Oslo ikke attraktiv for internasjonale talenter

Oslo faller på de internasjonale rangeringene over attraktive byer å etablere bedrifter i. Selv på livskvalitet for de ansatte rangeres Oslo lavere enn i fjor. En fersk rangering fra konsulent- og analysebyrået Cushman & Wakefields sender Oslo ned fra 29. til 33.plass

Mens Oslo er en magnet for resten av Norge og opplever en enorm befolkningsvekst, sliter byen med å tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft fra utlandet som er viktig for innovasjonsevnen og bedriftsetableringer. I den globale kunnskapsøkonomien er tendensen at bedriftene følger etter talentene, ikke omvendt. Oslos problem er at byen er for lite kjent i utlandet. Oslo mangler et tydelig image.

Oslo Innovation Week, som blåses i gang denne uken, skal nettopp bidra til å profilere Oslo som innovasjonsby både i Norge og i utlandet. Gjennom en rekke arrangementer settes kunnskapsbasert innovasjon og verdiskaping på dagsordenen.

Målrettet markedsføring

Oslo målretter nå markedsføringen og profileringen mot spesielle miljøer som er relevante for de næringsområdene Oslo-regionen har valgt å satse på. Regionens utvalgte klynger er det maritime, energi og miljø, IKT, life science og kultur.

Mye tyder på at fremtiden tilhører de små storbyene. Det er der den internasjonale eliten foretrekker å bo. Det er der den kreative hjernekraften vil befinne seg – drivstoffet som gir raskere omdreininger i innovasjonsprosessene. Det åpner muligheter for en liten storby som Oslo i en stadig mer intens og global kamp om talentene.

Det er nemlig de små storbyene som får toppkarakter på livskvalitetsbarometer til konsulentselskapet Mercer. Zürich topper listen, mens Oslo havner på 31. plass, godt bak sine nordiske naboer København og Stockholm, men foran gamle storheter som London, New York og Paris. Barometeret bygger på en evaluering av en rekke sosiale og økonomiske kriterier som har betydning for hvordan en utstasjonert ansatt opplever å bo i byen (se figur 2).

I Oslo Teknopol, et utviklingsselskap i Oslo-regionen, er strategien klar: Talentene skal hentes til Oslo. «Gode og unike muligheter til å kombinere jobb og karriere, er blant lokkemidlene.

Dette blir et satsingsområde fremover,» sier Knut Halvorsen, leder i Oslo Teknopol. Mandag Morgens analyse viser at Oslo-regionen står overfor flere muligheter og utfordringer hvis innovasjonspotensialet skal realiseres:

• Store muligheter for små: Små storbyer med høy livskvalitet for utlendinger vinner kampen om talentene og bedriftene.

• Et dyrt, lite og perifert sted: Skal Oslo nå sine innovasjonsmål, må byen tiltrekke seg internasjonal kompetanse. Men Oslo oppfattes som dyr og perifer.

• Tøft å stå alene: Det holder ikke å være en attraktiv by. Oslo må knytte seg tettere til de andre nordiske kreative byene for å møte konkurransen fra de internasjonale megaregionene.

De små blir store

Byen spiller en stadig viktigere rolle i den globale økonomien. «Byen er blitt viktigere. Her ligger bedriftenes hovedkontor og de fleste arbeidsplassene. Produktiviteten er høyere og tilgangen på kvalifisert arbeidskraft er topp. Og så har byene en avgjørende fordel i den globale økonomi – mangfold.» Det sier Mario Pezzini til Mandag Morgen. Pezzini leder avdelingen for regional konkurranseevne i OECD.

Men mye tyder på at byer på mer enn 10 millioner innbyggere har sin gullalder bak seg. I stedet kommer veksten i mellomstore metropoler. De vokser med kolossal fart. FN vurderer at byer med under en halv million innbyggere vil øke innbyggertallet med 23 prosent i perioden 2000 til 2015. Det gjør verdens mellomstore byer til de som vokser hurtigst. De mellomstore byene, fra Auckland på New Zealand til Toronto i Canada, kan tilby det beste fra de store, men uten alt det sjenerende som smog, kriminalitet og gigantiske trafikkproblemer. Ifølge Pezzini går det fremover for byene inntil de når en viss størrelse. Kurven knekker ved 7 millioner innbyggere, mener han. Da får byene for alvor problemer med forurensing, trafikk og kriminalitet – parametere som trekker byen ned på utstasjonerte ansattes ønskelister.

