Pandemien utfordrer demokratiet, viser svensk forskning

Av 144 granskede land, har 95 innført smittebegrensningstiltak som bryter med demokratiske prinsipper, konkluderer rapporten fra forskningsinstituttet V-Dem.

– Pandemien er blitt brukt som en unnskyldning av myndigheter til å innføre tiltak som dytter land i en mindre demokratisk retning, sier professor Steffan I. Lindberg, som har ledet forskningsprosjektet, til nyhetsbyrået TT.

– Det dreier seg om innskrenkninger i pressefrihet, diskriminering mot minoriteter og begrensninger i forsamlingsfrihet, legger han til.

Kan bli varige

26 av landene har opphevet tiltak som bryter med demokratiske prinsipp. Lindberg er likevel bekymret for utviklingen.

– 69 land har fortsatt store brudd på internasjonale menneskerettighetsnormer. 18 av disse regnes som demokratier, sier han.

– Dette bør sees på som veldig alvorlig, understreker han.

Samfunnsforskeren trekker fram både Brasil og India som eksempler på demokratiske land, der unntakstilstand har redusert forsamlingsfrihet.

– Selvfølgelig finnes det legitime tiltak i en slik situasjon, men det er viktig at de er rettet mot den konkrete trusselen fra viruset og er tidsbegrenset, sier Lindberg.

– Forskning viser oss at dersom man innfører ubegrenset unntakstilstander, så har de en tendens til å vare i flere tiår. Det finnes gode historiske eksempler, som Israel etter 1967, Englands håndtering av Nord-Irland og USAs Patriot Act, understreker han.

Kritisk til forbud

Når det gjelder pressefrihet viser oversikten at flere land har pågrepet og bøtelagt journalister, bloggere og aktivister anklagd for å ha spredt feilinformasjon om viruset.

Lindberg innrømmer at det er viktig å få bukt med desinformasjon som kan være farlig, slik som konspirasjonsteorier om for eksempel vaksiner.

– Å stoppe slikt er viktig, men spørsmålet er om det burde skje ved å gi politikere mer makt til å innføre forbud, eller om det i stedet kan argumenteres mot og tilbakevises, sier Lindberg.

Han understreker at i både Polen og Ungarn har politikere fått mulighet til å avgjøre hva slags informasjon som regnes som skadelig for nasjonens interesser. Dette kan bidra til å begrense opposisjonens mulighet til å ytre seg, tror han.

Større trend

Tilbakeslaget for demokrati under pandemiperioden har ikke kommet helt overraskende på. Ifølge Lindberg er det del av en trend som har tiltatt de siste årene.

– I løpet av de siste ti årene har verden vært i en avdemokratiseringsprosess. Denne ble forsterket i 2019. Da ble antallet land som regnes som demokrati, en minoritet på verdensbasis, sier han.

– Det er ikke gitt at vi hele tiden beveger oss mot en mer demokratisk verden, understreker Lindberg.