Samfunn
Oslobudsjettet: Mer til skole og dyrere bussbilletter
Dette vil de rødgrønne i Oslo: Mer og dyrere kollektivtransport, mer hjemmebesøk fra helsesøster og styrking av skolebudsjettet.
Om en liten time – onsdag klokka 12.00 – legger byrådleder Raymond Johansen (Ap) fram det første egne budsjettet for Oslos rødgrønne byråd. Som kjent var brorparten av 2016-budsjettet allerede lagt av de borgerlige da Johansen & co overtok styre og stell i hovedstaden for et års tid siden.
Lekkasjene før budsjettet er stort sett av det »hyggelige slaget» – noe som er gjerne preger slike styrte lekkasjer:
Fart på boligbyggingen
Byrådslederen ønsker å bruke 70 millioner kroner over fire år på å skape større kapasitet i saksbehandlingen av byggesaker i Oslo, skriver Dagens Næringsliv.
Boligprisveksten har vært ekstrem i Oslo de siste årene, og byrådet håper større ressurser til saksbehandling kan bidra til økt boligbygging og dempet prisvekst.
– Vi ser nå resultatet av kombinasjon høy befolkningsvekst og lav reguleringstakt. Boligtilbudet er blitt mye mindre enn etterspørselen, og da øker prisen, sier Johansen til DN.
I Oslo-budsjettet for 2017 foreslår byrådet også å sette av 600 millioner kroner til strategiske tomtekjøp hvert år i årene 2017 til 2020, skriver avisa.
Økte billettpriser og flere avganger
Prisen på buss og trikk i hovedstaden ligger an til å bli 4-5 prosent i tillegg til den årlige prisjusteringen, skriver Aftenposten.
Pengene som økningen gir, skal gå til store prosjekter som ny sentrumstunnel for T-banen, Fornebubanen og innkjøp av nye trikker.
Til sammen dreier det seg om 150 millioner kroner i året i øremerkede investeringer, ifølge Aftenposten – som skriver at månedskort i størst mulig grad skal skjermes.
I tillegg vil byrådet øke antall avganger på buss og trikk i Oslo – særlig på kveldstid og i helgene, heter det.
– Vi venter på en beregning om hva som vil være riktig prisnivå på de ulike billettypene. Men i Oslopakke 3-forhandlingene var vi enige om at de som reiser ofte, i størst mulig grad skal vernes, sier samferdselsbyråd Lan Marie Nguyen Berg, til avisa.
Helsesøster kommer hjem
Stovner bydel, på eget initiativ, dro i gang pilotprosjektet «Nye mødre» i 2015, som innebærer hjemmebesøk fra helsestasjonen til nybakte foreldre. I Stovner bydel har hele 83 prosent takket ja til hjemmebesøk fra helsestasjonen. Byrådet setter av midler i budsjettet og utvider ordningen. I alt vil ni av femten bydeler i Oslo ha en slik ordning i løpet av 2017, skriver Dagsavisen.
– Forskningsresultatene på betydningen av hjemmebesøk hos gravide og småbarnsforeldre er overbevisende. De første leveåra er aller viktigst for utvikling og helse senere i livet. Hos barn ser man en positiv effekt på helse og skolegang ti, femten år senere, sier byråd for eldre-, helse- og sosiale tjenester i Oslo kommune, Inga Marte Thorkildsen (SV) til Dagsavisen.
Inga Marte Thorkildsen er overbevist om at hjemmebesøksordningen er veien å gå, og SV-byråden har som målsetting at alle hovedstadens 15 bydeler på sikt vil kunne tilby dette.
Styrker grunnskolen
I neste års Oslo-budsjett styrkes grunnskolen og videregående skole med i overkant av 136 millioner kroner. Kommunen tar en enda større del av elevkostnadene.
– I perioden 2011–15 betalte Høyre-byrådet bare 80 prosent av kostnaden for nye elever. Mangelfull finansiering av nye elever har gitt et kutt i skolen på totalt 116 millioner kroner i perioden 2011-15, sier byråd for oppvekst- og kunnskap, Tone Tellevik Dahl (Ap) til Dagsavisen.
Nylige artikler
Mye skrolling påvirker opplevelsen av arbeidsmiljøet
Politikerskapt mangel på ansatte i offentlig sektor
Slik leder du best når det gjelder som mest
Hver sjette tiendeklassing har et fravær som vekker bekymring
Innvandring til Norge tilbake på nivået fra 2019
Mest leste artikler
Tilsyns-Norge: Er vi i ferd med å kontrollere hverandre i senk?
Gyda Ellefsplass Olssen kåret til Årets forsvarskvinne 2026
Magne Lerø: Korrupsjonsforvirret Eva Joly med svingslag mot Økokrim
Kommunesammenslåinger reduserer byråkrati: Ny rapport fra Kommunekommisjonen
Robert Flataas om skolepolitikk i Norge: Behov for rammer og ressurser fremfor detaljstyring