I den globale kunnskapsøkonomien er det i større grad bedriftene som følger etter talentene. Et sted som evner å tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft, blir også attraktivt for bedriftene. I Norge ble dette en høyaktuell problemstilling da den lille teknologibedriften Revolt Technology flyttet utviklingsenheten fra Trondheim til Sveits, blant annet på grunn av mangel på kompetent og relevant arbeidskraft. Sveits er et av landene som har lyktes i konkurransen om kompetente kunnskapsarbeidere. Det er ikke tilfeldig at det er nettopp Sveits som dominerer Mercers rangering med tre byer på topp-10. Foruten Zürichs toppplassering, for femte år på rad, oppnådde Genève en 2. plass og Bern en 9. plass.

Utlendinger som kommer til Sveits kan nyte godt av særegne, skatteregler for utlendinger, noen av verdens beste engelskspråklige skoler og barnehager, lite kriminalitet, stor trygghet og kort vei til europeiske storbyer. Dessuten har sveitserne få eller ingen fordommer mot velstående mennesker. Sveits åpner ikke dørene for fattige innvandrere. De har få muligheter for å komme inn i landet. Sveits er et land for de pengesterke.

Perifert og dyrt

Mercer-listen er en av mange rangeringer over verdens beste byer. Andre lister rangerer alt fra investeringsklima og innovasjonsevne til største kongressby og beste forretningsreisemål. På Cushman & Wakefields siste European Cities Monitor 2006 blant internasjonale bedriftsledere som kom nå i september, faller Oslo fra en 29. plass i fjor til 33. plass over de beste europeiske byene for bedriftsplassering (se figur 1). Også på livskvalitet for de ansatte faller Oslo fra en respektabel 7. plass i fjor til en 14. plass i år. Slike lister handler imidlertid mye om image. Om hvordan bedriftslederne oppfatter Oslo, ikke hvilke konkrete erfaringer de har med byen. Halvorsen i Oslo Teknopol tar slike generelle rangeringer med stor ro: «Det er ikke så interessant hva et bestemt antall bedriftsledere vet om Oslo. Vi er interessert i hva de internasjonale bedriftsledere innen olje og gass vet om Oslo. Hva de internasjonale talentene innenfor shipping vet om Oslo,» sier han. Men han vedgår at det er et problem at regionen er for lite synlig.

I en utredning av Asplan Analyse om Oslo-regionens muligheter for næringsutvikling sammenlignet med andre land, pekes det på noen sentrale utfordringer for området. Et hovedbudskap er at regionen har gode forutsetninger for innovasjon, men at det ikke har gitt store utslag i kommersialisering av nye produkter og tjenester. Internasjonale sammenlikninger rangerer Oslo-regionen høyt når det gjelder konkurransekraft og innovasjonsforutsetninger, fremhever rapporten. Regionen er en av de rikeste i Europa og har et kjøpesterkt marked. Bruk av ny kommunikasjonsteknologi, naturmiljø, trygghet, livsmiljø, lav arbeidsledighet og en velutdannet arbeidsstyrke er på plussiden. Oslo ligger i EU-toppen når det gjelder høyt utdannet befolkning. Ifølge Oslo Teknopol har nesten 40 prosent av den yrkesaktive befolkningen i Oslo og Akershus høyere utdanning. London topper statistikken med 41,7 prosent.

Men politisk og geografisk ligger Oslo i periferien. Den internasjonale tilgjengeligheten for personreiser er dårligere enn EU-gjennomsnittet. Næringslivet er lite internasjonalt eksponert, og det internasjonale miljøet er for lite til å være attraktivt for utlendinger. Byen er også dyr å leve og bo i, og de høye prisene gir et dårlig image. Oslo er definitivt ikke blant de mest profilerte storbyene.

Selv om Oslo virker som fluepapir på nordmenn, er ikke Norges hovedstad byen de internasjonale talentene valfarter til. «Oslo vokser mer enn noen gang før. Veksten i 1. kvartal 2006 overgår veksten i 1. kvartal 2005, som er rekordåret. Per 1. april ligger folketallet 2 prosent over nivået på samme tid som i fjor. Det er en enorm sentralisering på gang. Vi får også en god del innvandring, men vi mangler innvandring innen høykompetent arbeidskraft. Det er det næringslivet etterlyser. Og det er viktig for innovasjonsevnen», sier Halvorsen. Nå skal jakten på internasjonal kompetent arbeidskraft prioriteres. Det er det viktigste nå. I samarbeid med det norske næringslivet som er internasjonalt orientert, vil man jobbe for å få dette til. Men det er flere hindringer på veien.

