Outsideren på norsk sokkel

Selskapet kan vise til de beste resultater når det gjelder drift, HMS og utvinningsgrad.

- Det har gått veldig bra. Ifølge Petoro er vi en av de få operatørene som har oppnådd produksjonsmålene så langt i 2003, sier Erik Haugane, sjef for Pertra AS.

Det er et utypisk oljeselskap han leder. Utsikten fra kontoret er ikke mot Randaberg, Tananger eller Stavanger slik de fleste andre norske oljesjefene har. Fra sitt hovedkvarter, som er en fløy i Gjensidige-bygget i Trondheim, ser Pertra-sjefen derimot ned mot det nedre havneområdet i trønderhovedstaden.

UTENFOR MILJØET

- Det er viktig at det finnes oljeselskap også utenfor Stavanger, ellers blir oljemiljøet for snevert, sier Haugane.

Selskapet er heller ikke med i oversikten over medlemsbedrifter i Oljeindustriens Landsforening (OLF), der 22 oljeselskap og 51 leverandørbedrifter for øvrig er med. Uteblivelsen er helt bevisst.

- OLF-medlemskap er ikke aktuelt fordi vi ønsket å starte med blanke ark og ikke arve systemer og tradisjonell tenkning. Det har vist seg å bære frukter. Den endring av fokus som nødvendigvis skjer når et lands petroleumsområder når produksjonstoppen, har skapt unødvendig forvirring og derav depressiv tenkning i det norske oljemiljø. Like lite som vi klokken 12 om dagen bekymrer oss for at solen kommer til å gå ned om kvelden, er det i dag helt galt å betrakte oljenæringen som en solnedgangsnæring. Vi ser tvert imot positivt på de neste 50 årene. De store oljeselskapene vil drive sine store felt videre i mange tiår og det kan også gjøres nye store funn. Som et supplement til dette vil små oljeselskap gi et vesentlig bidrag med å finne og utvikle en rekke mindre felt på norsk sokkel, sier han.

Pertra er heleid av seismikk- og produksjonsselskapet Petroleum Geo-Services (PGS), har 10 ansatte og omsetter for rundt 100 millioner kroner per ansatt. Pertra er det første oljeselskapet som har overtatt et felt i halefasen, den siste levetiden av et felt, med ambisjoner om å drive det videre.

Selskapet ble operatør på Varg 1. august 2002, der eierne, Statoil og operatøren Hydro, opprinnelig skulle stenge ned. Siden da har selskapet produsert mer enn 6,3 millioner fat olje med en verdi på 1,2 milliarder kroner - som ellers ikke ville blitt tatt opp. I løpet av 2003 vil selskapet ha en letebrønn og tre nye produksjonsbrønner på feltet. Oljeproduksjonen avsluttes trolig i 2005.

GROTTEKLATRER

Sjefen sjøl er oppvokst i Mo i Rana. Gjennom byens gruvedrift og mange omkringliggende grotter, ble interessen tidlig vekket for hva som skjuler seg under jorden. Han utdannet seg til geolog på Universitetet i Tromsø. I 1992 ble ansatt i PGS. Der fikk han blant annet to år i Singapore som sjef for forretningsutvikling i Asia, før han returnerte som rådgiver.

Så en dag gikk han til ledelsen i PGS og sa at tiden var moden for å starte et nytt lite oljeselskap. Frem til 2000 hadde norsk lovverk forbudt småselskap å delta på norsk sokkel. Nå var lovverket endret. Ledelsen diskuterte saken, Haugane fikk tommelen opp, og i slutten av 2001 så selskapet dagens lys. Snart to år etter kan han konkludere:

- Vi har demonstrert for norske myndigheter og for omverdenen at det innenfor norsk regelverk er fullt mulig for et lite selskap å være en meget kompetent aktør.

Så hvorfor har ikke flere småselskaper entret sokkelen? Haugane mener norske myndigheter bør gjøre noe. I dag kan ikke finansielle aktører delta, det begrenser muligheten for hvordan prosjektene kan finansieres. Myndighetene ønsket opprinnelig ikke finansiell spekulasjon på norske oljeressurser, og prioriterte selskaper med teknologisk know-how. Det var en riktig politikk før, men kanskje ikke nå, mener han.

Årsaken er at de store operatørene har hele verden som lekegrind. De veier sine prosjekter i en helt annen skala og leter ikke etter småfelt på 30-100 millioner fat. Skal det igangsettes mange nye prosjekter på sokkelen, så må det flere småselskaper til.

- Vil du egentlig ha flere konkurrenter?

- Det er så mange muligheter, og så mye å gjøre, at jeg ser det som en fordel med flere aktører. Og for norsk leverandørindustri ville små selskap utgjort en betydelig andel av virksomheten. Vi kjøper tjenester for 700-800 millioner kroner årlig. Tenk om vi hadde ganget det tallet med ti, sier han.

Norsk sokkel ved et veiskille
Petroleumsvirksomheten på norsk sokkel gir et betydelig bidrag til den norske verdiskapningen: I 2002 kom rundt en tredel av statens inntekter fra petroleumsindustrien, og den sto for i underkant av en femtedel av Norges bruttonasjonalprodukt (BNP). Rundt 240.000 mennesker var direkte eller indirekte sysselsatt av olje- og gassvirksomheten i 2002.

Samtidig står norsk sokkel ved et veiskille: Deler av norsk sokkel er blitt moden, produksjonen av olje er synkende og prognosene tilsier at både aktivitets- og investeringsnivået vil minke.
Kilde: OD