Orientalsk lidenskap

Teppesamling er blitt et globalt fenomen, men det er ikke så utbredt i Norge, sier Trond Johannessen.

Han har vært i teppebransjen i over 25 år og er lidenskapelig opptatt av antikke orientalske tepper. Det begynte da han besøkte svigerfaren som jobbet i Gulfen, og kjøpte noen tepper på en basar. Dette impulskjøpet har resultert i en samling på nærmere 400 tepper og i at siviløkonomen som jobbet som forsker i Europaprogrammet begynte å studere sosialantropologi og skrev hovedoppgave om turkmenske tepper. Johannessen har skrevet en bok om orientalske tepper, og holder for tiden på med en om afghanske tepper. I tillegg arrangerer han ferieturer til Iran, og driver en teppebutikk i Bærum. Men han vil ikke kalle seg en typisk teppehandler. Han er mest opptatt av å informere om tradisjonen.

- Tepper er kunsthåndverk, og eldre tepper er mer verdifulle enn nye. Det mest anvendelige salongteppet kan koste fra 3-4000 til 250.000 kroner, sier Johannessen. Det dyreste han har solgt kostet 400.000 kroner.

Eldre tepper verdsettes blant annet etter opprinnelse, alder, mønstre, hvilke fargestoff som er brukt, og hvor sjeldent den type teppe er. Når det gjelder nyere tepper, er det arbeidet bak som slår ut. Dermed er knutetettheten viktigere på nyere enn eldre tepper.

Vi rusler rundt i butikklokalet hans og kjenner på ullkvalitet, sjekker undersiden av teppene og sammenligner mønstre. Johannesen ramser opp ulike teppetyper, materialer, mønstre og nomadegrupper.

- Det er viktig å skille mellom klassiske teppeland og land som har startet produksjon av kommersielle grunner. Pakistan og India er eksempler på sistnevnte. De ekte teppelandene er Iran, Afghanistan og delvis Tyrkia og Kaukasus, selv om Tyrkia har priset seg litt ut. Iran er det primære teppelandet.

- Hva klassifiseres som antikke tepper?

- Tepper som er 50-100 år karakteriseres som gamle. Tepper som er mer enn 100 år gamle er antikke. Det går et skille rundt 1900.

Johannessen reiser selv til Iran, Pakistan og Afghanistan for å kjøpe tepper.

- Det begynner å bli mangel på antikke tepper, etterspørselen er større enn tilbudet. Mange teppehandlere sliter med å få tak i tepper, sier Johannessen.

STORSAMLER

Petter A. Haug har samlet på antikke tepper og kelimer i over 30 år. Han kjøpte sitt første teppe i Oslo da han var 26 år gammel.

- Jeg var allerede interessert i samtidskunst, og så en kunst-, kultur- og håndverktradisjon som var i ferd med å bli borte. Dermed meldte nysgjerrigheten seg, sier Haug.

Haug har til sammen rundt 250 objekter i samlingen sin, som består av både tepper, kelimer (vevde tepper), sadelvesker osv. Han har skaffet det meste på auksjoner i Göteborg og København, eller på reiser til Istanbul og Aserbajdsjan. Han er spesielt interessert i kaukasiske tepper og kelimer, som han sier ikke er så ulike gamle norske kelimer i mønstrene. Samlingens gjenkjøpsverdi er på mange millioner kroner.

- For meg er ikke dette en måte å investere penger, men jeg ser at samlingen har fått en opplagt høyere verdi, sier Haug.

PÅ NETT

Haug har tidligere jobbet med kunst, og han har også vært med på å bygge opp en frisørkjede. For noen år siden pensjonerte han seg. Nå vier han mer tid til samlingen sin. De siste tre årene har han arbeidet med å gjøre den tilgjengelig på nettet.

- Jeg kunne godt tenke meg å stille ut samlingen min en gang, men websiden er jo på en måte en utstilling.

- Hvilke tips har du til andre som kunne tenke seg å begynne å samle? Hvor får man tak i tepper?

- Det finnes vel fem seriøse teppehandlere i Oslo. De som averterer om «salg, salg, salg» har ikke noe med det opprinnelige å gjøre. Etter manges mening er det et markant skille i kvaliteten rundt 1950, da ble teppeproduksjonen kommersialisert med bruk av kjemiske farger, maskinspunnet ull og bleking med klor eller andre kjemikalier som hjelpemidler.

-Jeg vil ikke anbefale auksjoner hvis man ikke har erfaring. På vanlige auksjoner er 70 prosent problemtepper teppehandlerne ønsker å bli kvitt. De er enten råtne eller krever dyre reparasjoner. Jeg var selv en gang i Göteborg og snakket med en venn som er teppehandler. «Det var fint,» sa jeg. «Prøv å brette det, det er pill råttent,» svarte han.