Møter praktiske problemer

Både Fast Search & Transfer og Opera Software, som rekrutterer mye internasjonal kompetanse, påpeker at Norge har en rekke handikap som gjør det vanskeligere å rekruttere internasjonale eksperter til Norge. Det er først og fremst en rekke praktiske faktorer som gjør det vanskelig. Blant annet får ingen bankkonto uten norsk personnummer. Uten bankkonto er det vanskelig å leie leilighet. Samtidig er alt for få offentlige og andre dokumenter tilgjengelig på engelsk. Men etter å ha bodd en stund i landet, viser det seg at folk trives. Mye på grunn av velferdssystemet og den høye levestandarden.

Velferdssystemet vil også spille en nøkkelrolle for å profilere Oslo som attraktiv. De unike og gode mulighetene til å kombinere hjem og karriere, skal lokke internasjonale talenter.

Kan ikke stå alene

Kunnskapsinnovasjon har best vekstvilkår i storbyene. Utviklingen av kunnskapsprodukter er avhengig av at kunnskap og kompetanse kommuniseres og formidles gjennom personlige møter og dialog. Og byene konkurrerer om den beste kompetansen. Men det holder ikke å være en attraktiv by lenger. Det slår den amerikanske forskeren Richard Florida fast overfor Mandag Morgen. Verdens nye, kreative kraftsentre vokser frem uavhengig av by- eller landegrenser. Fremtidens dynamiske vekstområder går på tvers av landegrensene. De består av klynger av nærliggende og kosmopolitiske storbyer som i felleskap suger til seg investeringer og talenter.

I sin nye bok «Who’s your city», viser han at konkurransen om den globale eliten vil stå mellom de sterkeste megaregionene. Konkurransen skjer ikke lenger mellom landene, men mellom byene og megaregionen de inngår i. Dessuten er byen man bor i langt mer avgjørende for karrieremulighetene enn tidligere. «De yrker vi har tilgang til, de nettverk vi kan bygge opp for å styrke vår karriereutvikling, og folkene vi møter og gifter oss med, alt avhenger i stor grad av stedet vi velger å bo.» Florida er bekymret for de skandinaviske og nordeuropeiske kreative byene fordi de er for små og geografisk sett for isolerte.

Å knytte tette bånd til andre nordiske byer, vil bli avgjørende for Oslos fremtid, mener Florida. Det samme gjelder alle de skandinaviske og nordiske byene. De har de kreative talentene, de er flerspråklige og de har flere utdannelser, men de er ikke store nok til at det registres i den globale økonomien. «Å opptre mer som en super-region vil forandre på det. Det vil tiltrekke oppmerksomhet, investeringer og talenter fra resten av verden,» sier Florida. Han advarer Oslo og resten av Skandinavia mot de proteksjonistiske og nasjonalistiske tendensene til å stenge grensene mot utenlandsk innflytelse, hvis de skal lykkes i den globale, kreative økonomien.

Det nordiske perspektivet er ikke det som opptar Halvorsen i Oslo Teknopol. «Det er viktigere at Oslo-regionen skrus sammen fornuftig. Det betyr mer enn en nordisk overbygning. Med den massive satsingen på vei og bane rundt Oslo, binder vi nå sammen Oslo-regionen og vi får en Oslofjord-by med 1,7 millioner innbyggere. Vi vil fortsatt være den minste byregionen i OECD, men det begynner å bli en kritisk masse. Og det vil være en betydelig porsjon kompetanse og talent innefor denne regionen. Innenfor enkelte områder vil vi være helt i verdensklasse.»

Tekstboks

Oslo Innovation Week

Oslo Innovation Week har som hensikt å profilere Oslo både i Norge og i utlandet, og skal bidra til å synliggjøre Oslo som innovasjonsby, samt sette søkelyset på hvordan man best legger til rette for kunnskapsbasert innovasjon og verdiskaping.

Av ca 10.000 nyetableringer hvert år i hovedstadsregionen utvikler kun noen hundre seg til å bli vekstbedrifter med internasjonal konkurransekraft. Det er dette aktørene bak innovasjonsuken ønsker å gjøre noe med.

Innovasjonsuken samler aktører som First Tuesday, VentureLab, Seed Forum Norway, CONNECT Østlandet, Nydalen Startup, Forskningsparken i Oslo, Næringsetaten i Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, Oslo Teknopol, Senter for entreprenørskap/Universitetet i Oslo (UiO), Ungt Entreprenørskap Oslo, Ungforsk, VentureCup, Nordic American, American Chamber of Commerce (AmCham), First Lego League, Tekna og Birkeland Innovasjon.

Oslo Innovation Week 2006 avholdes i uke 42, fra 16. til 20. oktober.