Næringsliv
Øresundsregionen: Gir Stockholm konkurranse
Øresundsregionen seiler opp som Stockholms alvorlige konkurrent. Stadig flere av verdens store selskaper velger å ha ett nordisk hovedkontor.
Øresundsbroen har betydd en enorm forbedring av forutsetningene i regionen. Den har gjort det mulig å rekruttere personale fra begge sider av sundet, sier Håkan Björklund, administrerende direktør i Nycomed AS. Selskapet har 2800 ansatte i 19 land, og flyttet i 2000 hovedkontoret fra Oslo til Roskilde.
- Det er viktigere for oss å være nær Kastrup enn Gardermoen. Vi er dessuten nær andre store firmaer i legemiddelbransjen, de store forskningsinstitusjonene, og regionens mange universiteter. Rekrutteringsmulighetene er veldig gode her, sier han.
En fersk rapport fra Öresundsinstitutet viser at 65 av verdens 102 største selskaper har etablert en egen nordisk organisasjon. 27 av dem ligger i Stockholm og 26 i Øresundsregionen. På områdene matvarer og legemidler/bioteknologi er Øresundsregionen ledende, med 14 av 22 nordiske hovedkontorer. Nestlé, Gillette, Masterfoods, Danone, Coca-Cola og Carlsberg har etablert skandinaviske eller nordiske hovedkontorer her. Siden 1997 er 14 nye hovedkontorer blitt etablert i Norden.
Grunnen til at bedriftene organiserer seg i nordiske organisasjoner er et ønske om å oppnå synergieffekter og besparelser. Informasjonsutveksling skjer lettere og det er mulig å ha fellesfunksjoner innenfor økonomistyring, IT, personaladministrasjon og markedsføring. Coca-Cola samlet i 2003 sine skandinaviske markedsføringsaktiviteter i København. Carlsberg opprettet et felles nordisk IT-selskap.
LEGGER NED LONDON
Matkonsernet Findus er en av bedriftene som har valgt Malmö som internasjonalt hovedkvarter. Kontoret i London er lagt ned, og de ti medarbeiderne har fått Malmö som base. Dessuten blir medarbeiderne i Skåne og København samlet i nye lokaler på havnefronten i Malmö.
- Vi er et europeisk selskap og Øresundsregionen er langt nærmere våre viktigste kunder enn for eksempel Stockholm, sier Jan Svenning, direktør for Findus i Norden.
- Det er langt lettere å finne lokaler i Malmö og betydelig billigere å ansette mennesker her enn på den danske siden. Og så tar toget 20 minutter til Danmark.
Når kontoret i København legges ned, regner han med å miste tre eller fire medarbeidere.
- Vi ansetter heller dansker som allerede bor i Malmö. Det bor mange tusen dansker i Malmö fordi det er billigere å bo her, sier han. Svenning vil ikke gi råd til andre som vil etablere seg, men tror det er viktig å se på hvor omsetningen finnes og hvor et selskap har sitt viktigste marked.
Også når det gjelder bilbransjen, må Stockholm se seg slått av Øresundsregionen, riktignok med sterk konkurranse fra Göteborg. DaimlerChrysler, Peugeot, Toyota, Subaru-Daihatsu og Honda har plassert nye regionale hovedkontorer i København, Malmö eller Helsingborg. Havnene i Malmö og København er blitt slått sammen i et felles aksjeselskap, Copenhagen-Malmö Port.
NORDEN ETT MARKED
- De internasjonale konsernene ser Norden som ett marked. Fordi mange danske, svenske, norske og finske bedrifter arbeider med nordiske strategier, har Øresundsforbindelsen og den korte reisetiden til Skåne skapt nye muligheter for at København kan utvikle seg fra å være en hovedstad til å bli et skandinavisk senter, sier Anders Olshov, direktør for Öresundsinstitutet. Instituttet er en tenketank finansiert av private og offentlige organisasjoner i Danmark og Sverige.
