKAL vår kulturtoleranse gå? Skal vi tillate at kvinner i Norge i år 2006 fortsatt dekker seg til på en arbeidsplass? Eller for å dra det litt lenger og litt vekk fra selve arbeidsplassen; skal vi godta at det er mannen som bestemmer hvor kona skal jobbe eller for den saks skyld at skilsmisse eller homofili ses på som noe som nærmest kvalifiserer til fengsling?Nei, det kan ikke være meningen at vi skal gå to skritt frem for så å gå ett tilbake. For det er det det er snakk om. Ære være vannklosettet.