På vei mot nye beitemarker?

Førsteamanuensis Svein Tuastad ved Universitetet i Stavanger har lenge vært opptatt av «Senterparti-effekten». Det er et faktum at mens Arbeiderpartiet og de to andre sentrumspartiene har falt kraftig i oppslutning de seneste årene, har Senterpartiet ikke bare holdt stand – partiet har vokst kraftig.

– Du kan jo kanskje si at «Senterpartiet er et særinteresseparti for nesten alle», sier Tuastad spøkefullt.

– Hva kjennetegner Senterpartiet?

– De har jo en helt ekstrem distriktsprofil.

– Og dette med at de nå ønsker å vokse i byene er jo nesten mot tyngdelovene. Jeg tror faktisk de er avhengige av å opprettholde en sentrum/periferi-konflikt, sier Tuastad.

– Men nå vokser de jo faktisk i byene også?

– Ja. Og det er svært interessant. Jeg tror noe av forklaringen er at de klarer å ta med seg sentrum/periferi-konflikten inn i byene også, sier statsviteren.

Sentum vs perifiri – i Oslo

Tuastad påpeker at Senterpartiet har to «akser» der de finner sin politikk og sine velgere. I tillegg til sentrum-periferi, så har partiet også vokst på konfliktlinjen «elite vs folk».

Ifølge Tuastad er det den økonomiske dimensjonen i senturm vs pereferi-aksen som er viktig i dag. Ikke den kulturelle, slik det var opprinnelig.

–I dag føler ikke distriktene seg underlegne byene. Men de vil ha likhet når det gjelder ressuser og tjenester. Det er der konfliktlinjene går i dag.

– Og dette er det lettere å spille på inne i byene også. Nei til nedleggelse fødestuer, nei til nedleggelse av Ullevål sykehus. Mer makt til bydelene. Det er sentrum vs periferi internt i storbyen, forklarer Tuastad.

At partiet i tillegg har en innarbeidet seg en god, gammeldags konservativ refleks mot endring, gjør også at mange føler seg hjemme i Seperpartiet, mener statsviteren.

Ifølge Svein Tuastad har Senterpartiet vært flinke til å spre sakene sine og de appellerer dermed bredere.

– De har utvidet sitt velgergrunnlag. De blir ikke oppfattet som «bare et bondeparti» lenger.