På området forbrukerelektronikk har Stockholm hittil bevart sin tetposisjon. Syv av de ti nordiske hovedkontorene ligger i Stockholm. Bare to finnes i Øresundsregionen: Thomson i Helsingborg og Sony i København.
På IT-området er bildet mer nyansert. Stockholm er fortsatt det ledende skandinaviske senteret for IT, telekom og elektronikk. Ericsson har vært den store svenske industrimotoren, med underleverandører i Kista og andre forsteder til Stockholm. Bare Dell har sitt nordiske hovedkvarter i København. Danmark har tradisjonelt manglet den svenske industritradisjonen, og har vært mer orientert mot handel og service. Og hvis Danmark har hatt produksjon av IT-hardware, har den gjerne ligget i Jylland.
På IT-området er det Skåne som redder situasjonen for Øresundsregionen. Sony-Ericssons nye mobiltelefoner blir i stor grad utviklet i Lund, hvor Lunds Universitet og forskerparken Ideon er kraftsentre. Axis i Lund er verdensledende innen web-kameraer og annet AV-utstyr.
I Malmö er Malmö Högskola det raskest voksende universitetet i Sverige. Sammen med IT-Universitetet i København og Lunds Universitet, utdanner de unge innen informatikk og opplevelses-industrien, som er viktige satsningsområder i regionen.
Øresundsregionen har 3, 5 millioner innbyggere. Her finnes 14 universiteter, som med sine 140 000 studenter er et av de kunnskapstetteste områdene i Europa. Lærestedene har gått sammen om å danne Øresundsuniversitetet. Rektorene møtes to ganger i året, og et utstrakt samarbeid foregår på tvers av sundet. På mange fagområder, for eksempel statsvitenskap, geografi og geologi, gis kurser i samarbeid mellom flere læresteder på tvers av sundet.
- Øresundsregionen er det område i Skandinavia med flest velutdannede mennesker. Det er en av de viktigste grunnene til å etablere seg her, sier Per Tryding, informasjonssjef i Sydsvenska Handels och Industrikammaren. Han er ikke så bekymret over at IT-hovedkontorene fortsatt ligger i Stockholm.
- Hvis vi ser på sysselsettingen i Øresunds- og Stockholmsområdet, er det flere mennesker som arbeider med IT i Øresundsregionen enn i Stockholm. Erfaringen fra dotcom-bølgen er vel at mange av de prosjektene som ble startet i Øresundsregionen var mer solide enn mange prosjekter som ble startet i Stockholm-området, sier Tryding.
Ifølge en undersøkelse fra Øresund IT Academy var det i februar 2003 totalt 104.734 ansatte i IT-sektoren i Øresundsregionen, deriblant 458 forskere. I Stockholm var tallet noe mindre: 100.208 ansatte og 233 forskere.
- Det betyr til gjengjeld at Stockholm lettere kan ekspandere når oppsvinget kommer. De har flere arbeidsløse IT-eksperter å ta av, sier Per Tryding.
FØRSTEDIVISJON
O. Rolf Larsen er direktør i Copenhagen Capacity, en organisasjon som markedsfører København på vegne av kommuner og fylker rundt den danske hovedstaden. Etter at Øresundsbroen kom, er det blitt lettere å selge København i utlandet.
- Vi legger vekt på at Øresundsregionen har en størrelse over en viss kritisk masse. Sammenlignet med Manchester og Stuttgart er vi fortsatt små, men sammen med Lund og Malmö oppstår det en dynamikk som plasserer oss som Skandinavias kraftsenter.
