På lunsj med Sidsel: Rune Bjerke – Rå lunsj

Vi befinner oss på House of Sushi i Karenslyst allé, stripa på Skøyen. Her vaker forretningsfolk når de trenger et avbrekk fra computeren. Og det er enkelt å ta en rast på denne restauranten. House of Sushi har en minimalistisk og lite påtrengende stil, maten blir servert raskt, og vinduene er store så man kan drømme seg bort i livet utenfor hvis samtalen skulle gå i stå. Men det er atmosfæren som teller mest for Bjerke:- Det første jeg legger merke til, er om jeg blir møtt av personalet; at jeg føler meg ønsket. Det verste er å føle seg lite velkommen og dum.Akkurat nå er det ingen fare for å bli oversett. Det er flere kelnere enn gjester i lokalet, for vi kommer godt etter det verste lunsjmaset. Synd, for Bjerke forteller:- Den beste bakgrunnslyden på en restaurant er støyen av mennesker som ler, mat som steker på kjøkkenet og klirrende tallerkener.Kleskoden på House of Sushi er uanstrengt elegant, og Bjerke glir godt inn i sin små-snobbete designerdress. Bjerke sier selv om sitt antrekk:- Jeg trives best i olabukser, men dette er et arbeidsantrekk. Mine medarbeidere har gitt beskjed om at jeg gjerne kan være litt formell i stilen. For meg handler det om å vise respekt for de jeg møter. Ikke alle forstår min uformelle kode.Det kommer fort frem at Bjerke er en mann av motsetninger. Kanskje det stammer fra barndommen? Han vokste opp med en kjent politiker til far, i en trangbodd blokk på Årvoll. Her delte lille Rune rom med søster Siri helt til han ble stor. Og selv om Rune har fulgt familiens sosialdemokratiske spor, er han i dag konsernsjef i et foretak med milliardoverskudd, et resultat av harde valg og store omkostninger. Karrierevalget er han strålende fornøyd med:- Det er faktisk minst like moro å skape som å fordele!Likevel, i sosialismens ånd vil Bjerke gjerne at vi skal dele maten. Verdensvant bestiller han en ønsket blanding av maki og sushi når kelneren dukker opp med blokka, men blikket hans er blottet for de unevnelige antydninger som en del andre forretningsmenn brisker seg med. På spørsmål svarer Bjerke:- Nei, jeg flørter ikke med kelnere. Man skal ha respekt for andres rolle, en kelner er proff. Jeg liker at de byr på seg selv, men det må være en naturlig rollefordeling.Ettertenksomt sier Bjerke:- Kanskje jeg flørter for lite, men jeg er i alle fall flink til å erte.MANGFOLDETS MANNVi betrakter kokken mens han tilbereder den japanske maten i baren, og Bjerke utbryter:- Tenk at vi ikke kjente til dette før. Etter at jeg oppdaget maten fra klodens spennende kulturer har jeg blitt hekta!Interesse for nye ideer som innebærer mangfold preger også Bjerke som leder. Bedriftskulturen han står i spissen for har høstet Hafslund en pris for «inkludering og mangfold».- Det hender at folk blir slitne, syke eller gjennomgår en krise. Det betyr ikke at de mister sin kompetanse. Jeg tror på å legge forholdene til rette for mennesker i en vanskelig situasjon; de kan jobbe redusert og kanskje hjemmefra. Jeg vil ikke tvinge noen til å bryte med arbeidslivet.Til gjengjeld er han for helse og fysisk fostring. Igjen ser han på treningssenteret over gaten og sier:- Hver mandag morgen klokken åtte møter jeg 50 ledere fra Hafslund for en times trim. I tillegg spinner jeg et par timer alene hver uke.At han foretrekker lett mat til lunsj, hjelper sikkert også på formen, og resultatet er imponerende. Det ryktes at Bjerke er så stolt over sitt nye slanke jeg at han veier seg i festlig lag.- Jeg konkurrerer med en tidligere byrådskollega med samme høyde og benbygning om vekt og midjemål. Den tynneste vinner en kasse med italiensk rødvin, gliser Bjerke seierssikkert.Når det er sagt, Bjerke avslører at han ikke forstår seg på vin utover om den er god eller ei.- Jeg skulle gjerne lært mer om vin, men tiden strekker ikke til.Heldigvis er ikke manglende kunnskap om de edle dråper et problem når Bjerke spiser lunsj med sine forretningsforbindelser. Da drikker han Farris. Om det fortrukne selskap over en matbit sier han:- Det er lett å være sammen med folk som har glimt i øyet, humor og ironi; jeg liker å le høyt. Ellers er jeg åpen. Det er absolutt ingen typer jeg unngår.Men nok er nok. Når lunsjen er over, liker Bjerke at ting går fort. At kelneren forstår det setter prikken over i-en på en god lunsjrestaurant.- Tid er den viktigste knapphetsfaktor. Det er ikke nok å sette maten på bordet. Kelneren må også følge opp når måltidet er ferdig, og sørge for at man slipper å vente på regningen. Det gir en god total-opplevelse, som jeg gjerne belønner med tips, avslutter han.Bjerke spiser lunsj på House of Sushi cirka en gang i måneden.Begrunnelse: Det ligger i nærheten av Hafslund, har hyggelig betjening, serverer god og lett mat, og er passe uformelt.House of Sushi,Karenslyst allé 16, OsloHer er det enkelt, men stilfullt interiør, og akkurat passe avstand mellombordene. Man kan føre en samtale, uten å føle seg bortkommen. Levende lys er litt uvanlig for en lunsj-restaurant, men det passer bra med årstiden.Maten er lett, men man blir mett - på en behagelig måte. Bakgrunnsmusikken gir en muzak-følelse, men den får meg samtidig til å slappe av.Jeg gir terningkast 5.Stamstedfaktor:Bjerkes dom: