På lunsj: Etter påskekrimen

Elisabeth Roscher, førstestatsadvokat i Økokrim, har ledet flere av de kjente sakene; Roscher nevnes i samme åndedrag som Finance Credit og Ole Christian Bach. Gabler ligger vegg i vegg med både Økokrim og Tinghuset, og er nærmest som kantine å regne. Roscher kan menyen utenat, og bestiller kjapt en Chevre-salat.- Mine kolleger og jeg er alltid vár på hvem som sitter ved siden av oss. Det er mye vi snakker om som ikke egner seg for andres ører, smiler Roscher.Skurkene hun jakter på kan nemlig flotte seg på alskens restauranter.- Økonomiske forbrytere er ofte ressurssterke og flinke folk som blir respektert i sitt miljø og anerkjent av samfunnet. De er opptatt av sin status, selv om grådigheten driver dem til å begå kriminelle handlinger, sier Roscher.Likevel føler hun ikke noen stor personlig glede ved å ta rotta på dem.- Personlige tragedier følger ofte i kjølvannet av kriminalitet. Verst er det når barn er involvert.- Roscher forteller om utfordringer knyttet til ransakelser hjemme hos mistenkte forbrytere hvor det er viktig å komme overraskende på. Likevel strekker Roscher og hennes team seg langt for at barna skal slippe å se sine foreldre bli ydmyket, lagt i jern og kanskje ført bort i en politibil.- Overraskelsesmomentet er viktig. Hvis vi ikke har tid til å vente til barna har dratt hjemmefra, tar vi ofte med en kvinnelig betjent som blant annet har som oppgave å ta hånd om eller skjerme barna, forteller Roscher.Maten blir satt på bordet. Smeltet chevre på sprøstekt brød, blandet salat og valnøtter. Med sitt kjernesunne ansikt og kvikke blikk virker Roscher ganske fjernt fra den typiske etterforskeren i krimbøkene; alkoholisert, desillusjonert og ensom.- Den såkalte sporhunden i krimlitteraturen jobber som regel alene med drapssaker. I Økokrim jobber vi som regel i team. Etterforskning i større økonomisaker innebærer mye logistikk og koordinering; vi slår ofte til mange steder samtidig for å sikre bevis, også i utlandet. Dette krever nøye planlegging. Men også hos oss finnes etterforskere av sporhundtypen med sin helt egen teft og evne til å grave frem bevis og som jobber best alene. Roscher mener at krimforfatterne er flinke til å lage troverdige historier. Og akkurat som i bøkene hender det at svetten pipler og hjertet banker ekstra hardt i avgjørende faser. Mye skal klaffe og mye kan gå galt.- Jakten på Ole Christian Bach var en langvarig affære, men vi hang hakk i hæl på ham ganske lenge. Vi kjente bevegelsesmønsteret hans mellom Dubai, Oman, Norge og Sverige. Men den saken endte i en tragedie; han tok sitt eget liv.I likhet med en forfatter må politiet sette seg inn i hodet til forbryteren. De må vite hvordan vedkommende tenker for å kunne forutse neste trekk, særlig når de er på flukt. Og de må følge sporene.- Det er slett ikke uvanlig at kriminelle opererer med fryktelig mange telefoner, sier Roscher, og legger fra seg kniv og gaffel.Maten er god, men vanskelig å fortære på sivilisert vis. Den tykke brødskiva har blitt gjennomtrukket av olje før steking, og derfor hard som en skosåle. Men det er andre ting som virker mer frustrerende på Roscher og hennes kolleger. Med dagens teknologi går det raskt å flytte penger på tvers av landegrenser, å spore pengeflyten i ettertid går atskillig tregere. Det internasjonale samarbeidet fungerer dessverre langt fra optimalt og etterforskning i utlandet tar ofte veldig lang tid.- I mange skatteparadiser er det for eksempel vanskelig for politiet å få innsyn i selskapsstrukturer og bankkonti. Innenfor Europa er samarbeidet relativt godt utbygget, men i forhold til mange land er det fremdeles en lang vei å gå. Det er uheldig, fordi det skal ikke være lønnsomt å være kriminell. Det er et høyt prioritert mål å sikre verdier og inndra utbytte fra straffbare handlinger. Vi vil unngå at straffedømte lever fett etter soning.Bandittene har sine metoder for å skjule en råflott livsstil. De leier hus i stedet for å kjøpe det, registrerer biler på sine venner og betaler kontant.- Norge er et lite og oversiktlig land. Folk legger merke til mer enn man tror, og mange ringer til oss med tips, sier Roscher.- Det sies at misunnelsen er sterkere enn kjønnsdriften. Er det grunnen til at folk ønsker å ødelegge for folk som strør om seg?- Mange er bevisst den uheldige effekten økonomisk kriminalitet har på samfunnet. Både velferdsstaten og næringslivet er helt avhengig av at folk følger spillereglene. For tiden jobber jeg mye med saker om misbruk av offentlige støtteordninger - hvor det er stat og kommune som blir svindlet. Jeg tror det er betydelige mørketall når det gjelder kriminalitet på dette feltet, en kriminalitet som i sum utgjør en betydelig samfunnstrussel.Roscher sier at andre store utfordringer er konkurransekriminalitet og korrupsjon i offentlig sektor. Erfaringen viser også at uoversiktlige selskapskonstruksjoner, hyppige omdannelser og transaksjoner mellom nærstående selskaper kan gjøre det vanskelig å få grep om økonomisk kriminalitet i store selskaper Men selv de største og mektigste kan ikke føle seg trygge. Enron-Tyco- og Parmalat-sakene viser det. Men med tanke på å felle makteliten; Eva Joly ble i sin tid truet på livet, og måtte til enhver tid omgi seg med livvakter. Kunne Roscher tenke seg å leve på samme måte?- Jeg har ikke tenkt å gi opp jobben min på grunn av press fra andre, svarer Roscher, og avslutter:- I motsetning til vold og drap, som oftest skjer i affekt, er økonomisk kriminalitet som regel basert på en kalkulert risiko hvor man vurderer gevinstpotensial opp mot oppdagelsesrisikoen. Hvis vi klarer å avdekke kriminalitet og få domfelt noen, så vil det bidra til å sikre lovlydighet på våre områder ved at andre vil tenke seg om to ganger før de selv gjør noe ulovlig.DOMMENSom nabo til Tinghuset preges Gabler av advokatfiffen. Dessuten er det en del byråkrater og politikere som lusker ned hit når de trenger et avbrekk fra kantina. Ved første øyekast er Gabler stedet for de kresne; lokalet er stort og luftig, bordene er elegant dekket opp og betjeningen er ulastelig antrukket i svart uniform.Men, hvis salat Chevre Chaud er representativ kan Gabler forbedre lunsjen sin. I utgangspunktet er salaten grei. Her finner man grillet chevre, tomat, valnøtter, ruccola og oliven. Men osten er dandert på et brød som er umulig å spise, i alle fall på sivilisert vis. Man får ikke høl på skorpa med kniv og gaffel, og selve loffen er seig som en skosåle etter å ha blitt stekt i enorme mengder fett. Det eneste som duger er å holde skiva foran seg og angripe med skarpe tenner. Anbefales ikke hvis man vil fremstå som sofistikert og for på de andre ved bordet.Terningkast: 4