- Sentre som London, Paris og Stuttgart er i en særstilling. De er mer internasjonale byer og har et bedre ry som internasjonale hovedkvarter. Vi pleier å si at København alene er i annendivisjon eller kanskje i bunnen av førstedivisjon. Men sammen med resten av Øresundsregionen er vi i førstedivisjon og kan tiltrekke større internasjonale aktører. København og Malmö/Lund har en rekke kompletterende kompetanser, for eksempel når det gjelder medisinsk forskning, logistikk, matvareutvikling, legemidler og mobil kommunikasjon.
- Når vi legger sammen disse kompetansene, gir vi bedriftene en betydelig valgfrihet. De kan plassere seg på en side av sundet, og ha underleverandører og personale på den annen side av sundet. Personalet kan velge hvilket land de vil bo i.
- Vi opplever i øyeblikket et stigende antall henvendelser. Særlig det siste året har økningen i antallet henvendelser vært sterk, sier Larsen.
Han peker dessuten på at Københavns Lufthavn er den største utenriksflyplass i Nord-Europa, med 120 direkte forbindelser til andre europeiske byer. Kastrup ligger midt mellom København og Malmö, og nås fra begge byene i løpet av en 12-minutters togtur. Flyplassen håndterer tre ganger så mye frakt som den nærmeste konkurrenten, Arlanda. Og etter en kort stagnasjon i 2003, er passasjertallene på vei opp igjen, godt hjulpet av flyselskapene Sterling og Mærsks kraftige ekspansjon.
Øresundsregionens andre flyplass, Sturup - midt mellom Lund og Malmö - har også glede av ekspansjonen. Ryanair har lagt sitt øresundsnav her, i likhet med FlyMe, det nye svenske lavprisselskapet. En direkte bussrute frakter passasjerer fra Københavns sentrum til Sturup. Kommunene rundt Malmö håper at en jernbanelinje skal gjøre trafikken mellom Kastrup og Sturup enda lettere.
Det er på fraktsiden Sturup har hatt størst fremgang. DHL utbygger sitt sentrale lager i Klippan utenfor Helsingborg. Her har også TNT-DFDS lagt sin kundeservice. DHL flyttet sin terminal til Sturup i 2001 og UPS er i ferd med å gjøre det samme.
Sydsvenska Handels och Industrikammare offentliggjør årlig en integrasjonsindeks, hvor tallet 100 indikerer en fremtid hvor de to sidene av Øresundsregionen er fullstendig integrert. I 2003 viste indeksen tallet 57. Per Tryding forventer at tallet vil ligge rundt 60 i år.
- Selv om vi nå har fått en ny skatteavtale mellom Sverige og Danmark, gjenstår for eksempel pensjonsspørsmålet. Det er først og fremst politisk at integrasjonen ikke fungerer. Vi har en god motorvei over sundet, men det koster fortsatt for mye å krysse broen. Så fort det finnes en usikkerhet, oppfattes det som en risikopremie for den enkelte, sier Per Tryding.
- Sammenligner vi med situasjonen for ti år siden, er det skjedd utrolig mye. Broen hadde samme effekt som å slå ut en vegg mellom de to landene. Rapporten viser at Øresundsregionen nå er et virkelig alternativ. Det var den ikke for ti år siden, sier Tryding.
Nylige artikler
Monument-syndrom og offentlige bevilgninger
Så mange ledere er det i kommunen der du bor
Mattilsynet må offentliggjøre navn – ansatte bekymret
Svært stram sykehusøkonomi i Stavanger – vurderer ansettelsesstopp
– Styreledelse er ingen sjekkliste, men et lederoppdrag
Mest leste artikler
Regjeringen skroter lovfestet betalt ferie fra første arbeidsår: Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg er skuffet
Magne Lerø: Trump og EU: Forvirring rundt fredsplanen for Ukraina
Forsvarsmekanismer på arbeidsplassen: Hvordan ledere og ansatte lurer seg selv
Indre Namdal tester ny fastlegemodell: Kommunalt oppgavefellesskap i fokus
Vegard Einan i NHO Service og Handel: LOs søksmål om deltid truer den norske arbeidsmodellen