På lunsj med Sidsel: Erna Solberg - Blå dame, grønt fôr

Livvakten er allerede der når jeg kommer, diskret plassert i en sprekk i veggen, nesten usynlig. Vi finner et bord godt inne i lokalet, selv om det ikke blir regnet som livsfarlig å sitte ved vinduet. Et profesjonelt blikk sveiper over middelhavsrestauranten, Terra virker trygg, og det gis beskjed om at Solberg kan komme.- Jeg liker Terra, men vanligvis spiser jeg lunsj på Stortinget, sier Solberg idet hun lar kåpen falle.- Sist jeg spiste her, var i privat sammenheng. I den grad jeg går ut, er det andre som inviterer. Bortsett fra bistandsorganisasjonene. De kommer til meg for å få en kopp kaffe, humrer hun.Selv om Solberg sitter i utenrikskomiteen, er hun åpen for alle problemstillinger; hun er tross alt partileder. Men håpefulle lobbyister har ingen grunn til å gjøre seg for store forhåpninger med tanke på umiddelbare politiske reformer.- Når jeg har den type lunsj, nøyer jeg meg med å lytte. Jeg lover aldri noe.Solberg bestiller Cola Light og Cesar-salat, tar en bit av brødet som allerede er satt frem, og avslører at den tidligere posten som kommunalminister gjerne kunne vært en annen. Solberg skulle gjerne vært finansminister. Og apropos kvinnen som i dag har den posisjonen:- Jeg er overrasket over hvor bramfritt SV har forlatt sine løfter. De skammer seg sikkert, men det er ikke lett å se. Med tanke på unge mennesker, er det trist. De svekkes i troen på at det nytter å stemme når venstresiden så åpenbart reduserer politikk til retorikk. Det gir alle politikere diskreditt.Solberg understreker at hun liker Kristin Halvorsen som person, og kommer med en liten klagesang:- Media setter alt på spissen. Når alt blir tabloidisert tvinges det frem enkle svar.Men Solberg lar seg ikke tvinge. Aller minst av folk som truer henne på livet.- Gale mennesker vil man uansett støte på. Man kan ikke ta hensyn til det.Også kritikken fra egne rekker tar Solberg med ro, særlig fra ordføreren i Sandefjord som krever hennes avgang.- I etterkant har vi blitt beskyldt for å love for lite i valgkampen. Dessuten sa vi nei til samarbeid med FrP, og hadde ingen egen statsministerkandidat. Det hadde jo vært det samme som å si nei-takk til samarbeidsregjeringen, sier Solberg og gnager på brødet. Det er fristende å spørre om hun trøstespiser etter valgkampens nådeløse nederlag. Men hun sier:- Da jeg våknet dagen derpå, var det med en fandenivoldsk innstilling. Det var ikke så vanskelig å tape som jeg trodde, men det var en stor omstilling. Som statsråd er man ubestridt sjef. Man kan beordre folk. Å lede et parti er mer prosessorientert. Mine medarbeidere er selv folkevalgt og føler seg berettiget til å uttrykke motstand. Dessuten er det mange som jobber for oss på frivillig basis.Noen mener at Solberg kunne vært tøffere mot sine egne, og at hennes uforbeholdne støtte til daværende forsvarsminister Kristin Krohn Devold var en tabbe som kostet partiet mange velgere.- Omstillingen i Forsvaret var den største siden annen verdenskrig. Det sier seg selv at Devold ikke kunne gjennomføre uten å få fiender. Det utviklet seg til en ren heksejakt, hvor en stor del av kritikken var urimelig. Kristin hadde fått en vanskelig oppgave, og jeg så det som min oppgave å støtte henne, sier Solberg, og skyller munnen med Cola Light. På spørsmål svarer hun:- Jeg drikker aldri vin til lunsj, i alle fall ikke når jeg er på jobb. Men det hender jo at jeg får en flaske vin etter et foredrag. Det er svært nyttig ... Jeg er nok mye bedre til å drikke vin enn å diskutere den, smiler hun.Det blir mye av det i den lange oppkjørselen til neste valg. Høyre-folk over hele landet må motiveres på regelmessig basis, og det blir mange reisedager. I tillegg føler Solberg at hun må stille opp for media når de spør; velgerne må holdes varme på Høyres synspunkter. Derfor er det stort sett ektemannen som tar seg av middagen.- Han er god på alt som kan lages på 20 minutter, smiler Solberg, og avslører at hun selv er glad i å lage mat. Det kan komme godt med om neste valg går ad undas.- Jeg liker tanken på å starte for meg selv. Det ville blitt en restaurant med fransk landkjøkken. Minimalisme er ikke noe for meg.Hun ser over på Stortinget. Tiden har kommet for å fortsette den lange kampen for neste valg. Da kan vi trolig vente oss et Høyre som skuer med blide øyne på FrP, og en egen statsministerkandidat. Og det blir trolig Solberg.- Man vet aldri hva som skjer, men jeg regner med at jeg er statsministerkandidat i 2008.Solbergs dom:TerraStortingsgaten 2, OsloJeg liker den modernistiske stilen med store vinduer. Jeg er nysgjerrig på det som skjer utenfor, dessuten er det fint i tilfelle man har en kjedelig samtalepartner. Service er bra, men noe treg når det er mange mennesker. Klientellet er typisk organisasjons- og næringsliv. Siden jeg ofte spiser Cesar-salat, har jeg et godt sammenlikningsgrunnlag; denne var ikke fantastisk.Jeg gir terningkast: 4